Politisk islam

Politisk islam og muslimsk politikk Hva snakker vi om? Politikk i muslimske flertallsland Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) Religiøs legitimering av regimer og regimers politikk Tanken om at islam har et spesifikt sosialt og politisk budskap - islamismen

Islam som herskerlegitimering Offentlige bevis på fromhet Mahmud Abbas ber i moskeen Geistlige fatwaer som ryggdekning Muhammad al-Tantawi Mufti av Egypt

Er islam ”i seg selv” politisk? Historisk: Vokste fram ved makta, i motsetning til kristendommen Forskjellen kan overdrives: - Det islamske riket var aldri et teokrati - På kristen side: pavemakt og ”kristenrett” Et spesifikt styresett? sekularister mot islamister

Hvorfor politiseres religionen nå? Identitet: kulturell nasjonalisme ”I’m a Muslim and I’m proud!” Moral: ønske om å underlegge et samfunn i rask endring from disiplin

Objektivering av islam Islam har fått konkurranse: den er nå én av flere alternative trosretninger, livssyn og ideologier Islamismen innebærer betoning av islam som aktivt valg Islam som alternativ må beskrives: leder til objektivering

Nytt religiøst og politisk lederskap Islamismen: moderne utdanningselite tar over Egypt 1928: Det muslimske brorskap India/Pakistan 1941: Jamaat-e Islami Tyrkia1970/75: Milli Görüş Hasan al-Banna, skolelærer Abul A’la Mawdudi journalist, forfatter Necmettin Erbakan ingeniør

Nytt religiøst og politisk lederskap Shia-unntaket: geistlig-ledet islamisme Irak 1958: Hizb al-Da’wa Iran 1960-tallet: geistlig reformbevegelse Ayatollah Muhammad Baqir al-Sadr Ayatollah Morteza Motahhhari

Ulama - de lærde De geistliges rolle i 12er- Shia: Den skjulte imams representanter Hver troende må velge en ledende faqih (rettslærd geistlig) og følge hans rettledning Mojtahed - moqalled Marja’-e taqlid

Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini (1902-1989) Khomeinis nye teori: Den fremste rettslærde skal styre staten

Viktige skillelinjer Synet på jihad Synet på modernitet jihadi vs. legalistisk tendens Synet på modernitet ikhwani vs. salafi-tendens Sunni vs. Shi’a

Former for jihad Indre kamp mot onde impulser i en selv Åndskamp for religionens sak i samfunnet Militær kamp mot religionens fiender NB: jihad er et honnørord som også brukes relativt vidt om ”innsats for en god sak” Eksempel: i Iran etter krigen mot Irak jehad-e sazandegi: ”gjenoppbyggings-jihad”

Former for militær jihad 1. Motstand mot (ikke-muslimsk) okkupasjon (Palestina, Tsjetsjenia) 2. Revolusjonær jihad mot ”frafalne” herskere (Gama’a Islamiyya Egypt 90-tallet, GIA/GSPC Algerie) 3. Internasjonal terror mot vesten og vestvennlige regimer (al-Qaida)

Islamismen som indremisjon Mål: å vekke ”vanemuslimer” til å leve som eksempler etter Profetens forbilde Forkynnelse Sosialt arbeid Økonomisk aktivitet Politisk arbeid

”Forkynnere, ikke dommere” Hasan al-Hudaybi, 1969: Du’a la quda Forsvar for en moderat linje mot den gryende jihadi-tendensen Det muslimske brorskaps kritiske respons på Sayyid Qutb, Ma’alim fi al-tariq, 1964 (på norsk: Milepæler, 2004)

Forholdet til modernitet Ikhwan- tendens mot salafi-tendens Det muslimske brorskap (al-ikhwan al-muslimun): Ektefødt barn av islamsk modernisme (Afghani/Abduh), opptatt av sosial, økonomisk og politisk utvikling Salafiyya-grupper: Knyttet til førmoderne, til dels antimoderne, reformtenkning (som Muhammad ibn Abd al-Wahhab) Primært opptatt av å fordømme ethvert avvik fra det som ses som sann islamsk praksis fra Profetens tid. Sterkt sosialt konservative.

Ulike syn på politisk makt Saudi-Arabia som salafi-stat: sultanen styrer ulama legitimerer Det muslimske brorskap: folket er kilden til politisk makt islamsk styre må være parlamentarisk demokrati Shaykh Abd al-Aziz Al al-Shaykh Mufti av Saudi-Arabia Muhammad Mahdi Akif Leder for Det muslimske brorskap, Egypt

For demokrati i Midtøsten Islamistene påvirker politikken i demokratisk retning: Mobilisering til deltakelse Kamp for frie valg og maktrotasjon Innvending: Shari’a vs. demokratiet

Hvem styrer når Gud skal styre? Sharia Folket Ulama Lovverk Imam, president (utøvende makt) Majlis al-shura (parlament)

Kvinnene: mødre og velgere Islamistenes holdning til kvinners posisjon i samfunnet er preget av patriarkalske oppfatninger Den gode (og velutdannede) mor (Nesten) fulle politiske rettigheter Behovet for anstendighet og beskyttelse Mannen som familiens overhode Men også: en ny islamsk kvinnerolle i emning