Trollheimen LVO Innerdalen LVO Svartåmoen NR Minilldalsmyrene NR

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Senter for Velferdsteknologi
Advertisements

SNØSCOOTERLØYPER FORSØKSORDNING. Bakgrunn • Strategisk næringsplan vedtatt 2012 – ønsker snøscooterløyper. • MD inviterte til deltakelse i forsøksordning.
VERNEOMRÅDENE I HOLTÅLEN KOMMUNE FORVALTNING PÅ / AV STATSALLMENNING.
Vernekategoriene Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI
Verneområdene i Forollhogna – muligheter og utfordringer sett fra et lokalt ståsted. Erling Aas-Eng, Vingelen Utvikling ,
Nasjonal status med lokale muligheter
Østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Fritidsboligenes betydning for lokaløkonomien Birgitta Ericsson Fylkesdelplan.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Sikring av friluftslivsområder Seniorrådgiver Morten Thaulow Molde, 17 juni 2011.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Planbestemmelser.
Kommunestyret i Sirdal 15 mars Verneområdeforvalter Guro Sødergren
Forvaltningsplan for Rohkunborri nasjonalpark
Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren …ikke alltid like lett å velge forvaltningstiltak.
Nasjonalparksenter –informasjon, naturveiledning og verdiskaping i verneområdene Kirsten Thyrum, DN.
Forvaltning av Forollhogna. Den grønne nasjonalparken Stort, sammenhengende, og i det vesentlige urørt fjellområde. Plante- og dyreliv. Villrein. Kulturminner.
Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
Forvaltning og skjøtsel av kulturlandskapet
Faglig forum kunnskapsbehov pr : 1.Verdifulle og sårbare områder ”…. Et første skritt i denne retningen vil være et eget prosjekt som sammenstiller.
Utviklingsavdelinga KU i praksis - slik gjorde vi det Vurdering og sortering av innspill i arbeidet med arealdelen for Ål kommune Berit Heitmann.
Aktørenes roller i planprosessene
Foredrag på vårsamling Heia den 12. april Bakgrunn Utviklingen fra 1994 til i dag 1994: 8 st 8 stillinger direkte knyttet til skogbruk 2013: 6 stillinger.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Universell utforming i Mandal
Markaloven og Maridalen Fem fylker – 19 kommuner 310 km2 i Oslo 850 km2 i Akershus 325 km2 i Buskerud 210 km2 i Oppland 5 km2 i Østfold Til sammen 1700.
Startet ca 20. november 2010 Har pr i dag ( ) 350 medlemmer 5 bedriftshyttemedlemmer 17 bedriftssamarbeidspartnere.
Lier kommune Skog, strand og byråkrati – hvordan gjøre gode intensjoner til god politikk? Hvordan Lier kommune forsøker å møte utfordringene i regionen.
Gjess Kalnes Arter Hekkebestander Østfoldkysten.
1 Alarmer til demente personer Pilotprosjekt Nasjonalt program for leverandørutvikling Dialogkonferanse 11 jan 2011 Bergen Spes rådgiver Per Waardal USHT.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Forslag til forvaltningsplan for Fulufjellet nasjonalpark
FRILUFTSLIV FRA Naturopplevelser for livet.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Bruk og vern i Beiarn Trine-Marie Fjeldstad, Trygve Snøtun Beiarn, 11. juni 2012 Foto: Peter Hamlin.
KIF-planens innhold og formål Innspill til Handlingsprogram Kommuneplan Kunnskapsgrunnlag Kartvedlegg Vedlegg fra Asker Idrettsråd Strategier, mål og.
Sesjon Stisatsing Anne-Mari Planke, DNT og Morten Dåsnes, FL Presentasjon stisatsing Ivaretaking av sti i kommunal planlegging, Kristin Nordli,
Utvalde kulturlandskap i Jordbruket. Erfaringer, utfordringer og resultater fra fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal. Nettverkssamling Lista
Presentasjon kompetanse- samling 7.-8.april 2016.
FREDRIKSTAD KOMMUNE Digitale reguleringsplaner Per Henning Bjerva.
Naturmangfoldloven 1Interessekonflikter i skog Naturmangfoldloven.
Klima- og miljødepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Klima- og miljødepartementet Øivind Dannevig Oppdal, 1. desember 2015 Sammen på den smale.
Skilting i UKL – utfordringer i områder med flere statuser Karoline Finstad Vold FM Hedmark.
REGIONAL PLAN Forollhogna Villreinområde Fylkeskommunenes oppfølging - Forvaltning og Verdiskaping. Årskonferanse – Dalsbygda samfunnshus 6. nov
Stien som den grønne tråd Bo Lindblad Aktivitetskoordinator Øyer kommune.
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre Forollhognakonferansen 29.
Utvalgte kulturland- skap og Naturbase. Miljødirektoratet arbeider med en omlegging av datasettet «Helhetlige kulturlandskap» De Utvalgte kulturlandskapene.
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER Fylkesskogmester Trond Rian (Noe tilpasset / justert versjon av et foredrag av juridisk.
Velkommen til folkemøte
Hvem er vi og hvilke utfordringer har vi?
Workshop – tema for beitebruksplan
Fra hovedvei til drømmefisken
Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Forvaltningsplaner og andre planer
Gjermund Andersen, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015.
Massehåndtering og kulturminner
Lisensjakt på ulv Hva tenker grunneierne?
FRINI Samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner med aktivitet i Nittedal kommune Organisasjonene er tilsluttet Norsk Friluftsliv Samarbeidsavtale med.
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Storfe som alternativ til sau
Juristsamling - Ålesund
Nasjonal ramme for vindkraft
Gjennomføring - metode
Minst i Oppland Areal: 459km² Folketal: 1351 (per 4. kvartal 2016)
Frogn kommune har i tre avgrensede områder som er definert som hensynsone friluftsliv: Seierstenmarka, Sørmarka (fra Røys og mot Hvitsten) og Fuglesangåsen.
Utskrift av presentasjonen:

Trollheimen LVO Innerdalen LVO Svartåmoen NR Minilldalsmyrene NR 1250 km 2, 6 kommuner, 2 fylker Fjell, skog og myr – stor variasjon i naturtyper og dermed også arter. Ligger i høyder fra 250 – 1850 m.o.h.

Besøksstrategi for verneområdene i Trollheimen Gi mulighet for økt opplevelsesmessig og økonomisk verdiskaping – ved å balansere bruk med verneverdier og sårbare arter Forut for arbeidet med forvaltningsplanen laget VO-styret en enkel besøksplan som beskrev eksisterende områdebruk. Forut for godkjenning av forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen ba VO-styret, etter oppfordring fra Miljødirektoratet, om at kommunene og faglig rådgivende utvalg samlet seg om noen Hovedinnfallsporter som kunne utvikles mer enn andre framover. Dette viste seg å være vanskelig, og konklusjonen ble nok at hver kommune skal prioritere og utvikle en hovedinnfallsport hver noe mer enn de øvrige innfallsportene – eller ikke utvikle en framfor andre.. NÅ skal vi gå grundigere inn i dette og ønsker deltakelse fra lokalsamfunnene – både for å få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om brukergruppene og områdebruken, og for å få innspill om hvilken bruk som er ønsket framover. Fra kommunene er det viktig å få innspill på områdebruken utenfor – antall hytter, skiløype nett osv. I tillegg er det viktig at kommunen ønsker noe, er en part i utviklingen i sin kommune. Besøksstrategien legger opp til at dagens og ønsket bruk er balansert med verneverdier og sårbare arter.

Hvilken bruk har vi og hva ønsker vi. Hvem er brukerne Hvilken bruk har vi og hva ønsker vi ? Hvem er brukerne ? - brukerundersøkelser Brukerkonflikter ? - ulike bruker behov Brukerundersøkelser med utplasserte kasser, tellere og en større digital undersøkelse Questback etter endt sesong. Sommersesong / vintersesong Bruken av veier i området og i randsonen Salg av fiskekort og jaktkort Antall hytter og planlagt utvikling med hytter i randsonen. Dagens tilrettelegging i randsonen og planlagt tilrettelegging Brukergrupper – besøkende / fastboende/ hytteboere / reindrift/ sauenæringen ……

Reindrift / Beitebruk - Friluftsliv Rein i senvinter/vår til senhøst/tidlig vinter – utfordrende forhold for reindrifta – Trollheimsloven – private avtaler og ekspropriert beiterett En håndfull aktive seterdrifter med melkeprod + mye sau, noe storfe – ønsker mer! Friluftsliv – store deler av området med merkede stier – mange plasser slik som på bildet her, men også i svært brede i mye brukte og våte områder.

Jordbruk / Reindrift - Oversikt over bruk - Muligheter og restriksjoner - Hund - regelverk og informasjon - sambruk av bruer og stier … hvem eier og tilrettelegger Her har jeg hatt innspill til kommunene om antall beitedyr og områder som brukes. Hytter og plan for videre utbygging i nærområdene til Trollheimen og Innerdalen

Merkede stier og turisthytter Ønsker framover ? Behov for utbedringer / omlegging ….? Områder uten merking er svært verdifulle å bevare framover

Tilrettelegging for friluftsliv - Ønsket utvikling / plan Tilrettelegging for friluftsliv - Ønsket utvikling / plan ? - Krav til behandling - Tillatelse fra VO styret - Grunneiers tillatelse - Skjøtselstiltak - Friluftsloven Eks skiløyper og merkede stier – grunneiere som nekter Etablering av skiløype / sti - krav til behandling Bru på sti / skiløype - krav til behandling Ønsker vi bedre stier ? Har vi behov for avklaring om hvem som eier og vedlikeholder merking og bruer?

Utsiktspunkt / startpunkt / informasjonspunkt

Kulturminner - hva skal sjekkes ut - hvem har ansvar - prioriterte oppgaver - formidlingsprosjekt Hva sier lovverket om hvordan dette skal skje, og hvordan vil myndigheten at dette skal gjøres.

Veien hit ……. - og videre Muligheter Samhandling Mulighetsrommet ? Ønsker kommunen å nytte seg av muligheten som ligger i den nasjonale satsingen på besøksforvaltning og den nye merkevarestrategien ? Tilretteleggingsprosjekt Informasjonstiltak Dialog med kommunene for å se forvaltningen samordnet …. Tidkrevende prosess som er viktig