Kommunenes pensjonskostnader – drivkrefter, framtidsutsikter og kommunes valg Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av Audun Gleinsvik, ECON Caspar Holter jr., Pensjon & Finans Tone Midtsundstad, FAFO
Problemstillingen ”Vurdering av hvilke organisatoriske og forvaltningsmessige løsninger som på lang sikt gir de laveste pensjonskostnadene for kommunesektoren”. Prosjektet omfatter: Scenarier for tilbudssiden (hva betyr dette for kommunene som kjøpere av pensjonstjenester?) Hvordan bør kommunene dekke sine pensjonsforpliktelser i de ulike scenariene?
Markedet for forsikring av tjenestepensjon Høy konsentrasjon Betydelige etableringshindre Stordriftsfordeler Likevel hard konkurranse i dag Men fare for svak konkurranse i framtida Sannsynlig med store endringer i rammebetingelser framover Pensjonskommisjon: Press på offentlig tjenestepensjon? Kanskje åpning for interkommunale pensjonskasser og regulering av livselskaper og pensjonskasser
Virkning av omdanning av KLP Alternativene: Gjensidig selskap med grunnfondskapital Med eller uten etterinnkallingsrett Bedre enn dagens KLP: Kundene slipper å binde kapital Aksjeselskap (ASA) Bedre for kundene: Trolig lavere kapitalkostnader enn alt. 1 Risiko: Fusjon/oppkjøp, men myndighetene vil trolig si nei
Etablering av monopol Usikkert om dette lar seg gjøre Neppe mulig å utkonkurrere alle andre i fri konkurranse Usikkert om det er lovlig å bruke tariffavtalene Monopoler er vanligvis lite effektive Noe ekstra stordriftsfordeler kan utnyttes Men KLP har allerede 66 prosent av produksjonen Konklusjon: Risikoen for lav effektivitet i monopolet gjør alternativet lite attraktivt for kommunene
Hvordan velge leverandør? Vanskelig Ekstraregninger kan komme i ettertid Forskjeller i premie kan skyldes forskjeller i oppsparingsprofil ”innsparing” kan i realiteten være utsettelse HTA 2004 ga endringer som gjør markedet mer gjennomsiktig Forskjellen mellom dyreste og billigste leverandør kan utgjøre opptil 10% av premien