Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prosjektleder, Standard Norge Funka Nu tilgjengelighetsdager 2011
Advertisements

Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
Standardisering for å forenkle utveksling av studenter i Europa
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Web Accessibility Initiativ Eller universell utforming
Rettsregler vedrørende Internett og betydningen for informasjonsfriheten Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Jus som ramme for beslutningssystemer i forvaltningen Aktøranalyse og systemavgrensing Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
8 Mål og strategier Påstandene:
Hva trenger vi i smittevernarbeidet i sykehuset ? SHE dag L. Holst-Larsen Smittevernlege Helse Fonna HF.
Masteroppgaver høsten 2009 Odd Aurmo, OMS/IFI
Brukerforum Vigdis Heimly, SSP, strategi Av Vigdis Heimly.
Standardisering – hvorfor det?
Innledning om HTML IT20 oktober Bakgrunn Konseptet WWW ble født i 1983 i CERN, Geneve Opphavsmann: Tim Berners-Lee, MIT Spre informasjon uavhengig.
Elektronisk faktura i offentlig sektor - slik det ser ut akkurat nå e2b Forum Ole Willy Sandbekk Avdeling for IKT og fornying, FAD.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
IKT-arkitektur og styringsmodeller: mellom politikk og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Innsynsrettigheter som forutsetning for demokratisk deltakelse Dag Wiese Schartum, AFIN.
PKI – Norge Gruppe 3  Thorstein  Rune  Kjersti  Rasmus.
Introduksjon til DRI3010 Rettslig styring av IKT i offentlig forvaltning Dag Wiese Schartum.
Masteroppgaver våren 2009 Odd Aurmo, OMS/IFI
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Dag Wiese Schartum, AFIN
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Krav til sikring av personopplysninger
IKT-politikk som del av forvaltningspolitikken i staten
Om forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Ad. oppsummering av FINF4001
Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Forvaltningspolitikk og Digital agenda for Norge (Meld. St
Helse miljø og sikkerhet
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Oversikt over lovgivning med stor betydning for digital forvaltning
Samarbeidsgruppemøte 5.november 2015 SAK: 5 Status veikartarbeidet
Samarbeidsgruppemøte 5. november 2015
I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag
FINF4012 Digital forvaltning: Regulering, utvikling og bruk av IKT Oppsummering Dag Wiese Schartum.
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Faglig arena Arkivverket
Standardisering – hvorfor det?
Standardisering – hvorfor det?
Standardisering – hvorfor det?
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken
Oversikt over lovgivning med stor betydning for digital forvaltning
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Rammer og føringer Det offentlige i Norge kjøper inn varer.
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken Dag Wiese Schartum

Hva er en standard? En standard er – generelt sett – en felles oppfatning av hvordan noe skal løses, og som (gjerne) kommer til uttrykk i normerende dokumenter (i form av spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger) Standard definisjon av «standard» ”Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng.” (NS-EN 45020:2006, pkt. 3.2) … og standardisering er følgelig den prosessen som fører frem til en standard

Hvem fastsetter standarder? Standardiseringsorganisasjoner på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå Eks.:, internasjonalt: The International Organization for Standardization (ISO), Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE), og he World Wide Web Consortium (W3C) Eks.: regional: The the European Committee for Standardization (CEN) Eks.: nasjonalt: Standard Norge, British Standards mv. Offentlige myndigheter, jf. Standardiseringsrådet (nedenfor) «Faktiske standarder», dvs. spesifikasjoner som aksepteres av eller påtvinges et flertall brukere, f.eks. MS Windows produkter

Hvordan fastsettes standarder? De ulike standardiseringsorganisasjonene har gjerne egne regler som fastsetter krav til standardiseringsprosessen Tre sentrale prinsipper for standardiseringsarbeidet i Standard Norge Åpenhet Alle berørte interesseparter som bedrifter, myndigheter, forbrukere, forskningsinstitusjoner og arbeidstakere kan delta i standardiseringsarbeidet. Frivillighet Standardiseringsarbeidet er basert på frivillig deltakelse fra de berørte parter. Selve arbeidet foregår etter regler og retningslinjer som alle må følge. Konsensus Standarder skal utarbeides med det som mål å komme fram til størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet.

Forvaltningsstandarder IT-standardforskriften § 2 boksav b: «forvaltningsstandard: standard gitt av en relevant myndighet om at gitt standard skal legges til grunn for hele eller større deler av forvaltningen» Vi kan skjelne mellom Pålagte standarder i IT-standardforskriften I annen lov eller forskrift (arkivlova, eForvaltningsforskriften) i hht instruks Anbefalte standarder, jf. Referansekatalogen

Hvordan får (forvaltnings)standarder effekt? Er ofte frivillig å bruke Instrukser kan være listet opp som anbefalte (jf. Referansekatalogen, herunder ELMER rettet mot innbyggere) Det kan gis instruks om at en standard skal følges (jf. Digitaliseringsrundskrivet, avsnitt 2.3: «På områder som ikke dekkes av de obligatoriske standardene, bør virksomheten benytte de anbefalte standardene.» Lover og forskrifter mv kan uformelt vise til standarder som eksempel på hva som er tilfredsstillende etterlevelse av lovkrav mv. Lov, forskrift mv. kan uttrykkelig fastsette at en standard skal gjelde Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)- løsninger, § 4: Krav til at nettløsninger skal samsvare med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 eForvaltningsforskriften § 15 annet ledd: Virksomheten ha internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder Arkivforskriften § 2-9: Krav til bruk av Norsk arkivstandard (NOARK)

IT-standardforskriften Hovedinnhold Obligatoriske standarder for tekstdokumenter på offentlige nettsider (§ 4) tekstdokumenter som vedlegg til e-post (§ 5) multimediainnhold på offentlige nettsider (§ 6) utforming av næringslivsskjema på offentlige nettsider (§ 7) for tegnsett ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere og næringsliv (§ 8) Krav til tegnsett i interne systemer (§ 9) elektronisk faktura og kreditnota (§ 10)

Standardiseringsrådet § 3 Standardiseringsrådet Standardiseringsrådet er et rådgivende organ for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og består av representanter fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Standardiseringsrådet har en rolle som tilrettelegger og pådriver for systematisk bruk av IT-standarder mellom og i forvaltningen. Standardiseringsrådet skal gi anbefaling til Difi om hvilke IT-standarder som bør legges til grunn i forvaltningen. Standardiseringsrådet skal primært beskjeftige seg med standarder som har relevans for en stor bredde av offentlige aktører. Forslag til standarder skal publiseres på internettsiden til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og skal være tilgjengelig på www.standard.difi.no.

Hovedtrinnene ved fastsettelse av forvaltningsstandarder Diskusjon Forankring Anbefaling Behandlig i Difi Hva gir størst samordningseffekt? Kommer an på: Forprosjekt Vurdering av konkrete forslag Forslag til standard Bl.a. høring og beslutning I Difi eller regjeringen Alle kan foreslå

Bruksområder i Referansekatalogen Anbefalte standarder: Termlosen (Utgis av Språkrådet. Gir grunnleggende innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid) Standard for begrepsbeskrivelser v. 1.0. Standard for begrepskoordinering v. 1.0. Arkivstandarder Protokoller for grunnleggende datakommunikasjon Begrepsanalyse og definisjonsarbeid Publisering av multimediainnhold på offentlige nettsider Beskrivelse av datasett og datakataloger Publisering av tekstdokumenter Bruk av PKI med og i offentlig sektor Sikre kommunikasjonskanaler (VPN) E-bøker (store dokumenter) Skjema på offentlige nettsider Elektronisk handel (E-handel) Standardavtaler i offentlig sektor Helse - referansekatalogen for e-helse Tegnsett Internkontroll/ styringssystem/ ledelsessystem for informasjons- sikkerhet Tilgjengelighet (universell utforming) Utveksling av tekstdokumenter Nettleserbaserte tjenester Videokonferanse

Strukturen i Standard for begrepsbeskrivelser v. 1.0. Obligatoriske elementer: Identifikator Anbefalt term Definisjon Kilde Fagområde Gyldig fra Ansvarlig virksomhet: Språk Klassifikasjon Version Anbefalte utvidelser Relaterte begreper Kommentar