Hvorfor ikke satse på helse? Hva vet vi, og hva kan vi gjøre? 5.12.14 Seniorrådgiver Michael de Vibe Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Seksjon for kvalitetsutvikling mfd@kunnskapssenteret.no

‘Psykisk helse er evnen til å utsette oss for livet’ Helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet, WHO 1948 ‘Psykisk helse er evnen til å utsette oss for livet’ Peter F. Hjort ’Helse er i glede å få vie seg til sine livsoppgaver’ Hans-Georg Gadamer

Helse Salutogent perspektiv: Patogent perspektiv: Frisk/syk dikotomi Skapes av helsefremmende holdninger og handlinger Ikke ved å forebygge og behandle sykdom Salutogent perspektiv: Uhelse Helse Patogent perspektiv: Frisk/syk dikotomi Helse og sykdom ulike prosesser Frisk For helse er designet patogenese, mens det burde være salutogenese. Skape tillit til at vekst og utvikling er mulig. Syk

Effekt av nærværstrening på helse og sykdom hos kroniske astmatikere, RCT, Pbert, Thorax 2012 Astma rel. livskvalitet etter 1 år d=.66 (CI .30-1.03) Aktivitetsbegrensning d = .66 (.22-1.10) Symtomer d = .63 (.22-1.04) Følelsesmessig funksjon d = .81 (.30-1.33) Omgivelsesforhold d = .51 (.05-.97) Lungefunksjonstester uforandret

Salutogen vektlegging Patogen vektlegging Historie og erfaring Spenning og stress helsebringende Motstandsressurser Aktiv tilpasning Diagnose Stress sykdomsskapende Risikofaktorer Rett behandling for rett diagnose Salutogen handler om addisjon, patogen om subtraksjon Vår historie og erfaring utvikler vår identitet. Det å få fortelle om hvordan vi har mestret bevisstgjør egne ressurser Stress og lidelse er allestedsnærværende. Heterostase, dvs mangel på balanse, er normaltilstand, og stress faktorer er naturlige stimuli som er potiensielt helsefremmende. Skaper behov for endring, først kognitivt og så atferdssmessig og sosialt, Selvregulering er nøkkelen Homeostase, balanse, er unngåelse av stressfaktorer og risikofaktorer og kjennetegner patogenesen, og blir lett et nevrotisk fenomen. Skiller mellom spenning og stress. Stress er spenning som ikke blir løst på en god måte. Fordrer at spenning aksepteres og rekontruksjon, og ikke bare tilpasning, skjer. Nøkkel for aktiv tilpasning er holdninger av ubetinget aksept, ekthet og empati som stimulerer til vekst og utvikling.

Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Hele personen: Jeg-styrt – Mine talenter, muligheter, motivasjon, håp, drømmer: vennskap, relasjoner, ansvar, likeverd Hva er viktig for deg? Diagnoser, svikt, begrensninger – terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt… Hva er i veien med deg?

Helsefremmende effekt av Mindfulness Salutogenese (fremme helse) gjennom: Forståelighet Håndterbarhet Mening/tilhørighet Mindfulness styrker denne prosessen (Weissbecker I. 2002 ) Forståelighet – Blir kjent med meg selv Håndterbarhet – Kan handle ut fra meg selv Mening – Jeg skaper mitt liv og kan ta ansvar for det

Den menneskelige utfordring Utvikle et sterkt selv som kan fungere godt i verden Forstå oss selv og forsone oss med eksistensens grunnvilkår

Hvem er jeg? Er jeg min kropp? Er jeg mine tanker? Er jeg mine følelser? Er jeg mine roller? Er jeg noe mer enn dette?

Ferruci P: Bli den du er (1982) Hvem er jeg? Tanker Følelser Væren Kropp Roller Sanseinntrykk Ferruci P: Bli den du er (1982)

Resultater av å trene nærvær Anerkjenne det som er Tillate det som var subjekt, ”min smerte”, å bli objekt Erfare at jeg er mer enn smerten Erfare mitt vesen/eksistens

Hvordan virker det? Kognisjon Følelser Atferd Oppmerksomhetsregulering Desentrering/metakognitiv innsikt Endret perspektiv på selvet Følelser Regulering av følelser Vennlighet/romslighet/”self-compassion” Atferd Bevisst og verdiforankret handling (vs autopilot) Hvilke prosesser er det så snakk om? Hva er det som gjør at det å øve på vennlig nærvær virker helsebringende? Her er en oversikt over sentrale mekanismer som kan tenkes å være involvert: Evnen til å samle oppmerksomheten, En annet viktig prosess er det å innse at en ikke trenger å tro på alt en tenker. Gjennom å øve på nærvær kan en også få en mer romslig holdning til seg selv, mindre styrt av krav om at det skal være på en bestemt måte. Fremmer en åpnere måte å være i verden på, mer orientert mot sansning enn det å være fanget i historier om en selv. Det å akseptere egne opplevelser er videre en måte å regulere følelser på. Det er et alternativ til å skulle undertrykke, fjerne eller endre det en opplever – og forskning viser at når vi klarer å la følelser komme og gå på naturlig vis så blir de mindre forstyrrende – og kan hjelpe oss til å la oss informerer av dem, uten å være styrt av dem. En annen mulig virksom mekanisme i mindfulness-praksis er det å være vennlig med seg selv. Mens selvkritikk og strenge, rigide krav er forbundet med stress og økt risiko for psykisk lidelse, er det å ha en medfølende og romslig holdning til seg selv knyttet til bedre livskvalitet og funksjon. Et siste moment er hvordan vi handler. Mindfulness er det motsatte av vane og autopilot. En virksom faktor kan altså være det at folk blir mer bevisste på egne valg og handlinger – og på den måte kan klare å stoppe og bringe egen atferd i tråd med de verdier de har.