Mikroøkonomi og makroøkonomi I mikroøkonomien ser vi på hvordan enkeltaktører tar beslutninger, og hvordan beslutningene påvirker hverandre. I makroøkonomien ser vi på hvordan økonomien som helhet fungerer, for eksempel økonomisk vekst, virkninger av rente- og valutaendringer og inflasjon.

Det økonomiske kretsløpet En moderne økonomi er svært omfattende og komplisert. For å få en oversikt er det nyttig å dele økonomien inn i tre hovedmarkeder; produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet (se neste lysbilde).

Konjunkturer og vekst Veksten i BNP kalles gjerne økonomisk vekst.

Konjunkturer og vekst Sammenligner vi BNP med en glattet kurve (som viser gjennomsnittlig vekst over en periode) får vi trend-BNP. Svingninger rundt trenden kalles konjunktursvingninger. Når BNP ligger over trend har vi høykonjunktur. Når BNP ligger under trend har vi lavkonjunktur. Se neste lysbilde for figur

Konjunkturer og vekst

Hva ligger bak økonomisk vekst? Økonomisk vekst, dvs. langsiktig vekst i BNP, skyldes bedre teknologi, mer realkapital og mer kvalifisert arbeidskraft. Teknologi: datamaskiner er et eksempel på teknologi som har gjort mange bedrifter mer produktive Realkapital: flere maskiner og mer utstyr gjør at vi produserer mer enn før Arbeidskraften: har bedre utdanning enn før

Arbeidsledighet og konjunkturer Det er en nær sammenheng mellom konjunkturer og arbeidsledighet. Når vi har høykonjunktur er gjerne arbeidsledigheten lav. Når vi har lavkonjunktur er ofte arbeidsledigheten høy. Denne sammenhengen kommer av at bedriftene produserer mindre i en lavkonjunktur og dermed trenger mindre arbeidskraft. I en høykonjunktur er etterspørselen høyere, og bedriftene produserer derfor mer. Se neste lysbilde for figur

Arbeidsledighet og konjunkturer

Årsaker til konjunktursvingninger Konjunktursvingninger kan skyldes endringer på tilbudssiden i økonomien, for eksempel at bedriften kan produsere mer fordi de tar i bruk ny og mer effektiv realkapital eller teknologi. Konjunktursvingninger kan også skyldes endringer på etterspørselssiden i økonomien, for eksempel at økt optimisme hos husholdningene fører til at de øker sitt kjøp av varer og tjenester.

Stabiliseringspolitikk Myndighetene jobber for å minske konjunktursvingningene, særlig for å unngå perioder med høy arbeidsledighet. Det er særlig på to områder myndighetene kan føre en stabiliseringspolitikk: I finanspolitikken – Regjeringens og Stortingets bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien. I pengepolitikken – sentralbankens (Norges Banks) bruk av renten for å påvirke økonomien.