Litteraturen etter 1980.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Forfatterstudium Jonas Lie.

Advertisements

1 Tema Vg1, kap 2.

”Sammenstød af mønstre”

Kapittel 5 Litteraturen etter 1980 Læreplanen sier at du skal kunne

Litteraturhistorie

SÆREMNE SPRÅK MASSEMEDIA LITTERATUR

Moderne samtidsromaner 2 – tendenser på og 2000-tallet

Moderne samtidsromaner 1 – tendenser på og 1980-tallet

+ litt om Roman Jakobson

1890-årene - Hamsuns Pan LUT, årene – et omdiskutert periodebegrep Nyromantikk Dekadanse Symbolisme Modernisme.

Litteraturen fra 1945 til Etterkrigstid Gjenreising av Vest- Europa og Norge Velstandsvekst og framtidsoptimisme Kald krig.

Litteraturen frå 1850 til 1900 Ei oversikt. Store samfunnsendringar Industrialiseringa skyt fart Ny teknologi Byane veks Flyttestrøm frå bygd til by.

Kapittel 7 Etisk realisme og modernisme

Litteraturen fra 1900 til 1945 En oversikt. Inn i et nytt århundre Brytningstid mellom gamle og nye verdier Allmenn stemmerett Sentralisering. Folk flytter.

Litteraturen fra 1850 til 1900 En oversikt.

Litteraturen etter Det globaliserte samfunnet Vekst, velstand og markedsøkonomi Varer kapital og ideer krysser grenser Kunnskap og teknologi nye.

Kapittel 9 Postmodernisme og realisme – 1980 til i dag.

Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.

Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!

Kapittel 9. Norsk økonomi Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne informasjon.

Likeverd og likestilling. Kva meinar vi med likeverd? Alle er like verdifulle. Uavhengig av kjønn, rase, nasjonalitet, stilling eller status. -døme: svarte.

Litteraturen frå 1900 til 1945 Ei oversikt. Inn i eit nytt hundreår Brytningstid mellom gamle og nye verdiar Allmenn stemmerett Sentralisering. Folk flyttar.

FORDYPNINGSOPPGAVE I NORSK PÅ VG3

Dramatisk dikting Kva er eit drama? Dramaet si historie.

Litteraturen etter Det globaliserte samfunnet Vekst, velstand og marknadsøkonomi Varer, kapital og idear kryssar grenser Kunnskap og teknologi blir.

Folkedikting, mytar og samtidstekstar Verdiar og forteljemåtar Wikimedia Commons.

Kapittel 9 Postmodernisme og realisme – 1980 til i dag.

Realismen Noreg frå jordbrukssamfunn til industrisamfunn Nye samfunnsklasser skapte ny dikting: - Borgarskapet med stor makt og rikdom - Arbeidarklassa.

HISTORISK- BIOGRAFISK METODE. Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.

| Kulturmøter og kulturkonflikter. Hva er kultur? Kultur er samfunnets språk religion tenkemåte kunnskaper.

Bokmelding. Som ein artikkel Typisk i aviser, nettet, m.m. Hugs på to ting: Skrive om boka Vurdere boka.

Litteraturen frå 1945 til Etterkrigstid Gjenreising av Vest- Europa og Noreg Velstandsvekst og framtidsoptimisme Kald krig.

Panorama Vg : Virkelig uvirkelig Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.

Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.

Novellesjangeren Bikubesong (1999) av Frode Grytten A1A,

Bokdykk for born og førskolelærarar – Kva skal vi lese?

Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett

KOM ETTER REALISMEN OG NATuRALIsMEN

Identitet og livstolking

Skriftspråk og talespråk

Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur

Litteraturen frå 1900 til 1945 Ei oversikt

Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».

800 – 1350: Norrøn litteratur.

Dramatiske sjangrar Skodespel og film

Kap 9 Fordjupingsoppgåva

Nasjonalromantikken Realismen / Naturalismen

Litteraturen frå 1945 til 1980.

Folkedikting Eventyr, segner og folkeviser

Om folkedikting Eventyr, segn og folkeviser

| Kulturmøte og kulturkonfliktar

1700-talet: Opplysningstida Tru på fornuft, fridom og framtid

1700-talet: Opplysningstida Tru på fornuft, fridom og framtida

Kapittel 14 Samisk språk og kultur

SÆREMNET I NORSK Felles ramme for elever ved Jessheim videregående skole August 2011/januar 2012 Skriftlig del: Skriveoppgaver i begge målformer Muntlig.

Hva er kultur? Kultur er den komplekse helheten som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten alle de andre ferdighetene.

Punkt og linjer Panorama Vg3 Heltar i litteraturen Læreplanmål

Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer

Kapittel 6 oppgave h Sett inn verbene i preteritum eller perfektum.

Nasjoners velstand (og fattigdom)

Religion og Identitet Lisa Stornes

Tverrfaglige tema.

Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:

Planstrategi P1 Visjon, mål, symboler og verdier

Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk

Litteraturkveld Gjertrud Fludal

SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.

Utskrift av presentasjonen:

Litteraturen etter 1980

Det globaliserte samfunnet Vekst, velstand og marknadsøkonomi Varer, kapital og idear kryssar grenser Kunnskap og teknologi, nye varer Endring i medievanar, transport og kommunikasjon Nye klassemotsetningar i Noreg og i verda

Postmodernismen Likskapar og skilnader i forhold til modernismen

Tema og innhald Aksepterte kaos Enkeltmennesket i sentrum (Håvard Rem) Kjenslene forsvinn (Hanne Bremness) Kva er språk? Identitet: masker og roller (Paal Brekke) Men også samfunnsutviklinga: teknologi og politikk (Eldrid Lunden og Inger Elisabeth Hansen)

Skrivemåtar Stilblanding og mangfald: Alt er tillate! (Cecilie Løveid) Ironi og parodi (Erlend Loe) Metaromanar (Jan Kjærstad)

Jon Fosse Sjangermessig mangfald, internasjonalt best kjend som dramatikar Enkelt språk, få ord, særeigen rytme, mange gjentakingar Meir om sinnstilstand enn ytre handling

Realistiske trendar etter 1980

Romanen Den tradisjonelle, forteljande og kronologiske romanen dominerer Få skriv politisk litteratur etter 1970-talet Det familiære og private: identitet, relasjonar og kommunikasjon Samfunnskritikk i krimsjangeren

Kriminallitteratur Sjanger i vekst «Nordic noir» Kjølig, melankolsk med depressiv stemning (Stieg Larsson, Gunnar Staalesen) Psykologisk aspekt (Karin Fossum) Antiheltar og faktastoff (Jo Nesbø)

Skitenrealisme Skuggesider i samfunnet Outsiderar Munnleg forteljemåte og dialekt Detaljar frå dei fæle sidene ved menneskelivet Sosialt elende (Jonny Halberg)

Den vanskelege kommunikasjonen Einsemd i ein minimalistisk skrivestil (Kjell Askildsen) Einsemd, tap og erstatningar (Bjarte Breiteig)

Kvardagsrealisme Kvardagsmenneske som leiter etter plassen sin Oppvekst og identitet (Lars Saabye Christensen) Sosiale taparar (Ingvar Ambjørnsen) Styrke og svakheit hos medlemmar av fellesskapen (Frode Grytten) Det groteske (Rønnaug Kleiva)

Familieliv Nye samlivs- og familiestrukturar i det seinmoderne samfunnet: (mangel på) kjærleik (Hanne Ørstavik) oppvekst og svik (Per Petterson)

Biografisk og dokumentarisk realisme Faksjon: bruker livet til verkelege personar Kvinneliv i Kabul (Åsne Seierstad) Historia om eige liv (Karl Ove Knausgård) Debatt om det er etisk rett å bruke andres liv Biografisjangeren blomstrar

Moderne arbeidarlitteratur Klassereise (Lars Ove Seljestad) Innvandring og opnare grenser Økonomiske problem og utnytting (Kristian Lundberg)

Fantasy Store forteljingar om det overnaturlege Bygd opp som tradisjonelle realistiske forteljingar Kamp mellom det gode og det vonde J R R Tolkien J K Rowling Norrøn mytologi (Andreas Bull Hansen)