Ressursutnytting i Norge
Ressurser Ressurs vs forekomst Ressurstyper (fornybare, ikke-fornybare, betinget fornybare) Substitutter Ressursknapphet Bærekraftig utvikling / Bærekraftig ressursutnyttelse
Arealbruk i Norge Fjell og viddelandskap Jordbrukslandskap Kystlandskap Bylandskap Hvilke ressurser henter vi ut fra de forskjellige landskapstypene i dag, og hvordan skiller dette seg fra tidligere tider?
Endringer i arealbruk Store jordbruksområder, særlig på Østlandet, bygges ut. Byene vokser / tettsteder vokser Transportårer tar mye plass. Fritidsbebyggelse har økt kraftig Stadig mindre villmarksarealer
Ressursutnytting i Norge
Primærnæringer Sekundærnæringer Tertiærnæringer Kvartærnæringer Hva har det vært mest av og hva øker mest nå?
Primærnæringer: Jorda ( en betinget fornybar ressurs): Flyttjordbruk/svijordbruk ( det tradisjonelle) Mer fastboende jordbruk i bronsealder og jernalder- både innmark og utmark ble utnyttet. Husdyrbruk og åkerbruk ( åkerbruk på østlandet, trøndelag og jæren) Det industrielle jordbruket: Etter 2.verdenskrig. - Nedgang i antall gårder ( 100 000 lagt ned siden 1945) - Få store gårder nå, før mange små. - Maskiner tar over for mennesker - Fraflyttingslandskap
Skogbruk (en betinget fornybar ressurs): Ca 20% av Norges landareal er produktiv skog (størsteparten er på østlandet og i Trøndelag) Tilvekst er viktig (den Norske skogen vokser) Industrialisert skogbruk
Fiske (en betinget fornybar ressurs): Lofotfiske Sårbar ressurs (sildefiske) Overfiske som følge av modernisering 1970-en økonomisk sone ble innført utenfor norskekysten. (smutthull) Det gode fiske henger sammen med havstrømmene. Fra fritt fiske til streng regulering Fiskeoppdrett- en ny stor næring.
Vannkraft (en fornybar ressurs) Olje og gass (fra ca 1970) Energiressurser : Vannkraft (en fornybar ressurs) Olje og gass (fra ca 1970) Norge en av Europas ledende energinasjoner konflikter : Inngrep i naturen: 15 av norges 20 høyeste fosser er regulert 70% av vassdrag er berørt av kraftutbygging Olje og gass/miljøvern
Sekundærnæringer Industri: Bearbeiding og foredling av råvarer Sagbruk og bergverk 1500 – 1600 tallet Industri i byene 1800-tallet 1950: Ensidige industristeder Lokaliseringsfaktorer: energi, marked Stadig færre sysselsatt i industrien
Tertiærnæringen Sysselsetter 75% av alle yrkesaktive i Norge idag Ulike typer tjenesteyting:finansiell, foretningsmessig, offentlig Lokalisering: marked Reiseliv er den næringen i verden som vokser raskest.
Kvartærnæringene Forksning Teknologi Teknologiutvikling osv Stadig viktigere plass i vårt samf. Konsulentvirksomheten er den som vokser raskest
Ressurser, næringsliv og bosettingsmønster Naturen gir muligheter og setter begrensninger for bosetning: Primærnæringene gir grunnlag for spredt bosetning Sekundærnæringene gir grunnlag for tett bosetning Tertiærnæringene gir grunnlag for tett bosetning
Bosetningsmønsteret endrer seg Stadig færre i primærnæringene: Sentralisering og urbanisering Særlig Oslo har hatt stor vekst Velferdsstaten bremset urbaniseringen En rekke jobber i offentlig sektor flyttet til utkantstrøk (distriktspolitikk) 1960-folk flytter fra by til land 1980-folk flytter igjen fra land til by, fortsatt slik i dag.