Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid Skap Gode Dager 1 Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid Skap Gode Dager 1. november 2016 Liv Elisabeth Havnerås fagrådgiver Virksomhet for Psykiske Helsetjenester

Begrepsavklaring 1 Psykisk helse: En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. Psykiske plager: Er plager som kan gi høy symptombelastning, men ikke nødvendigvis så høy at de kan karakteriseres med diagnose. Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose. Psykiske lidelser: Betegnelsen psykiske lidelser benyttes når symptombelastningen er så stor og av en slik karakter at det kan stilles en diagnose som for eksempel depresjon, schizofreni eller bipolar lidelse. (Kilde: Bedre Føre var, Rapport, Folkehelseinstituttet 2011) https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/

Lokalt psykisk helsearbeid Begrepsavklaring 2 Psykososialt arbeid - Psykososial; en fellesbetegnelse på forhold som er av sosial og psykologisk betydning. - Positiv utvikling av psykisk helse – redusere skadeutvikling og forebygge skade. (Folkehelsestrategier). Psykososialt arbeid handler om å bidra til å redusere uheldige psykososiale forhold. Psykiatri relateres til psykiske sykdommer, medisinsk behandling og diagnostisering (Spesialisthelsetjeneste og medisinske vurderinger). Psykisk helsearbeid Lokalt helse og sosialfremmende arbeid: - relatert til den enkeltes bedringsprosesser - sosiale prosesser som fremmer god psykisk helse Lokalt psykisk helsearbeid Psykiatri Psykososialt arbeid

Viktige faktorer og perspektiver (1) Resiliens – personens psykiske motstandskraft overfor påkjenninger (robusthet). Posttraumatisk vekst – opplevde personlige endringer knyttet til det å ha opplevd en traumatisk hendelse. Empowerment gjøre mennesket i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. Utgangspunkt; menneskets egne muligheter for å kontrollere sitt eget liv gitt at en er myndig gjort. Stigmatisering Skam Kilde: Sammen om Mestring IS- 2076 Helsedirektoratet 2014 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf lastet 31. oktober 2016

Viktige faktorer og perspektiver(2) Recovery- bedringsprosesser Recoveryforståelse – recoveryorientert praksis Recovery er en dypt personlig, unik prosess som innebærer endring av ens holdninger, verdier, følelser, mål, ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som gir håp, trivsel og mulighet til å bidra, på tross av begrensningene som de psykiske problemene representerer. Recovery innebærer ny mening og nye mål for livet og muligheter til å vokse og utvikle seg (Antony, 1993 Recoveryorienterte praksiser en systematisk kunnskapssammenstilling, Nasjonalt Kompetansesenter for Psykisk Helsearbeid, NAPHA, Rapport nr. 4/2013). Individuell recovery – Sosial recovery Recoveryorientert praksis kjennetegnes ved - Personer med psykiske helseplager – psykisk sykdom er samfunnsdeltaker og har samme rettigheter og plikter som andre i samfunnet. - Tjenestebehovet utgår fra de mål og veivalg personer med psykiske helseplager – psykisk sykdom setter seg. - Tjenestene samarbeider med bruker og bidrar til at: - Den enkelte finner fram til sine helsemål og arbeider aktivt for å nå disse - Bygger videre på sine interesser (mestringserfaring) - Bidrar der brukeren for tiden selv ikke strekker til. - Deltar på samfunnsarenaer etter eget behov

Hovedforløp Hovedforløp 1: Milde og kortvarige problemer. (IS-2076 s. 48 – 49) Eksempler: - Nyoppstått angst eller depresjon av mild og moderat grad - Selvskading uten samtidig personlighetsforstyrrelse - Bruk av illegale rusmidler uten klar funksjonssvikt - Høyt alkoholkonsum som skaper problemer uten å oppfylle krav til skadelig bruk. Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer lidelser (IS-2076 s. 52 – 54) - Akutte psykoser med god prognose - Tidsbegrenset skadelig bruk av alkohol - Illegale rusmidler uten avhengighet - Langvarige mildere depresjoner eller angstlidelser - Mindre alvorlige personlighetsforstyrrelser eller spiseforstyrrelser - Skadelig bruk av alkohol uten markert funksjonstap og tilbakevendende depressive episoder. Hovedforløp 3: Alvorlige og langvarige problemer/lidelser (IS-2076 s. 55 – 59) - Medikament eller rusmiddelavhengighet - Alvorlige bipolare lidelser - Alvorlig depresjon - Schizofreni - Alvorlige personlighetsforstyrrelser Til alle tre forløpene er det beskrevet forventninger til: - Forebygging , - Kartlegging og utrening, - Behandling og oppfølging

Hovedforløp registrering 2015

Angst Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst eller frykt. Generalisert angstlidelse er en tilstand med «frittflytende» angst, Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt somatiske symptomer som Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. Tilstanden varer utover 6 måneder. Panikklidelse kommer angsten brått og uten forvarsel, gjerne sammen med pustevansker og kvelningsfornemmelser og ofte med hjerteklapp, økt eller uregelmessig hjertefrekvens, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av skulle besvime og dødsangst. Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander, eller aktiviteter. Tvangslidelser og postraumatisk stresslidelse (PTSD) vanlig å betrakte også som former for angstlidelse. ICD-10 er de plassert i samme hovedgruppe som angstlidelsene, men de regnes likevel ikke som klare angstlidelser. ICD-11, som skal være ferdig i 2018, blir de antakelig plassert i hver sine hovedgrupper.

Angst 2 Symptom: - irritabilitet, -tristhet, -tretthet, -hodepine, -nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, -skjelvinger og rykninger, -pustevansker, -svetting, -konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. Flere symptom i kombinasjon. Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, andre vet ikke hva de er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst). Et sentralt trekk er utvikling av unnvikelsesatferd, personen unngår steder eller situasjoner som de tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsesatferden er sentral årsak til at angsten opprettholdes, og blir ofte det største problemet i forhold til personens daglige fungering Symptomene kan forveksles med fysiske helseplager og lidelser Vurdering: Relasjonsarbeid, Beck Anxiety Inventory (BAI) (personen skårer seg selv). Eksklusjon. Tiltak: Kognitive tilnærminger, -Psykoedukasjon, -Eksponering, -Selvhjelpsgrupper, Stabilisering Kilde: Folkehelseinstituttet Faktaark https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/angstlidelser---faktaark/ (lastet 31. okt. 2016)

Depresjon En av de vanligste psykiske lidelsene. 6- til 12 % i befolkningen har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Vanligst blant kvinner i byene, flere kvinner enn menn rammes generelt. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Risikoen for depresjon øker fra barn til voksen. I voksen alder forandrer ikke risikoen seg så mye med økende alder, selv om den ser ut til å stige noe helt mot slutten av livet.

Kilde: Folkehelseinstituttet Faktaark Depresjon 2 Symptomer Hoved symptom er: Irritabilitet eller tristhet Kjernesymptomer senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet: Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs. Søvn og appetitt påvirkes i den ene eller andre retning. Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord. Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Faktaark

Depresjon 3 Vurdering Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er vurdering behandling særlig viktig. Beck’s depresjonsskjema (selvutfylling) Madrs Montgomery and Aasberg depression Rating Scale(helsepersonell) Relasjonsarbeid Tematiser suicidalitet ved mistanke. Vurdering av lege. Situasjonen for omgivelsene. Behandling Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe for å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon. Kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer.   EMosjon kan ha gunstig virkning. Misbruk av alkohol kan forverre. Vær oppmerksom overfor omgivelsene Kilde: Folkehelseinstituttet: Faktaark og Helsedirektoratet: Nasjonale faglige retningslinjer. https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/depresjon---faktaark/ https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-diagnostisering-og-behandling-av-voksne-med-depresjon-i-primer-og-spesialisthelsetjenesten(lastet 31.okt 2016)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Er en psykisk helsetilstand som utløses av en traumatisk hendelse personen enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Forbindes ofte med voldtekt eller krig, men kan også gjelde andre traumatisk hendelser. Symptomtrykket fra opplevde traumatiske hendelser blir oftest bedre etter en tid. Symptomer som forverres og vedvarer over tid og hindrer vanlige gjøremål kan gi PTSD. Symptomer: Kommer rett etter hendelse, andre opplever at symptomer oppstår lang tid etter «Flashbacks", gjennomlever hendelsen på nytt, og mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen. Føle seg stadig på vakt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Plagene kan være en belastning i forholdet til familie og venner. Noen har også fysiske symptomer; svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt. Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.   Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk Vurdering: Det kan være vanskelig og snakke om den traumatiske hendelsen, men viktig i trygge relasjoner og med terapeut. Det verste har skjedd- det du opplever nå er i tankene. Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Ved PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen. Kan forveksles med depresjon Behandling: Redusere stress http://rvtsost.no/ Gode rammer: Støtte fra venner og familie, hverdager, Arbeid og sysselsetting Traumestabilisering Kognitiv metoder Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR). Hjelp til å organisere minnene. Kilder: Helsebiblioteket http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/posttraumatisk-stresslidelse (lastet 31. oktober 2016)