God stim! Sammen for økt gjennomføring Svolvær 11 november 2016

Gjennomføring Gjennomføring defineres som å fullføre og bestå alle trinn i et fastsatt opplæringsløp, det vil si både opplæring i skole og i bedrift Nasjonal myndigheter måler gjennomføring ved å følge Vg1-kull gjennom fem år Elev-kullets status etter fem år presenteres i kategoriene fullført og bestått på normert tid fullført og bestått på mer enn normert tid (dvs fem år) i opplæring fem år etter påbegynt Vg1 fullført, men ikke bestått slutta / frafall Det siste kullet vi har tall for, begynte på Vg1 høsten 2010, og status ble gjort opp 1 oktober 2015:

Vi kommer sakte nærmere nasjonalt nivå

Store variasjoner mellom grupper, men alle går oppover

… og like store variasjoner mellom kommuner og regioner fullført og bestått i løpet av fem år

Nordland er et yrkesfagfylke Elever – særlig gutter – i Nordland velger yrkesfag i mye større grad enn resten av landet Kjønnsforskjellene forsterker seg ved at jenter på yrkesfag i større grad velger påbygging

16-åringene 97,8 prosent av alle 16-åringene i Nordland var i videregående opplæring 1 oktober 2015 Det er rundt 3 500 elever i Vg1, i underkant av 350 av disse tar året på nytt Av Vg1-elevene skoleåret 2014–2015 var det 324 som slutta i løpet av året eller som ikke fortsatte til Vg2 83 prosent fullførte Vg1 og fortsatte som normalt til Vg2

17-åringene 94,2 prosent av alle 17-åringene i Nordland var i videregående opplæring 1 oktober 2015 Det er rundt 3 200 elever på Vg2, om lag 250 tar året på nytt Litt over 1 800 Vg2-elever tar yrkesfag mens nesten 1 400 går studieforberedende 82,5 prosent av Vg2-elevene skoleåret 2015–2016 fullførte og bestod alle fag 3,8 prosent av Vg2-elevene slutta i løpet av skoleåret (dvs 129 elever)

Overgangen mellom Vg2 yrkesfag og Vg3 er den vanskelige overgangen – men det snudde høsten 2014!

Overgangen Vg2 yrkesfag til Vg3 per 1 okt 2015 i detalj

18-åringene Dette fører til at kun 87,5 prosent av fylkets 18-åringer var i videregående opplæring 1 oktober 2015

En dugnad for flere lærlinger og flere læreplasser Kommuner kan gjøre en innsats på to fronter: ved sjøl å ta inn lærlinger i kommunal virksomhet ved å påvirke lokalt næringsliv og lokale bedrifter

Lærlinger i helsefagarbeider er mest vanlig etterfulgt av lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget Men hva med kontor og administrasjon? institusjonskokk? IKT-servicefag? lærlinger i teknisk etat? byggdrifterfaget og feierfaget?

Frafall i videregående har mange ulike årsaker – og mange ulike løsninger Forskere har undersøkt de faktorene som har innvirkning på kompetanseoppnåing i videregående skole. Forenkla kan vi sortere frafallsårsakene i fire kategorier, men vi må være bevisst at disse ofte spiller sammen. Elever faller fra fordi  de har for svakt faglig grunnlag fra trinnet før (svake karakterer, mangler vurdering, stort fravær, svake grunnleggende ferdigheter, dårlige grunnskolepoeng, kort botid i Norge, mangelfulle norskkunnskaper) de mangler skoleengasjement (lav motivasjon, mangler ambisjoner, mistrivsel, skulk, skoletrøtt, har ikke fått førsteønsket sitt) de får ikke læreplass de sliter utafor skolen (vanskelige hjemmeforhold, familie, rus, dårlig helse, sjukdom, psykiske problem, økonomi og fattigdom, konflikter)

Takk for oppmerksomheten!