Ytringsfrihet for offentlig ansatte i Oslo og Akershus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ytringsfrihet for offentlig ansatte i Oslo og Akershus
Advertisements

Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Kommunalt omdømme – beslutningstaker Nordmøre (ORKíde) November 2010.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Sosiologi i barnehagen
Kjennskap til – og oppfatning av Lom juni Om undersøkelsen Undersøkelsen henvender seg mot et representativt utvalg av befolkningen i hele Norge.
© Synovate Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011.
Geometriske figurer… Beregnet på småskoletrinnet, 1. eller 2. klasse
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
12 Reflekterende lesing.
Resultater etter KBLs opplæring i husleieloven og forvaltningsloven
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Brukerundersøkelse Klikk Helse (antall respondenter: 439) Gjennomført i perioden 17. septmeber til 29. oktober 2008 Av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck.
Analyse av Tromsø kommunes omdømme
PROFILUNDERSØKELSE APRIL Datainnsamling: Telefonintervju Utvalg: Tilfeldig, representativt utvalg på 500 personer 15 år+ ble intervjuet i Møre&Romsdal,
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Informasjon og omdømme Kort innlegg på PETS 17. april 2010.
Næringslivets økonomibarometer Resultater for NHO Vestfold- 4. kvartal 2014.
Å bygge en profesjonsgerilja på sosiale medier
Politisk påvirkning.
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
Veiledningsprosjektet Anne Eilen Temte rådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Østfold.
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2015 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Menn og redningsvest Gjennomført juni 2010 InFact AS.
Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015.
Status to år etter Februar 2011 Ansvarlig for analysene: Håvard Windstad Analysesjef, MediaCom Læreryrkets status i Norge.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Oslo kommune Utdanningsetaten Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Fakta om undersøkelsen -Undersøkelsen ble holdt høsten 2015 på Bestilling.
Å skrive tale. Å skrive en tale I den klassiske retorikken delte man opp taleskrivningsprosessen i fem faser: inventio, dispositio, eloqutio, memoria.
Å skrive tale. Å skrive en tale Inventio Dispositio Eloqutio, Memoria Actio.
Våler - Kommunesammenslåing. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer.
2011 Fagutstillerpresentasjon Splitt - Bilimportører.
Redningsvest Gjennomført 19. august 2010 InFact AS.
NY KOMMUNESTRUKTUR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE JUNI 2015.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Fem viktigste tips Som hjelper deg med å vinne i online Bingo Innsendt av :
Rapport FUG - om foreldres møte med skolen september 2014 © 2014 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Skranker i arbeidslivet
Barn og ungdomsundersøkelsen 2016 Norsk Friluft
Undersøkelse gjennomført for Kommunenes Sentralforbund (KS)
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
HMS-kort i Byggenæringen
Husbanken og kommunene
Enhetsfylke i Møre og Romsdal
Varslere – helter eller bråkmakere ?
Kongsvinger - Kommunesammenslåing.
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Grue - Kommunesammenslåing.
Eidskog - Kommunesammenslåing.
Sør-Odal - Kommunesammenslåing.
Åsnes - Kommunesammenslåing.
Undersøkelse gjennomført for Kommunenes Sentralforbund (KS)
TARIFFOMRÅDER SPEKTER, OSLO KOMMUNE, VIRKE, NHO
En undersøkelse blant norske studenter Juni 2018
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Viktige spørsmål om kjønn, samliv og barn
Utskrift av presentasjonen:

Ytringsfrihet for offentlig ansatte i Oslo og Akershus Oslo Redaktørforening 30. januar 2014 InFact Norge

Undersøkelsen Totalt 476 respondenter Utdanningsforbundet 173 st. Politiets Fellesforbund 150 st. Sykepleierforbundet 153 st. Mellomledere i Oslo og Akershus Feilmargin +/- 8 %-poeng, per forbund Webintervjuer gjennomført 14 - 26. januar 2014 av InFact Norge. Utvalget er årsaken til at vi kun har brutt resultatene ned på de tre forbundene. Skulle vi hatt ytterligere nedbrytninger – som f eks stillingstype eller kjønn – ville utvalgene blitt uforsvarlig få. Utvalgene er tilfeldig trukket, og således representative for hele gruppen som faller inn under kategorien. 35 – 50 % av , ikke utvalget, men populasjonen, har besvart undersøkelsen. Den andre halvparten vi ikke har snakket med skal være ganske spesielle for at disse resultatene skulle endre seg noe særlig. Mellomledere er en relevant måleparameter. De har personalansvar og kjenner styrker og svakheter i organisasjonen på kroppen. De har en kvalifisert oppfatning av tingenes tilstand. Samtidig har denne gruppen ledelse over seg, og er således de som kanskje i størst grad kjenner på styrkeforholdet mellom lojalitet og ytringsfrihet.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene når det gjelder dine muligheter til offentlig å engasjere deg i debatten om prioriteringer på ditt fagområde? Spørsmålene kan synes ganske like, men i spørsmålsformuleringen er det lagt inn premisser som påvirker svaravgivelsen. Vi ser at de kritiske overgår de positive. Likevel er det jo andelen som mener det er som før som er klart størst hos alle tre. Interessant er det å se symmetrien i kritisk/positiv. Der det er flest kritikere er det også flest positive.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder dine muligheter til offentlig å komme med kritiske kommentarer til prioriteringer gjort av den øverste administrative og/eller politiske ledelse på ditt fagområde? Når det gjelder kritiske kommenterer om prioriteringer har kritikerne en langt større overvekt. Likevel er mer enn halvparten i alle tre grupper av den oppfatning at det er omtrent som før.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder dine muligheter til å utveksle synspunkter og erfaringer med kolleger på samme nivå? Når det gjelder intern kommunikasjon merkes ikke samme grad av restriksjoner fra mellomlederne. Her er det svært få som mener situasjonen har forverret seg. En overordnet konklusjon er at mellomledere synes situasjonen forbedrer seg på intern kommunikasjon og forverrer seg – eller blir strengere – på ekstern kommunikasjon.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder kravene til lojalitet fra den øverste administrative ledelse innen ditt fagområde? Kravene til lojalitet oppleves å ha økt. Svært få mener lojalitetskravene er mindre strenge. Hos sykepleierforbundet er det faktisk gruppen som opplever en tilstramming størst av alle kategoriene. Politiet er på dette spørsmålet de mest moderate i sin oppfatning av utviklingen – sjelden kost i denne undersøkelsen.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder kravene til lojalitet fra den politiske ledelsen innen ditt fagområde? Men de mener altså at kravet til lojalitet fra politisk ledelse er økt, selv om politiet også har den største andelen som mener det har blitt mindre strengt. Likevel mener jo langt de fleste at situasjonen er som før.

Opplever du, eller har du opplevd, at kravet til lojalitet overfor arbeidsgiver har gjort at du har vegret deg for å delta i den offentlige debatten eller merker du ingen slik begrensning? At 2 av 3 mellomledere i politiet vegrer seg for å delta i den offentlige debatten fremstår som høyt. Nå må vi ikke banalisere lojalitetskravet i en hver virksomhet. Den må utvilsomt stå sterkt for at organisasjonen skal kunne utøve sin virksomhet. Kanskje er også politiet spesielt berørt av et slikt hensyn, grunnet deres struktur og virksomhetsområde. Vi har derfor ikke gjort noen vurdering på om dette er en urimelig størrelse. Det samme gjelder for så vidt de andre også – tallet er høyt, men vi kjenner ikke rimelighetsvurderingene rundt størrelsene.

Hvordan vil du selv karakterisere den reelle ytringsfriheten på ditt fagområde - målt opp mot kravet til lojalitet? En refleksjon av forrige spørsmål – lojaliteten står sterkest. Likevel mener 1 av 3 av både utanningsforbundets og sykepleierforbundets mellomledere at begge står like sterkt.

Sammenligning med 2004 Utdanningsforbundet 2014 - 173 st. 2004 - 168 st. Skoleledere i Oslo og Akershus Feilmargin +/- 7,6 %-poeng, per år Webintervjuer gjennomført 2004 og 2014. Spennende blir det å se på tilstanden for 10 år siden. Vi har to grupper som er direkte sammenliknbare – samme segment, samme forbund, samme geografiske område og samme datainnsamlingsmetode.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene når det gjelder dine muligheter til offentlig å engasjere deg i debatten om prioriteringer på ditt fagområde? Vi må rydde opp litt i begrepene her. Situasjonen er åpenbart mye bedre i dag enn for 10 år siden. Men hva er det som er bedre ? Dessverre finnes det ingen objektiv parameter for ytringsfrihetens kår hos disse gruppene. Det vi måler er den subjektive forventningen disse gruppene har til hvilken vei det bærer. Og det er en ganske god parameter, for det er nettopp denne subjektive vurderingen som ligger til grunn når en bestemmer seg for å delta i det offentlige ordskiftet eller ikke.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder dine muligheter til offentlig å komme med kritiske kommentarer til prioriteringer gjort av den øverste administrative og/eller politiske ledelse på ditt fagområde? Her har det skjedd noe. For 10 år siden var det ingen som mente det hadde blitt bedre.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder dine muligheter til å utveksle synspunkter og erfaringer med kolleger på samme nivå? Selv på internkommunikasjon var kritikken massiv i 2004.

Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder kravene til lojalitet fra den øverste administrative/politiske ledelse innen ditt fagområde? Selv om det i dag heller ikke er mange som mener det har blitt mindre strengt, er den massive følelsen av innstramming som vi ser i 2004 redusert kraftig.

Opplever du, eller har du opplevd, at kravet til lojalitet overfor arbeidsgiver har gjort at du har vegret deg for å delta i den offentlige debatten eller merker du ingen slik begrensning? Vegring for deltagelse står fremdeles sterkt i dag, selv om den var enda sterkere i 2004. Interessant å se at hele forskjellen i de som vegrer seg, har gått til vet ikke gruppen i 2014. Vi ser at forskjellen mellom utdanningsforbundet i 2004 og 2014 er langt større en den interne forskjellen mellom gruppene i 2014. Nå har vi beklageligvis ikke resultater fra de øvrige gruppene i 2004, så det er ikke mulig å peke på om dette er et generelt trekk for mellomledere i slike virksomheter eller om situasjonen var spesielt ille hos utdanningsforbundet i 2004. Vi får se i 2024. Utvilsomt er det i hvert fall at den subjektive opplevelsen av ytringsfrihetens kår er langt mindre kritisk enn den var for 10 år siden. Likevel er det – når det gjelder ekstern kommunikasjon – en reell opplevelse av begresninger i ytringsfrihet, og at kravet til lojalitet fullstendig dominerer hensynet til ytringsfrihet der dette settes opp mot hverandre.