Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Målsettinger og oppgaver for handlingsplanen: Nasjonal handlingsplan for helse. Supplerende vaksinering av befolkningen. Gjennomføringsmekanismer og kontroll.
Advertisements

Fokusperiode – Frisk i barnehagen
STIKKSKADE BITT -.
Mantoux-metoden for tuberkulinprøving
Influensavaksinasjon av helsearbeidere på sykehjem
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Ormebehandling av hund og katt
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
ABO immunisering  hyperbilirubinemi
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus?
Hepatitt B-vaksinasjon i Norge : evaluering av strategien
Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind.
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Aktuelt om meningokokk C-vaksinasjon
Hepatitt B i Rana kommune i perioden Smittevernlege Jan Svendsen
Eksklusjonskriterier
Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner.
Dengue feber og Japansk encefalitt
Hepatitt C i MSIS Preben Aavitsland Smitteverndagene 2008 Oslo, 5. juni 2008.
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Immunologisk beskyttelse
Forebyggelse av Hepatitt B – trenger vi nye tiltak?
Nytt fra Folkehelseinstituttet
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Ny betalingsforskrift på kommunal medfinansiering og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.
Målinger. Hva kan vi gjøre annerledes? Veiledersamling, april 2014.
MMR på reise Sara Watle. Ferie på Gran Canaria En mor kommer med sin 8,5 mnd gammel gutt på helsestasjonen. Han har fulgt vanlig norsk program til nå.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Andøy kommune Pleie og omsorg
Latent og aktiv tuberkulose
Regionalt standardisert pasientforløp Malignt melanom
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Hvorfor skal vi måle? Hvordan?
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet.
MYELOMATOSE / BENMARGSKREFT
INFORMASJON OM BARNEVERN
Faglig utvikling hos sykepleierne
Evaluering av [prosjektnavn]
Sosiale ytelser/goder (tilpasset Finans Norge-bedrifter)
Tilbud om gratis HPV-vaksine
Årsakssammenheng.
montessoriforbundet, februar 2018
spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d
Vil en infeksjon hemme den beskyttende effekten av kjølebehandling?
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Eli Sagvik, Trondheim kommune Eline Storvig, St. Olavs hospital
Tuberkulose fagdag 12. april 2018
Innledning om KFF-KSS.
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
«Tanangermodellen» Organisert Diabetesbehandling i primærhelstejensten
Gjennomføring etter 5 år
VoldtektSMOTTAKhEDMARK
Enkel brukerveiledning
reddbarna.no/jegerher #JegErHer
Utskrift av presentasjonen:

Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1 Sykdom og forekomst av hepatitt B 2 Seksvalent vaksine 3 Oppfølging av barn av mødre med hepatitt B Illustrasjonsbilder fra Colourbox.com

Hepatitt B-vaksine Tilbys alle barn født fra 1.november 2016 Men en risikogruppe som må identifiseres: Barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon skal følge eget vaksinasjonsregime Hepatitt B-positiv mor = HBsAg, anti-HBc og/eller HBeAg påvist Gjelder ca 500 barn hvert år Hep B tilbys i BVP Unngå smitte under/etter fødsel ved egen behandling og oppfølging

Alder og risiko for kronisk infeksjon Nyfødte > 90 % Skolealder < 10 % Voksne < 5 % Personer med Down’s syndrom har like stor risiko for å bli bærer som nyfødte Fødsel 1–6 md 7–12 md 1–4 år 6+ år Alder ved infeksjon

Mangelfull oppfølging i Norge? Flere tilfeller mor-barn smitte oppdages hvert år Oppdages oftest tilfeldig mange år senere Mange barn har vært mangelfullt vaksinert flere tilfeller mor-barn smitte oppdages hvert år, og mange har vært mangelfullt vaksinert. Tilfellene oppdages oftest mange år etter ved en tilfeldighet

Hva består posteksponeringsbehandling av? Hepatitt B-immunglobulin (HBIG) Hepatitt B-vaksine

Hvor effektiv er posteksponeringsbehandling? Målsetning er å oppnå beskyttende antistoffer så snart som mulig etter fødsel Kan forebygge 85–95 % av infeksjoner hos barna Vesentlig at behandlingen startes tidlig etter fødsel og følges opp Første døgn – første uke – start uansett HVIS DET BLIR GITT RIKTIG kan HBIG og vaksine forhindre 85-95% av infeksjoner hos barnet. 6

Følgende tre blodprøver skal rekvireres av fastlege: Hepatitt B-markør: Begrunnelse: Anti-HBs Antistoff mot hepatitt B overflate (surface) antigen For å se om barnet er beskyttet (vaksineeffekt) Anti-HBs ≥ 10 IU/l indikerer tilstrekkelig beskyttelse HBsAg Hepatitt B overflate (surface) antigen For å se om barnet er smittet på tross av posteksponeringsbehandling Barnet må henvises for videre utredning Anti-HBc Antistoff mot hepatitt B kjerne (core) antigen

Oppsummering Barn av hepatitt B-positive mødre skal følges opp spesielt Behandlingen skal startes innen 24 timer etter fødsel Alle doser skal gis på angitt tidspunkt Helsepersonell har ansvar for å informere hverandre i tide Skal følges opp med blodprøvekontroll