Vill laksefisk i Sognefjorden

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
DRIFTSPLAN FOR NAMSENVASSDRAGET
Advertisements

Høstmøte i Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, Fiskesesongen
Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen
Lakselus – Hvem har ansvaret og hva må gjøres?
Velkommen til Newton Gildeskål
Sjøørret (Salmo trutta L.)
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
Er det mulighet for mer oppdrett på Vestlandet?
Velkommen til Newton Gildeskål
Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak.
Regulering av fiske. Hvem tar gevinsten?
Miljøstatus i havbruksnæringa
Rømmingsutvalget Tarald Sivertsen, nestleder i styret FHL havbruk og leder i Rømmingsutvalget.
Tøff konkuranse! Forholdet mellom Norge og Chile
Status nasjonale laksefjorder Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk
Akvakultur i Trøndelag
Fisk=Mat.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Miljøeffekter av torskeoppdrett
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Status for sjøørret i Trondheimsfjorden
NINA prosjekter 2012 Jon Museth, NINA Lillehammer.
VELKOMMEN TIL NAMSENVASSDRAGET !
Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget Ole Erik Elsrud.
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Oddvar Vermedal, Norges Jeger og Fiskerforbund - Rogaland
Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen Ketil Skår.
Nye fiske- reguleringer i elv og sjø
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
”Markedsadgang” SJØMAT FOR ALLE - BERGEN 2.SEPTEMBER 2004 Statssekretær Janne Johnsen ”Verdier fra havet – Norges fremtid”
NJFF og Norske Lakseelver sier nei til skadelige gruveutslipp i nasjonale laksefjorder Av Alv Arne Lyse Prosjektleder villaks Norges Jeger- og fiskerforbund.
Bellona-konferansen, 3. juni 2003 AqKva 2006 Utfordringer for havbruksnæringa Marius Dalen Bellona.
Dialog + omforent kunnskap = bedre lakseforvaltning «Til laks åt alle kan ingen gjera» -Eller kan vi det?
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Nytt fra forvaltningen
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris i Oslofjorden
Stamfiskkontrollen for laks
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
Fiske i elv og sjø. Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?
Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune.
Blir Vefsnaregionen noen gang friskmeldt Jarle Steinkjer, Miljødirektoratet.
Grunneieres bidrag til bærekraftig laksefiske. Med utgangspunkt i Gaula og Malum/Winsnes fiskvald. Foredragsholder: Jakob Winsnes.
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
Bjørn Brodtkorb Vefsnlaks. Selskapet ble stiftet i 1992 Formål: Ta vare på laks- og sjøørretstammen i Vefsna og Fusta Legge til rette for fiske. Drive.
VEFSNAKONFERANSEN 2016 Vefsna - en fantastisk viktig faktor for å berge villaksen Vefsna - en fantastisk mulighet for næringsutvikling, rekreasjon og tilbud.
Havbruksnæringa sitt miljøfond Pengene skal stilles til disposisjon for prosjekter knyttet til fangst av oppdrettslaks til beste for villaksen, i en periode.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
Teknologi for et bedre samfunn 1 SINTEF Fiskeri og Havbruk: Roar Solbakken, Kristian Henriksen, Kjell Inge Reitan, Johanne Arff, Ingvild Ellingsen og Ulf.
Fremtidens fiskeforvaltning Om å stå på egne bein etter reetableringen.
Hensvassdraget IsaGlutraHenselva. Grov historisk oversikt :Preuthun-perioden :Preuthun-perioden Sportsfiskingens ”far” i Isfjorden Sportsfiskingens.
Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet.
Driftsplanen – hva skal vi med den? -for mer liv i elva! Torfinn Evensen Vefsnakonferansen,
Sammenslutningen for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Forretningsfører OURO.
Driva elv – fangstoppgaver og skjellprøver i 2006 Foreløpige resultater NTNU Vitenskapsmuseet.
Sammenslutningen for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO)
Hvor mye villaks er det egentlig
Vossavassdraget forvaltningslag
Kan urban og rural laks leve sammen?
Metodevurdering for registrering av rømt oppdrettslaks – tellinger, andeler og årsprosent Anders Løland Assisterende forskningssjef Miljøseminar 2017,
Juridisk avklaring av sjølaksefiskets rettigheter i forhold til elv
Fiskesamfunnet i Femund-/Trysil-/Klarelven – hvor stort er avviket fra naturtilstanden? Jon Museth (NINA)
Livssyklus til laks og sjøørret
SNVF sin fangsstatistikk for villaks i elv
Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys eller mørk utgave. Standard 5 bilder.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.
Næringspolitisk organisasjon Partipolitisk uavhengig
Den fantastiske villaksen
Oppsummeringsmøte 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Vill laksefisk i Sognefjorden Kjetil Hindar, Bengt Finstad, Peder Fiske, Øystein Aas, Bjørn Ove Johnsen, Kjetil Olstad, Grethe Robertsen

Om Sognefjorden og vill laksefisk Rikt fiske Nasjonal Laksefjord God kunnskap Lærdalselva motor Regulering og Gyro Akvakultur Sårbar status

Rikt fiske – Lærdalselva på topp Inntekt (mill kr) og fangst (kg) i de viktigste lakseelvene 1980-1984 (fra SSB) 1980 1981 1982 1983 1984 Inntekt Fangst Lærdal 1,344 12276 1,211 10119 1,522 9050 1,856 12433 1,928 8975 Gaula 1,305 20426 1,743 25909 1,719 21617 1,909 24447 1,808 26154 Namsen 0,734 24497 0,896 22192 1,011 22168 1,083 19218 1,067 11120 Driva 0,709 7229 0,762 5570 4922 0,577 5842 0,569 6349 Stjørdal 0,651 8538 0,584 10733 0,786 11366 1,031 9231 1,36 8699 Alta 0,578 15570 0,629 15200 0,625 16540 17707 0,791 9302 Tana 0,466 51763 0,539 47126 0,782 68722 0,776 79970 1,037 87253

Fiske: verdien av vill laks Direkte verdi: Utleie 0,8 mill NOK i Lærdal i 1973 = 4,7 mill NOK i dag 4 x = 20 mill NOK i verdiskapning rundt fisket Eksistensverdi: Villige til å betale 150 mill NOK/år for å reetablere laks i Themsen

Sjølaksefisket var stort – nå nær borte

Fåtallige bestander; stor fisk (som telles)

”Motoren” Lærdalselva svikter Stor gytebestand før 1974 Mindre, men ”stor nok” gytebestand 1975-1988 Liten og avtagende gytebestand etter 1989

Vurdering av laksebestander av Vit.råd. (2011)

Rømt oppdrettslaks – stor variasjon Vassd.nr. Elv År høst År sommer Sum fisk %Høst % Som % År 067.6Z Frøysetelva 8 426   16,8 21,8 070.2Z Ortnevikselva 1 43 13,0 070.Z Vikja* 10 11 2947 32,9 38,4 34,2 071.Z Nærøydalselva* 75 0,0 072.2Z Flåmselva* 2 70 9,0 072.Z Aurlandselva** 40 073.Z Lærdalselva*# 9 12 2 192 2,0 2,1 3,7 074.Z Årdalsv./Utla** 4 151 7,0 11,2 075.Z Fortunselva** 50 076.Z Jostedøla** 7 077.3Z Sogndalselva** 424 17,5 20,7 077.Z Årøyelva* 13 1 389 22,7 21,1 078.5Z Vetlefjordelva 28 079.Z Daleelva 5 852 15,0 27,8 080.4Z Bøelva 17

Lakselus trålfangst Prosentandel infisert postsmolt og median antall lus pr infisert fisk

Lakselus garnfangst sjøørret Prosentandel av garnfanget sjøørret med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt. «Økning ytterst 2011» rapport fra HI m.fl. 21. september 2011

”Det framstår som overveiende sannsynlig at særlig rømt oppdrettslaks og lakselus har bidratt til at utviklingen i innsig av laks på Vestlandet er dårligere enn ellers i landet, men det finnes lite dokumentasjon på hvor sterkt disse faktorene har virket på bestandsnivå.” (Vit.råd 2011)

Sjøørret

Sjøørret – kategorisering fra 2007

Sjøørret – fangst 1969-2010

Fiskeutsettinger I forbindelse med kraftutbygging – 10 vassdrag vi lett fant data fra Fra settefisk og smolt til øyerogn Smolt der forhold i ferskvann gjør oppvekst «umulig» Kombineres med habitatforbedring og andre tiltak i samråd med regulant og miljømyndigheter

Konklusjoner Sognefjorden har flere, til dels små bestander av storvokst fisk, som kan telles Rikt fiske – Lærdalselva var på topp i internasjonal skala Laksebestanden i Lærdalselva svikter etter to vassdragsreguleringer og Gyrodactylus salaris Villaksen i dag er sårbar Sjøørreten er redusert i viktige vassdrag Utfordring for AHA!