Overvåkning av Hønsefugl

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 1.(lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 1.(lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

Bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (FN -Vår felles framtid 1987)

Bærekraftig forvaltning. Miljø Økonomi Sosiale forhold For over 30 år siden.. Vår tidligere statsminister Gro H B leder for Brundtland kommisjonen kom med rapporten «vår felles framtid» som pekte på faktorer for bærekraftig utvikling. De er fortsatt relevante for forvaltning og for å sikre tilstrekkelig tilgang på ressurser for biologisk produksjon. Det kan være svært komplisert å avgjøre hva som er bærekraftig bruk av ressurser for nålevende generasjon, særlig med tanke på å ivareta sosial rettferdighet både mellom og innen generasjoner. Ny kunnskap og teknologi kan øke bæreevnen. Samtidig utgjør hensynet til miljø en sentral del av kravet om bærekraft. Minstekravet for en bærekraftig utvikling er at økosystemene ikke settes i fare. Man kan også si at økosystemene er grunnsteinen som sosial/kulturell og økonomisk bærekraft hviler på... ”Dessverre er det slik at nesten all virksomhet medfører en eller annen form for miljøproblemer. Derfor vil alltid spørsmålet om noe bidrar til bærekraftig utvikling eller ikke, måtte besvares relativt. Vi må ofte se på hvordan tilstanden var før og hvordan alternativet vil være, og om virksomheten over tid kan erstatte en annen virksomhet”. Med andre ord må det gjøres en rekke avveininger, der beslutningstakere må veie hensyn til miljø opp mot hensynet til befolkningen. En overordnet ramme for våre handlingsvalg bør imidlertid være at vi ikke påvirker våre etterkommeres handlefrihet, mulighet til å få dekket sine behov og overlevelse. Vi må derfor respektere naturens tålegrenser og basere våre valg på langsiktighet.

Miljødirektoratet har, sammen med Klima- og miljødepartementet, det overordnede ansvaret for forvaltning og arbeid knytta til utformingen av regelverket innen forvaltningen av fisk, viltressurser og utøvelsen av jakt, fiske og fangst.

For å dokumentere en bærekraftig forvaltning må vi overvåke Økologisk bærekraft Økonomisk bærekraft Sosial bærekraft For å dokumentere en bærekraftig forvaltning må vi overvåke

Hensikten med overvåkning Overvåkning som dokumentasjon og redskap for bærekraftig forvaltning Grunnlag for regional og nasjonal bestandsutvikling Dokumentasjon på bestandstetthet i et område ovenfor jegere – markedsdokumentasjon Grunnlag for iverksettelse og måling av tiltak Forskning og utvikling

Presisjon og sikkerhet i bestandsovervåkning Metodes presisjon Dette sier noe om hvor stor variasjon eller usikkerhet det er i våre målinger Metodens nøyaktighet metoden som benyttes er egnet til formålet, og at man gjør målinger som er representative for det man ønsker å måle. Gitt at man har funnet en hensiktsmessig metode vil presisjonen ofte henge sammen med hvor mye innstas man legger inn. . Takserer man 10 km linjer i et område på 100 km2 vil man typisk få en mye dårligere presisjon enn om man takserer 100 km eller 200 km. I forbindelse med bestandsestimering er det derfor viktig at man stiller seg spørsmålet «hvor god presisjon trenger jeg for mitt formål?».

Metoder for bestandsovervåkning Totaltellinger Bestandsestimater Indekser Totaltellinger Totaltellinger av individer i en bestand. Dette gjøres på villrein, som av praktiske årsaker er relativt lette å telle fra fly, og på ulv hvor det er ønske om høy presisjon i forvaltningen. For ulv opererer man med feilmarginer på et par individer. I de fleste andre tilfeller vil indekser eller estimater være det mest aktuelle av praktiske og økonomiske hensyn. Bestandsestimater I stedet for å gjøre totaltellinger kan man telle et tilfeldig utvalg prøveflater eller striper, hvor man totalteller arealet. Deretter ganger man opp antall individer i forhold til totalarealet og får et anslag på totaltetthet innen hele studieområdet Indekser Et bestandsestimat er en beregning av totalantall individer innenfor et gitt areal, mens en indeks er et mål som vi antar korrelerer med antall individer i området. Ett eksempel på en indeks er jaktstatistikk.

Småviltforvaltning Bestandene Leveområde Jegerne

Lirype bestanden Olav Hjeljord 2015 – Ryper før og nå Olav Hjeljord – historisk gjennomgang Ryper skutt/dag Viser en markant nedgang fra 1870 Store svingninger Samvariasjon med smågnagerbestander NAO Synkroniserte over store områder Negativ reproduksjon siste 60-70 år (storfugl / orrfugl) Økte bestander av hjortevilt og generalistpredatorer som rev. Nedgangen i antall ryper skutt/jeger/dag har nok mange mulige forklaringer, og det er mange faktorer som kan på virke dette: Endring i jegerinnsats Jegerne har ulik effektivitet ved ulike tettheter Fangstmetoder Antall jegere og fordeling Rapportering (innlevering av fangstdata) Ulike restriksjoner knyttet til jaktutøvelsen (kvoter, antall jegere, stengte områder…..) Olav Hjeljord 2015 – Ryper før og nå

TOV-E - terrestriske hekkefugl Faglig ansvar, database - NINA Datainnsamling - NOF 493 telleruter Takseringene foretas i ruter á 20 punkter som takseres på en standardisert måte.

Rypa på rødlista Artsdatabanken Rødlista Kriterier Grupperinger Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold i Norge. Viktigste rolle er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper i Norge. Egen organisasjon med mandat fastsatt av Kunnskapsdept. Administrativt knyttet til Vitenskapsmuseet ved NTNU Utøver ikke naturforvaltning Rødlista er bestilt av regjeringen, se St.meld. nr. 26, 2006-2007 (s. 85). Artsdatabanken sitt ’Mandat’. Peker ut et ekspertgruppe som har ansvar for vurderingene A - Kraftig avtagende bestand. A1, A2, A3 B - Lite reproduksjonsområde. og avtagende bestand, fragmentering, kraftig fluktuasjon C - Liten bestand. kraftig fluktuasjon. D - Svært liten bestand. E - Risikoanalyse – modellering (PVA) Metodikk - Norsk Rødliste for arter Rødlistevurderinger er basert på ’Den internasjonale naturvernorganisasjonen’ sin metode (IUCN 2001, 2003 & 2014). Dette er en gruppevis sortering av arter basert på deres ’risiko for å bli borte’ fra Norge.

Lirype utbredelsesområde

Jegeren Ca. 45-50 000 - har sunket de siste 10 årene Skyter veldig lite.. Effektiv ved lave tettheter Er ikke så opptatt av å skyte så mange ryper MEN, vil se masse ryper Mange opptatt av å bruke hund Gjennomsnittlig både mer fornøyd og mer betalingsvillige Unngår å returnere til områder med høy tetthet av andre jegere Å ha områder alene øker betalingsviljen

Overvåkning av hønsefugl Taksering av skogshøns har foregått siden 1950-tallet Gå langs en linje og registrerer antall voksne, og årets kyllingproduksjon. Vingeprøver Linjetaksering med avstandsmetoden (distance). Ssb.no - jeger og fangst data TOV – E (nasjonal hekkefuglovervåkning) Inntil nylig var det også vanlig å samle inn vingeprøver fra rype under jakta, som i etterkant ble aldersbestemt for å ha et mål på hvordan årets kyllingproduksjon hadde vært (Pedersen and Storaas 2013). Denne metoden har etter hvert vist seg å være upresis og man har gått bort i fra den. Ved å taksere finner vi gjennomsnittlig tetthet og variasjonen i tetthet i terrenget, i tillegg kan man måle effekten av eventuelle tiltak man gjør (Pedersen and Storaas 2013). En rekke lokale varianter og forsøk på overvåkning – førte til en standardisering av hønsefugltaksering under «rypeforvaltningsprosjektet»