Fjellrypeprosjektet i Nordland og Troms

Presentasjon om: "Fjellrypeprosjektet i Nordland og Troms"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fjellrypeprosjektet i Nordland og Troms
Viltkonferanse Nordland 28. – 29. august 2018 Arnold Foshaug Berg, Jakt og fiskekonsulent

2 Bærekraftig viltforvaltning
Store datamengder legges til grunn for forvaltningsregimet Årlig mer enn1600 kilometer takseringslinje legges til grunn før rype- og skogsfugljakt Digitale innrapporteringssystemer for jakt og fangst fra hele landet Tilbyr jakt når jakt tåles – økonomisk rygg til å stenge for jakt ved behov Rypeforvaltning fundert i doktorgradsarbeid Internasjonal interesse knyttet til Statskogs forvaltningsregime

3 Samvariasjon?

4 Bakgrunn Lang historikk og godt regime for taksering av lirype
Analyse Kontaktmøter fra 25.8 Pressemelding 26.8 Fjellrype?? Antas å svinge i takt med lirype Erfaringsmessig produserer den bedre i marginale år Vi har en del erfaring, men ingen dokumentert kunnskap.

5 Bakgrunn forts Felles ønske og initiativ fra Statskog og FeFo om bedre kunnskapsgrunnlag på fjellrype. Fått med NINA til å beskrive metodikk. Datainnsamling: Statskog og FeFo Analyse:NINA MÅL: Utvikle medtodikk som er gjennomførbar over tid I første omgang ønsket vi å få en bedre oversikt over hvilke faktorer som påvirker oppdagbarheten, samt hvor mye innsats som er nødvendig for å få estimere endringer i tid og rom.

6 Metodikk Punkttaksering: Viktige faktorer: «Barmarkskontroll»
Oppsøke fastlagte punkter og registrere observasjoner man gjør fra disse punktene Viktige faktorer: Nøyaktige avstander for distanse sampling-metoder Nøyaktig tidspunkt og tidsbruk for å estimere oppdagbarhet Gjentatte besøk på flere av punktene for å estimere oppdagbarheten «Barmarkskontroll» Sjekke produksjonen

7 Planlegging Velge område Tidsrom Reindrift Motorferdseldisp
Generere punkter

8 Praktisk gjennomføring
4 mann med utstyr Snøskuter Kikkert Avstandmåler Penn og papir kompass 15 min lytting  forflytning Viktige faktorer: Vær Terreng Føre Tidspunkt: Spredning, spillaktivitet, snøsmelting

9 Takseringsskjema

10 Gjennomføring Hovedfokus i 2016(første året av pilotstudiet) var å teste ut den praktiske gjennomføringa av metodikken med tanke på mannskapsbehov, utstyrsbehov, tidspunkt for taksering i forhold til værforhold og fjellrypsteggens hevding av territorie. Gjennomføring ble utført med 3-4 mann som planlagt i vintersesongen, mens barmarkskontrollen i august ble gjennomført med 2 personer. Antall personer og utstyr virket tilfredsstillende, men som forventet er været en usikkerhetsfaktor som kan gjøre gjennomføringa tidkrevende. Det ble videre gjennomført på de samme premisser i 2017 mens i 2018 ble et område i Salten tatt bort da det ble for tidkrevende og gjennomføre takseringen. Selve takseringen ble gjennomført med at man oppsøkte gitte punkter i terrenget (ca 40 punkter) der man er i 5 min på hvert punkt. Der registrerer man på eget skjema avstand, vær, vind, om man har sett eller hørt fugl ut fra puktet, antall og kjønn.

11 Gjennomføring forts Troms: Gjennomført i 2016 og 2017 ikke gjennomført i 2018 pga. værforhold Salten: Ikke gjennomført i 2016 pga. reindrift men gjennomført i 2017 og 2018 Helgeland: Gjennomført Njardarheim: Ikke gjennomført pga verneforskrift

12 Erfaringer, sammendrag av oppnådde resultater
Mulig å gjennomføre Tidspunkt: utfordring motorferdsel og reindrift Væravhengig  utfordrende med økende antall taksører Barmarkskontroll krever tid og folk Tenke på tilgjengelighet ved utvelgelse av områder Neste steg teste ut i større skala. Flere områder og mer folk Metodikken er gjennomførbar, men krever mannskap med kompetanse og utstyr. I tillegg er det viktig å ha nok tid til gjennomføringa, med tanke på vær. Takseringa i seg selv tar ca 2 dager med 3-4 personer, men pga av usikkerhet med været må det settes av omtrent en uke for å være sikker på å få gjennomført skikkelig. Barmarkskontrollen er enklere og ikke like væravhengig. Samt at det ideelle tidspunktet for gjennomføring nok er mellom 10. og 15. mai pga. av at alle rypene som skal hekke da har dannet par. 25. april var det fortsatt mange ryper som enda satt i flokk.

13 Hvordan kan forvaltningen benytte resultatene
Oppnådde resultater i 2016, 2017 og 2018 er i seg selv ikke direkte anvendbar til forvaltningsformål. Men på veien mot å utvikle en gjennomførbar metodikk for taksering og estimering av fjellrypebestander er resultatene og erfaringene vi har opparbeidet oss viktig. Per i dag forvaltes fjellrype etter svingningene til lirypa og de takseringer som gjøres på den. Denne metodikken kan være med på å gi ny kunnskap om fjellrypa slik at man kan forvalte dem som to forskjellige arter. Sett i lys av diskusjoner i forhold til jakttid, kvoter, differensiert forvaltning og antallsbegrensning vil det være avgjørende å få på plass en fungerende metodikk for taksering av fjellrype. Innsamlet data er ikke analysert enda fordi man ønsker å gjøre denne jobben først etter feltarbeid er ferdig utført for å få nok data.

14 Spørsmål???