Arbeidet med ny tilbudsstruktur for yrkesfag v/ avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet Sture Berg Helgesen Galleri Oslo, 10. november

En relevant fag- og yrkesopplæring Hva er målet med arbeidet? Opplæringstilbud som er mer relevante for arbeidslivet. Hva er utfordringene? Ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogram fungerer like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Hvem har direktoratet samarbeidet med? Partene i arbeidslivet, fem yrkesfaglige utvalg, fylkeskommuner, sametinget, forskere m.fl.

Noen dilemma i arbeidet Tilbudsstrukturen som virkemiddel er begrenset Hva er arbeidslivets behov? Ulike hensyn opp mot hverandre

Anbefalinger │Overordnet │ Virkemidler Går i retning av tidligere faglig spesialisering Forslag om nye Vg1 utdanningsprogram Forslag om splitting av eksisterende Vg2 Bl.a. Vg2 Byggteknikk og Vg2 Matfag Forslag om valgfrie programfag på Vg2 Nedleggelse av fag som ikke er relevante for arbeidslivet Lærefag uten aktivitet de siste tre årene (ingen lærekontrakter, ingen fag-/svenneprøve) Lærefag der lærlingene ikke får jobb etterpå (ikke får uttelling for fagbrev)

Fordypningsområder på Vg3 Forslag fra flere faglige råd (dog litt ulike modeller) Eksempel fra bygg og anleggsteknikk Vg3 Anleggsmaskinførerfaget Vg3 Asfaltfaget Vg3 Anleggsteknikk Vg3 Banemontørfaget Begrunnelsen for å innføre fordypningsområder varierer mellom utdanningsprogrammene. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk argumenterer for at fordypningsområder er mer fleksibelt når det gjelder omstilling i bransjen. Det ønsker bl.a. et felles lærefag innenfor anleggsteknikk med syv ulike fordypningsområder og argumentere for at det vil øke mobiliteten til fagarbeidere innenfor bransjen. Fagarbeiderne vil være mer omstillingsdyktige, forstått på den måten at de enklere vil kunne finne arbeid innenfor et av de tilstøtende fordypningsområdene. Det vil også være enklere å oppdatere kompetansemålene i et fordypningsområde fremfor hele læreplanen. For restaurant- og matfag handler dette om ytterligere spissing og tilpasning til produksjonsmåter i bransjen. F.eks. ønsker rådet tre ulike fordypningsområder innenfor dagens lærefag som kjøttskjærer. Det ønsker bl.a. en fordypning i pålegg og en fordypning i spekemat og argumenterer med at slike fordypninger henger sammen med hvordan produksjonslinjen i bedriftene er bygd opp. For teknikk og industriell produksjon er fordypningsområder et viktig verktøy i forbindelse med sammenslåing av lærefag. Dette utdanningsprogrammet har i dag nesten 60 lærefag, og fordypningsområder gjør det enklere å "rydde" i strukturen. Vg3 Fjell- og bergverksfaget 80% felles kompetansemål 20% fordypning Vg3 Vei- og anleggsfaget

Anbefalinger fra UDIR │ Utdanningsprogram Elektro Nytt lærefag Noen navneendringer Nedleggelse av lærefag TIP Endringer knyttet til små lærefag: nedleggelse, sammenslåing Færre Vg2-tilbud Bygg og anlegg Oppsplitting på Vg2-nivå Fordypninger i Vg3- læreplanene Flytting av tilbud til utdanningsprogrammet Naturbruk Fordypning på Vg2 Nytt lærefag Flytting av tilbud

Anbefalinger fra UDIR │ utdanningsprogram Service og samferdsel Total omstrukturering Tre nye Vg1-tilbud Nedleggelse av lærefag Helse- og oppvekstfag Flytting av tilbud Fordypning på Vg2 Praksis i yrkeskompetanse Design og håndverk Legges ned i nåværende form Erstattes av ett Vg1-tilbud og tre Vg1-tilbud som skal tilbys i enkelte fylkeskommuner. Restaurant- og matfag Oppsplitting på Vg2-nivå Fordypninger i Vg3-læreplanen De største utfordringene når det gjelder å finne riktig løsning, SS og DH. Innenfor disse programmene det er foreslått størst endringer.

Service og samferdsel Utdanningsprogrammet Service og Samferdsel Heterogent utdanningsprogram Nytt Vg1 IKT og mediefag Nytt Vg1 Handel, sikkerhet etc. Nytt Vg1 Transport og logistikk

Design og håndverk Utdanningsprogrammet Design og håndverk Nytt Vg1 Frisør, blomster og hudpleie Heterogent utdanningsprogram Nytt Vg1 Søm og tekstilhåndverk Nytt Vg1 Metall- og glasshåndverk Nytt Vg1 Duodji

Utfordring: Vekte ulike hensyn Elever Eksempel på hvordan vi må vekte ulike hensyn. F.eks. se på forslag om økt spesialisering. Hva har det av konsekvenser? Økt spesialisering (flere Vg1 og Vg2) Arbeidsliv Skoleeier

Utfordring: Vekte ulike hensyn + Lærlingene har lært mer om selve yrket før de begynner i lære ÷ Mer krevende å opprette tilbud Arbeidsliv Skoleeier Ulike perspektiver. Ulike hensyn. Arbeidsliv vs. fylkene Økt spesialisering (flere Vg1 og Vg2)

Utfordring: Vekte ulike hensyn II + Lærlingene har lært mer om selve yrket før de begynner i lære + faget mer synlig for søkere + Mer motiverende undervisning ÷ Færre valgmuligheter Arbeidsliv Elever Ulike perspektiver. Ulike hensyn. Arbeidsliv vs. elever/lærlinger. Økt spesialisering (flere Vg1 og Vg2)

Eksempel på risikovurdering: Flere Vg1 Vil det være mulig å etablere tilbud i hele landet for smale Vg1? Vil elevene ha tilstrekkelig muligheter til å fullføre til fag/svennebrev ut fra snevrere utdanningsprogrammer og tilbud på Vg2? Vil det være attraktive utdanningsvalg? Hva er de økonomiske konsekvenser?

Veien videre Nesten 300 sider Grundige analyser Mange små og store endringsforslag En del endringsforslag som er "gjensidig avhengige"

Veien videre II Møter med alle de faglige rådene Møter med fylkeskommunal referansegruppe Drøftinger med politisk ledelse -------------------------------------------------------------------- Offentlig høring i 2017 Endelig beslutning av ny struktur Utvikling av læreplaner Implementering av ny struktur