Kostnadsbilder i pleie og omsorg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Advertisements

Status for iverksetting av velferdsteknologi i Helse og omsorg
NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.
ASSS og KOSTRA Disposisjon ASSS prosjektet
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
IPLOS –sammenstilling av ferske indikatorer for kommunene og hva betyr disse for egen tjeneste/omsorgstrapp, ressursbruk etc. v/Geir Halstensen, KS.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Behov Figur 4 Behov.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
BMS; We did it vår vei!! For hva koster det a’? v / Tore M. Andresen Ass. rådmann/kommunalsjef i Hole (siviløkonom)
Nettverkene – mer enn en læringsarena KS Effektiviseringsnettverkene 2006.
Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Presentasjon av hovedfunn, konklusjoner og anbefalinger 11.juni 2009.
Effektiviseringsnettverk Fra sammenligning til handling
Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg
Brukertilfredshet og KOSTRA
Levanger kommune rådmannen Formannskapsmøte – Ola Stene 1 Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner.
KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling
Regnskap er mer enn du tror!s. 18. september 2015 Regnskap er mer enn du tror Navn Navnesen, tittel.
PROSJEKT N ESØYA SKOLE OG FLERBRUKSHALL FELLESINITIATIVET FOR NESØYA.
KOSTRA-skjema 13, Kommunale boliger Ny-utvikling av skjemaet – hvorfor og hvordan?
Demografi, aldring og velferd. Effekter på offentlige finanser i Norge Ådne Cappelen, SSB VAM Okt
Publisering Datainngang Skjema 5: 46 institusjoner med feil/ikke forhåndsdef. orgnr ikke tatt med 1503, men i egen publisering.
1. Problemstillinger  I hvilken grad påvirker kompetansesituasjonen kommunenes evne til å levere gode tjenester?  Hvilke utfordringer har kommunene.
Arbeidsgruppe KOSTRA IPLOS/KOSTRA Indikatorbehov.
Spredning av kommunale boliger En studie av politikk og resultater i Oslo kommune MASTEROPPGAVE I SAMFUNNSGEOGRAFI RAGNHILD ERTSHUS.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
M&L2 Kap. 3 - ver.2 Utvidet situasjonsanalyse Oslo, sept 2010.
BRUKERUNDERSØKELSENE 2015 Det er viktig å minne om at resultatene fra brukerundersøkelsene ikke gir oss den fulle og hele sannheten om kvaliteten på tjenestene.
1 1 IPLOS KOSTRA arbeidsgruppe 09. april 2011 Bjørn Gabrielsen.
1 1 Om - differensiert rapportering i KOSTRA - ny funksjonkonto for eierseksjonering - selvkostrapportering ”…og alt henger sammen med alt!” Jørn Kristian.
1 1 KOSTRA arbeidsgruppe IPLOS Møte SSB, 02. april 2009 Bjørn Gabrielsen, SSB.
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG
Demografikostnader Skaun kommune ( )
09: Hvordan styre på kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten? Gjennomgang av eksisterende kvalitetsindikatorer og fremtidige indikatorer. Refleksjoner.
Økonomikonferanse 2017 status og behov
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Samhandlingsreformen
Integrerte tjenester – analyse og diskusjon av spørsmålene i KOSTRA skjema 4 og 5 Siden 2004 har en hatt spørsmål om integrerte tjenester, av noe ulikt.
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering i Nome
NAV og brukere med nedsatt arbeidsevne
Konklusjoner og oppsummering
Hvordan påvirker tjenesteprofilen i pleie og omsorgssektoren kostnader og kvalitet? GEIR MØLLER Telemarksforsking.
Moderniseringsprogram i SSB
Splitte 254? (Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende)
Familiesegmentet Tele2
Kristiansand kommune ASSS-samlingen A. Stangenes.
Gjennomgang av rapport om Virksomhetsgjennomgang
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem
Budsjett og økonomiplan
Studiebarometeret – bruk og videreutvikling
Bærum inviterer Bærum 2035 Tenke langt – handle nå 22.August 2018
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
KONSERN i KOSTRA ASSS Gardermoen 5. juni 2013.
Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS
Seksjon for primærhelsetjenesten
Kommunesektorens bruk av FoU
Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018
Hovedproblemstillinger
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Program for administrativ forbedring og digitalisering
Utskrift av presentasjonen:

Kostnadsbilder i pleie og omsorg Formål Identifisere muligheter for bedre styringsdata for hjemmetjenestene Vise muligheter for å splitte ressurs- og tjenestedata på ulike målgrupper i hjemmetjenesten Vise variasjon i ressursbruk pr bruker i ulike målgrupper hjemmetjenesten Vise muligheter for framtidig bruk av IPLOS-data og forbedring av KOSTRA Skaffe grunnlag for bedre vurdering og dialog om tjenesteprofil, prioriteringer og endringsbehov Skaffe lokal dokumentasjon til deltakerkommunene Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS Metode Aggregere IPLOS individdata til gruppering av brukerne etter funksjonsnivå (ADL), andre behovskjennetegn (eksempelvis diagnose) og mengde/type tjenester de mottar Koble aggregerte IPLOS individdata med grupperte økonomi-/ressursdata Teste reliabilitet for mulige nye styringsdata ved gruppering av koblede data etter alder boligarena grad av funksjonstap hos brukeren diagnose Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Kvalitetssikret datagrunnlag fra 13 kommuner IPLOS-data for 22 987 brukere av hjemmetjenester, hvorav 19 681 brukere med timetjenester Ressursdata: korrigert regnskap 2005 – brutto lønnsutgift inklusive sykelønnsrefusjon knyttet til direkte tjenesteyting –totalt 2,3 mrd. kr. Annen informasjon som gir grunnlag for gruppering av brukere og ressursdata i hensiktsmessige undergrupper Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Gruppere brukere og ressursbruk etter type boligarena KOSTRA-tallet Lønnsutgift pr tjenestemottaker skjuler for store variasjoner og splittes i 3: Ordinære hjemmetjenester Heldøgns omsorg for eldre (HDO) Heldøgns omsorg for utviklingshemmede (HDU) Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Gruppere brukere og ressursbruk etter funksjonsevne Gode nøkkeltall kan utvikles etter grad av funksjonstap hos brukerne, f. eks. brukere med lette, middels og tunge funksjonstap Best resultat med atskilte boligarenaer Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Gruppere brukere og ressursbruk etter alder Gruppering etter alder gir mening, men det er behov for bedre presisering av de høye utgiftene for brukere under 67 år Under 67: Utgiftene varierer ikke med alder. Derimot gir det mening å dele gruppen inn etter funksjonsnivå, særlig grad av kognitiv svikt Resultatene er et OBS i forhold til inntektssystemet for kommunene Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Prioritering og produktivitet – nye muligheter med IPLOS Prioritering kan forbedres ved å skille ut effektene av kommunens praksis for vurdering av brukerbehov og tildeling av tjenester Produktivitet kan forbedres ved å vise gjennomsnittskostnader for relevante utvalg av brukere etter funksjonsnivå, alder og boligarena Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Dekningsgrader – nye muligheter med IPLOS KOSTRA-dekningsgrad (andel av befolkning som har hjemmetjenester) vil forbedres ved å skille ut effektene av henholdsvis: Demografiske forhold (stor/liten andel eldre osv) Kommunens prioriteringsatferd, dvs praksis for å gi tjenester, åpent/trangt nåløye som påvirker hvor stor andel av befolkningen som får tjenester (andel lette/middels/tunge) Vise ordinære hjemmetjenester atskilt fra HDO/HDU Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

KOSTRA i dag og i framtida Kommune A: (et vanlig bilde): ”Åpent nåløye” for å gi litt tjenester til alle, ”smører tynt utover”, svak differensiering ut i fra brukerbehov, har mange eldre Vil i dag score: Høyt på prioritering (store utgifter) Høyt på dekningsgrad (mange får tjenester) Høy produktivitet (middels/lav gjennomsnittskostnad) Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

KOSTRA i dag og i framtida II Kommune B (mer sjeldent bilde) Middels raus praksis, ”trangt nåløye” for å gi tjenester til de med små behov, dekker større behov, god differensiering, mange eldre Vil i dag score: Middels på prioritering (begrenser utgiftene ved konsentrasjon om brukere med middels/større behov) Lavt på dekningsgrad (færre får tjenester) Lav produktivitet (høye gjennomsnittskostnader pr bruker) Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

KOSTRA i dag og i framtida III Styringssignaler pr i dag: svært godkjent til kommune A kommune B får signaler om å øke kapasiteten og bli mer produktiv Utvidet datagrunnlag for KOSTRA med IPLOS skaper grunnlag for nye nøkkeltall som viser: behovskjennetegn hos kommunens brukere kommunens praksis for vurdering av brukerbehov og tildeling av tjenester Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

KOSTRA i dag og i framtida IV Styringssignaler med nye nøkkeltall: Kommune A får gult lys: ”Er dette god fordelingspolitikk, vurder egen praksis”. Utvikle bedre differensiering og behovsdekning for brukere med middels – store behov. Kommune B får grønt lys: ”Godt samsvar mellom brukerbehov og tjenester”: God differensiering, OK prioritering (sum utgifter er middels), dekningsgrad er middels, produktivitet er tilfredsstillende - (Det er produktivt og effektivt å yte mye til brukere med store behov.) Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS

Nye muligheter med IPLOS. Konklusjoner IPLOS inn som grunnlag for KOSTRA – nye nøkkeltall knyttes til brukergrupper, alder, omfang/type funksjonssvikt og boligarena IPLOS bør justeres (kodeverk) IPLOS - en ny dimensjon som kan støtte kommunens interne dialog om utvikling av tjenestene på signal fra nye KOSTRA-tall Kommunesektoren må etablere egen kompetanse og organisasjon for å utnytte mulighetene i fellessonen mellom KOSTRA og IPLOS Kan få kritisk dårlig datakvalitet dersom data ikke anvendes Ressurssenter for omstilling i kommunene og Rune Devold AS