Kommunal beredskapsplikt Folkehelsekonferansen 2017

Samfunnssikkerhet og beredskap Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap handler om å verne samfunnet mot hendelser som kan true grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare.

Regjeringens mål for samfunnssikkerhet Effektivt forebygge og forhindre uønskede hendelser som kan true: Liv og helse, Viktige verdier, Andre myndighetsfunksjoner, Kritiske samfunnsfunksjoner Sikre en effektiv beredskap og operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker Sikre god evne til raskt å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner Meld. St. 29 (2011–2012).

Hvordan oppnår vi disse: Kartlegge risiko og sårbarhet (Helhetlig ROS-analyse, helse- og sosial-ROS, plan-ROS…..) Gjennomføre tiltak for å begrense risiko og sårbarhet (oppfølging av forebyggende forslag fra kommunens ROS-analyser….) Gjennomføre tiltak for å bedre egen evne til å håndtere uønskede hendelser og kriser (beredskapsplan, øvelser, opplæring….)

Prinsipp for samfunnssikkerheten Ansvarsprinsippet – Den som har ansvar i det daglige har også kriseansvar. Likhetsprinsippet - Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i en normal- og krisesituasjon. Nærhetsprinsippet - Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet - Selvstendig ansvar for best mulig samvirke mellom involverte aktører. På denne bakgrunnen har følgende prinsipper blitt etablert for norsk samfunnssikkerhetsarbeid ANLS.

Kommunen har et viktig ansvar Alle uønskede hendelser i Norge skjer i en kommune. Kommunen har et generelt ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet i sitt geografiske område. Kommunen må være i stand til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under en krise. Samarbeid og samordning med eksterne og interne samfunnssikkerhetsaktører lokalt Kommunene utgjør det lokale fundamentet og er bærebjelken i norsk beredskapsarbeid.

Atomberedskapsorganisering

Krav i Sivilbeskyttelsesloven til samfunnssikkerhetsarbeidet Kommunen skal gjennomføre en helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (§14). Med utgangspunkt i helhetlig ROS, skal det utarbeides en beredskapsplan (§15). Forskrift om kommunal beredskapsplikt Veileder til forskrift. Plan – og bygningsloven § 3-1: Hensyn til samfunnssikkerhet i alle planer § 4-3: Krav til ROS i planer for utbygning

Kommunal beredskapsplikt etter Forskrift om kommunal beredskapsplikt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (§ 2) Beredskapsplan (§4) Oppdatering av helhetlig ROS og Beredskapsplan (§6) Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid (§3) Mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhetsarbeidet Øvelser og opplæring (§7) Evaluering (§8) og dokumentasjon (9)

Krav til beredskap etter Folkehelseloven § 28 Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven § 2-1. (Ansvarsprinsippet) Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, (om rekvisisjon) i samsvar med helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Krav til beredskap etter forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid etter lov om helsemessig og sosial beredskap Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet i samsvar med § 4 til § 9

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Der skal man kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen

Flere nivåer

Risiko- og sårbarhets - analyser påvirker forståelse Positiv utvikling innen samfunnssikkerhet og beredskap forutsetter at risiko erkjennes og forstås. Ved å arbeide med ROS-analyser øker kunnskapsnivået og forståelsen av farer, sårbarheter og usikkerhet. ROS-analyser er et verktøy for å sikre rett prioritering Viktig å jobbe kontinuerlig og systematisk da fareområder og risiko er dynamisk utvikler seg kontinuerlig i takt med samfunnet. Positiv utvikling innen samfunnssikkerhet og beredskap forutsetter at risiko erkjennes og forstås. Ved å arbeide med ROS-analyser øker kunnskapsnivået og forståelsen av farer, sårbarheter og usikkerhet. Bruk av eksterne firmaer/byråer er uheldig da det hemmer kompetansebygging i kommunen.

Manglende ROS koster….

Overordnet beredskapsplan Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser : Skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen (fagområder, relevante offentlige/private planer). Planen skal bygge på helhetlig ROS-analyse Tips: Tiltakskort for de mest alvorlige uønskede hendelsene.

Krav til overordnet beredskapsplan: Innholdskrav: Plan for kommunens kriseledelse Varslingsliste over aktører med en rolle i kommunen krisehåndtering Ressursoversikt Evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsel Plan for krisekommunikasjon Revisjon og oppdatering. Opplæring og øvelser. Krav til oppfølgning av evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser. Viktig å tenke på i hvilke sammenhenger en beredskapsplan vil være nødvendig. Ofte akutte situasjoner med tidsnød. Bør være kortfattet, enkel og forståelig for alle

Øvelser og samarbeid Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser

Opplæring og Evaluering Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner

§3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Oppl-æring Målet er knytte kommunens samfunnssikkerhets- og beredskapsoppgaver sammen i et helhetlig system Evalu-eringer Skole Overordnet beredskapsplan IUA Trafikk Barnehager Helse & sosial PBL Helhetlig ROS Øvelser Vann og Avløp Samarbeid Krise-team Brann

Helhetlig og systematisk Planverk Tiltaksplan Helhetlig ROS Kommune -plan Overordnet Beredskaps -plan Kom- mune- del-planer ROS Vann & Avløp ROS Brann ROS IUA ROS(er) Skoler & Barnehager ROS(er) Helse & sosial Områ-dereg-ulering Beredskaps-plan VA Beredskaps -plan Brann Beredskaps-plan IUA Beredskaps-plan(er) Skoler & barnehager Beredskaps-plan(er) Helse & sosial Regul- erings-planer

Systemet må være levende Kommunen må utarbeide plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Når beredskapsplan X er utviklet må den følges opp med: Opplæring Øvelser Evalueringer Revisjoner, oppdateringer og samkjøring Når ROS-analyse X er utviklet må den følges opp med: Gjennomføring av tiltaksplanen Revisjoner og oppdateringer

Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid Kartlegging Kartlegging Mål og organisering Mål og organisering Evaluering og utvikling 1.Kartlegge risiko og sårbarhet 2.Utarbeide forpliktene mål, forankring og plan oppfølging 3.Gjennomføre – Forebyggende tiltak (kommuneplanlegging, tiltak i fagområder). - Beredskap (planer, kriseorganisasjons og egenberedskap, øvelser og opplæring). – Pådriverrolle. 4.Evaluere og utvikle –oppfølging av evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser –oppfølging etter tilsyn –oppdatering og revisjon –endringer i risiko-og sårbarhetsbilde –kommunens system for egenkontroll/forvaltningsrevisjon Gjennomføring av tiltak

Kommunenes beredskapsansvar oppsummert: Overordnet ansvar: Minimere risikoen for uønskede hendelser skjer i egen kommune. Være forberedt på å håndtere en uønsket hendelse dersom den likevel inntreffer. Å ha oppdaterte ROS-analyser Å ha oppdaterte beredskapsplaner Å ta hensyn til samfunnssikkerhet i sin arealplanlegging Øvelser og opplæring Å ha et levende helhetlig system for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap