Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Advertisements

Fotosyntesen Her er et forsøk på å vise på en veldig enkel måte hvordan vi kan tenke oss fotosyntesen foregår Vi kan tenke oss at det er en liten fabrikk.
Kapittel C Støkiometri.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Forsøk ved vitensenteret
Avfall og avfallsbehandling
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Johanne Molnes Harkjerr
Nøkler til naturfag Et etterutdanningskurs basert
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Atomer, molekyler m m.
Eller: Organisk kjemi er omtrent som å bygge med LEGO
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
På de høyeste bredde-gadene
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjemididaktikk Vivi Ringnes og Merete Hannisdal: Kjemi fagdidaktikk Kjemi i skolen.
FAST STOFF VÆSKE og GASS
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
Alkoholar. Kjemiske kjenneteikn Alkoholar har ei -OH-gruppe, elles er dei bygd opp som alkana Har også namn etter alkana med like mange C- atom samt –ol-ending.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag Kursdeltakerne har «studentrollen» januar 2016.
Hva er Nysgjerrigper? Norges forskningsråd sin satsning på barn og unge Skal stimulere til nysgjerrighet og forskertrang Har en egen forskermetode Gir.
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer Kunne fortelle om grunnleggende kjemi Kunne forklare noen typiske trekk ved organiske stoffer Kunne tegne skallmodellen.
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Detektivoppgaver i kjemi Torsdag 15. oktober – Auditorium 1, Georg Sverdrups hus.
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
ET GRUNNSTOFF KAN VÆRE ET FAST STOFF, FOR EKSEMPEL ET METALL eller EN VÆSKE eller EN GASS.
Oseanografi Newton-modul for ungdomstrinnet. Dagen starter med En presentasjon av Newton-rommet Klargjøring av rutiner Regler for sikkerhet, og hvor vi.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Grunnstoffene og periodesystemet
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Hva er kulde og hva er varme.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjemi på ungdomstrinnet
Periodesystemet og atombegrepet
Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid
Kjemiske reaksjoner.
Støkiometri.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen» Partikkelmodellen Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»

Skolelab-kjemi Ressurser for lærere Kjemikalier på barnetrinnet Kjemi på boks Facebook Instagram skolelab@kjemi.uio.no

Hensikten med denne økten er å gi kursdeltakerne ideer til noe å lure på ideer til praktiske forsøk noe hjelp til å finne svar Ønsket Resultat av denne økten er at kursdeltakerne skal kunne beskrive tre faser og felles og forskjellige egenskaper ved stoffer i de tre fasene beskrive faseoverganger gjennomføre enkle forsøk med elever finne hjelp til selvhjelp

Partikkelmodellen er sentral på mellomtrinnet beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler (partiklene er atomer, molekyler og ioner) gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem (partiklene er atomer, molekyler og ioner)

Mye kan beskrives med partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand) gass væske fast stoff egenskaper for et stoff i forskjellige faser tetthet avstand mellom partiklene krefter mellom partiklene formbestandighet temperatur og partiklenes bevegelse i forskjellige faser faseoverganger

Partikkelmodeller og andre modeller http://www.wired.com/wiredscience/2013/07/is-light-a-wave-or-a-particle/ http://www.blick.ch/life/wissen/cern-forscher-fangen-anti-materie-ein-id63450.html Også store partikler som støvpartikler. http://edutech.csun.edu/eduwiki/index.php/Secondary_Science_-_Particles

Kort repetisjon

Metaller Nettverksstoffer Salter Små, store og kjempestore molekyler

Kort repetisjon Bare én type atomer: Grunnstoffer To eller flere ulike atomer: Kjemiske forbindelser

Faser - makro fast stoff væske gass holder formen har høy tetthet kan ikke komprimeres former seg etter beholderen har høy tetthet kan ikke komprimeres fyller hele beholderen har lav tetthet kan komprimeres

Forsøk med gass Tetthet i CO2/luft Komprimering av luft Egenskaper ved gasser, på makronivå tetthet er en egenskap som er knyttet til stoffet, ikke partiklene. (Demo med lys 1 og lys 2) farge er en egenskap som er knyttet til stoffet, ikke partiklene. lukt er stoffer i gassform stoffet sprer seg jevnt i hele rommet det er i kan komprimeres Demo med avkjøling av luft

Oppgave Hell vannet over i bollen. Bruk utstyret til å få vannet tilbake i glasset, uten å helle.

Forsøk med væsker Tetthet av væsker Vei 1,0 dL vann olje Hva blir tettheten, i g/mL? Komprimering av vann Kuber/sylindere til undersøkelse av tetthet av faste stoffer. Sentrale egenskaper for væsker tetthet se hvordan is flyter i forskjellige væsker sammenlign tetthet i forskjellige væsker kan ikke komprimeres husk at vann er et meget spesielt stoff Er Slim en væske eller et fast stoff? Slim lages ved å blande 1 del 4% boraksløsning med 5 deler 4 % polyvinylalkoholløsning og røre godt.

Forsøk med faste stoffer 1. Tetthet for faste stoffer, eks. terninger, sylindre Sentrale egenskaper for faste stoffer tetthet

Faser- mikro gass fast stoff væske Partiklene er bundet i et fast mønster. De vibrerer uten å bytte plass i mønsteret. Partiklene er bundet til hverandre men kan bevege fritt i forhold til hverandre Partiklene beveger seg helt fritt Uansett fase, partiklene beveger seg fortere ved høy temperatur enn ved lav temperatur Figur: www.lardbucket.com

Faseoverganger Energi avgis, temperaturen avtar kondensering størkning fast stoff væske gass fordamping smelting Energi tilføres, temperaturen øker Kilde: http://www.chem.purdue.edu/gchelp/atoms/states.html

VGG Det blir Varmt (temperaturforandring) Det blir Gult (fargeforandring) Det blir Gass (det dannes nytt stoff) OBS! Gassen er ikke gul Hvorfor blir det gult? CaCl2 + 2NaHCO3 2NaCl + CaCO3 + CO2 + H2O

VGG reaksjonen vannfritt kalsiumklorid løses i vann, denne reaksjonen avgir varme og gir frie kalsium- og kloridioner. natriumhydrogenkarbonat løses i vann. I en løsning med hydrogenkarbonationer finnes alltid også karbonationer når en løsning med kalsiumioner blandes med en løsning med karbonationer, felles det ut kalsiumkarbonat (marmor er en form for kalsiumkarbonat) når karbonationer fjernes fra løsningen (ved utfellingen av kalsiumkarbonat), dannes det nye karbonationer fra hydrogenkarbonat som også gir fra seg H+ ioner. Det blir overskudd av H+ ioner, og løsningen blir sur. fenolrødt er en syrebaseindikator som blir gul i sur løsning når løsningen blir sur nok, tar hydrogenkarbonationene opp H+ ioner og danner karbonsyre som med en gang spaltes i karbondioksid og vann.

→ + + HCO3− CO32- H+ Ca2+ til «marmor» → + + + HCO3− H+ CO2 H2O

Komprimering av luft og vann (gass og væske) Hensikt Hensikten med forsøket er å undersøke om det er mulig å komprimere luft og vann (gass og væske).  Utstyr 20 mL plastsprøyte vann  Fremgangsmåte Trekk opp 20 mL luft i plastsprøyten. Press inn stempelet. Hvor mye klarer du å komprimere lufta? Trekk opp 20 mL vann i plastsprøyten. Press inn stempelet. Hvor mye klarer du å komprimere vannet?   Resultat Noter resultatene. Forklaring Forklar resultatene dine ved hjelp av partikkelmodellen. 

Tetthet til væsker Vann Matolje Massen til beger +innhold (g) Hensikt Hensikten er å lære en metode for å bestemme tettheten til væsker, og å finne tettheten til matolje og vann. Utstyr vekt (nøyaktighet 1 g eller 0,1 g) 1 tomt plastbeger 1 plastbeger med 1 dL vann 1 plastbeger med 1 dL matolje Kalkulator Fremgangsmåte Lag en hypotese ut i fra spørsmålet: Hvilken væske har høyest tetthet: Matolje eller vann? Husk at en hypotese må være begrunnet. Skriv hypotesen, med begrunnelse, nedenfor. vei det tomme plastbegeret, og noter massen i tabellen nedenfor. Vei begeret med vann, og noter massen i tabellen nedenfor. Vei begeret med matolje, og noter massen i tabellen nedenfor. Regn ut massen av matoljen og massen av vannet. Gjør om volumet av olje og vann til mL, og skriv det i tabellen. Regn ut massetettheten til vann og matolje i g/mL. Ha med ett desimaltall i beregninger og svar. Skriv en konklusjon til hypotesen din. Resultater   Vann Matolje Massen til beger +innhold (g) Massen til tomt beger (g) Massen til innholdet (g) Volum (mL) Tetthet (g/mL)