Kunnskap for en bedre verden Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Advertisements

Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI.
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
Eliteutdanninger i Norge?
1 Master i teknologi – 2-årig påbygging Linjen for Datateknikk Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap NTNU.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Frafall i norsk høyere utdanning med fokus på realfag og teknologi Elisabeth Hovdhaugen.
Ungdoms prioriteringer, valg og bortvalg av realfag
Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved UiB Torunn Valen Mikalsen, 6. november 2009 Torunn Valen Mikalsen.
Helge Sigurd Hansen, Studieavdelingen Frafallsundersøkelsen ved HF- og SV-fakultetet Presentasjon 4. februar 2010 for den ”Nasjonale arbeidsgruppen for.
Nasjonalt pådriverforum – Tromsø 11. april 2008 – LMU BI Irene Nyhus.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Bjørn Erik Rasch: Karaktersetting: Erfaringer og undersøkelser fra statsvitenskap 1. Karaktersetting.
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
Master i teknologi – 2-årig påbygging Linjen for Datateknikk
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Karl Olav Nummedal Avdeling for ingeniørutdanning Høgskolen i Bergen.
Nasjonale prøver.
Høgskolen i Gjøvik Prodekan for studier – Liv Torjussen Ny rammeplan innført fra august 2011 Fire ingeniørutdanninger: Avdeling for teknologi, økonomi.
Hvordan løse rekrutteringsproblemene i sektoren? Og hvordan få studentene til å bli?
Kvalitative og kvantitative metoder
Kompetanseøkonomisk kretsløp Barnehage og grunnskole Videregående skole Høgskole og universitet Økonomisk vekst gir økt BNP Befolkningsvekst.
Gro Maastad, studieveileder
LMU Studiebarometeret. Ny nasjonal studentundersøkelse Første nasjonale undersøkelse som måler studentenes tilfredshet med studiekvaliteten.
Hva nå? Tanker om HiTs fremtid Styreseminar 25. september 2014 Kristian Bogen Rektor Høgskolen i Telemark.
Regresjonsanalyse Del 2
Tor Andreas Kaasa Studieforberedende tekniske fag på Rud i 2008
Kunnskap for en bedre verden NTNU sitt nasjonale mandat – kunnskap for en bedre verden Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning.
Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.
Studiespesialisering Vg1 og Vg2 Fag – og timefordeling Krav til fagsammensetning.
Studiespesialisering Vg1 og Vg2 Fag – og timefordeling Krav til fagsammensetning.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Studiebarometeret 2013 Regresjonsanalyser HiST-avdelinger Utført av Norfakta på oppdrag fra HiST Basert på rådata stilt til disposisjon av NOKUT.
NRØA møte Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe.
Karakterundersøkelser for realfag og teknologi 2015 Bachelor i ingeniørfag, Bachelor i realfag og Master i realfag Ved studiesjef Arvid Aanstad NT-fak/
SØF-rapport nr. 03/13 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning av Bjarne Strøm Torberg Falch Trude Gunnes Marianne Haraldsvik SØF-prosjekt nr. 2150:
UMBs realfagsstudier - rekruttering og frafall Janne Beate Utåker Rådgiver ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Representant i utdanningsutvalget.
Karakterrapport for 2015 Juridiske fag Bestillingen fra UHR: «….Når det gjelder juridiske fag, har det vært stilt spørsmål om bruken av karakterskalaen.
Denne informasjonen gjelder for
30 år med tidsbruksundersøkelser – finner vi svarene
Alternativ vurdering av masteroppgaver
Kvinnesøkning og -opptak
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum
Orientering om søkertall
Forskningsdesign: eksperiment
1. Byuniversitet På Universitetet i Bergen er det for tiden 14 500 studenter. Det er et mellomstort universitet i europeisk forstand og er inndelt i 6.
Det nasjonale karaktersystemet
Tor Andreas Kaasa Studieforberedende tekniske fag på Rud i 2008
Tor Egil Førland, leder for Nasjonalt fagråd i historie
STUDIEVEILEDNING Gro Maastad studieveileder, WANG Oslo
Velkommen til Riska ungdomsskole
«Viktige valg i en verden av endring»
Professor Tor Egil Førland, UiO
Velkommen til Riska ungdomsskole
Korrelasjonelle metoder
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret – bruk og videreutvikling
Utdannings- og doktorgradsdata til DBH
Kvalitet i fleksible studier
Kartlegging av mobilitet
Innspill til programrådsmøte
Unge deltakere i Kvalifiseringsprogrammet
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret 2019 Den nasjonale undersøkelsen av studentenes oppfatning om kvalitet i utdanningen.
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskap for en bedre verden Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen

Kunnskap for en bedre verden 2 Datamateriale og dimensjoner DATA –Kvalitative svar –Alle eksamensresultater i perioden V2010-H2014 (FS ) –Emneopplysninger (FS ) –Inntakskarakterer (levert av DBH) –Timebruk i 2014 (fra Studiebarometeret) –NTNU-data med person-id –(Frafall/gjennomstrømming) DIMENSJONER –Studentens studieprogramtilknytning i eksamenstidspunkt –Emnets studieprogramtilknytning –Emnets avdeling (institutt/fakultet) –Emnets studienivå

Kunnskap for en bedre verden 3 Institusjoner som har levert data NMBU – 6 program UiA – 4 program UiT – 3 program HiT – 3 program HBV – 2 program HiALS – 3 program UiS – 6 program HiG – 3 program NTNU – 28 program

Kunnskap for en bedre verden 4 Databearbeiding Tilrettelegging og kobling av eksamen-emner Identifikasjon av masteroppgaveemner Identifikasjon av grunnleggende emner i matematikk, fysikk og ikt Koble på inntakskarakterer og tidsbruk

Kunnskap for en bedre verden 5 Regresjonsanalyser Hovedmetoden for dataanalyse er regresjonsanalyse. For eksempel: Vil karakterene studentene oppnår ved universitetet være avhengig av karakterene i videregående skole? Regresjonsmodell: Y = aX + ε der –Y er karakter/snittkarakter ved i masterutdanningen –a er en regresjonskonstant –X er karaktersnittet fra videregående skole –ε er tilfeldig feil

Kunnskap for en bedre verden 6 Snittkarakterer i masteremner ved NT I 2016 vs snittkarakter fra videregående

Kunnskap for en bedre verden 7 Regresjonsanalyser med flere variable Ofte vil man se på effekten av flere variable, e.g. studieprogram, karaktersnitt fra videregående, kjønn….. Regresjonsmodell: Y = aX 1 + bX 2 + cX 3 + ε der –Y er karakter/snittkarakter ved i masterutdanningen –a, b og c er en regresjonskonstanter –X 1, X 2, X 3 er variable som studieprogram, karaktersnitt og kjønn –ε er tilfeldig feil

Kunnskap for en bedre verden 8 Noen studerte sammenhenger Sammenhengen mellom karakterer og inntakskarakterer lavere grad –Begrensning: kun 5-årige program. Studieprogramnivå Sammenhengen mellom tidsbruk og karakterer –Begrensning: kun data fra Studieprogramnivå Sammenhengen mellom karakterer på masteroppgaven og karakterer tidligere i studiet (derfor maset om studienivåkode) –Begrensning: ikke personentydig informasjon. Studieprogramnivå. Ulik tilnærming for M2 og M5 –Antagelser: M5: masteroppgavekarakter 2014 mot førsteårsemner V2010 Utvikling i karaktersetting på masteroppgaver –Satt i sammenheng med kvalitative svar fra institusjonene

Kunnskap for en bedre verden 9 Effekten av økt inntakskarakter på karakter i starten av studiet Alle grunnemner Alle grunnemner uten NTNU Alle grunnemner korrigert for faste effekter Matematikk 1 Fysikk 1IKT 1 1,6 1,41,7 1,4

Kunnskap for en bedre verden 10 Er karakterer i grunnleggende emner viktige?

Kunnskap for en bedre verden 11 Sammenheng i karakterbruk gjennom studiet 5=A, 4=B osv.

Kunnskap for en bedre verden 12 Sammenheng i karakterbruk gjennom studiet 5=A, 4=B osv.

Kunnskap for en bedre verden 13 Korrelasjon mellom karakterbruk på ulike studienivå: Studentvis analyse (NTNU) Masteroppg ave emner emner H2010/V emner V2010 Masteroppgave emner *1 200 emner H2010/V *0.52*1 100 emner V *0.45*0.69*1

Kunnskap for en bedre verden 14 Utvikling i masterkarakterer, forts.

Kunnskap for en bedre verden 15 Endring av snittkarakter på master i 2014 AlleHiALSHiGHiNHiTNMBUNTNUUiAUiSUiT V

Kunnskap for en bedre verden 16 1,0 på x aksen tilsvarer en hel karakter på masteroppgaven

Kunnskap for en bedre verden 17 Konklusjoner Karakterer i videregående skole påvirker prestasjonen ved universitet og høyskoler kraftig (1,6 høyere karakter/karakter i VGS i grunnemner og 1.0 høyere karakter/karakter i VGS på master). En implikasjon av dette er at for studieprogram med ulikt opptaksgrunnlag, så må ulike andeler gode og dårlige karakterer deles ut for at karakterene skal ha absolutt verdi. Karaktergivningen er konsistent på det at det er sterk korrelasjon mellom karakterene til hver enkeltstudent i ulike emner. Innføringen av nye karakterbeskrivelser fra 2014 har gitt en signifikant nedgang i snittkarakter på master ved de fleste universitet og høgskoler. Endringen er imidlertid moderat (-0,18) og ujevnt fordelt. => Må følges opp Det er til dels betydelige variasjoner mellom fagmiljø i karakterbruk på masteroppgaver som ikke kan forklares ved at studentene har ulikt opptaksgrunnlag. => Må følges opp

Kunnskap for en bedre verden 18