Samfunnsøkonomisk evaluering av det norske Mammografiprogrammet Anne Wenche Emblem, Dr.oecon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny veileder for økonomisk evaluering av tiltak i helsesektoren.
Advertisements

Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Utarbeidet av Arne Jan Engen, Niclas Damsgaard og Marius Eilertsen
Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning
Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Erfaringer fra innkjøp av forvaltningsrevisjon Lars Normann Mikkelsen, avdelingsdirektør, Oslo kommune Kommunerevisjonen.
Intention- Based Critiquing of Guideline- Oriented Medical Care  Hensikts basert tillnærming til besluttningsstøtte  Besluttnisstøtte kan ikke ta for.
Helse og sykdomsbegrepet
Barna som ikke ble født…Hva koster svangerskaps-avbrudd for Norge?
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research HERO Helseøkonomisk forskningsprogram.
Sølve Sesseng Radiologsik avdeling Diakonhjemmets sykehus
Universitetet i Tromsø Hva jeg gjerne vil gjøre noe på i framtida Eller: Helseinformasjon og pasienters beslutninger Torstein Låg Presentasjon.
Evaluering av effekt og kostnader Vidar Halsteinli, SINTEF Unimed
TELEMEDISIN I REHABILITERING Bodil Helene Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, NST Fra prosjekt til tjeneste……?
Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen
1 Utviklingen av toppinntektene I Norge, 1875 – i dag Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen 2012, Oslo kongressenter.
Gruppe 3 Henning, Andre, Mats, Per A. og Vegard 1/73.
Likelønn - Systematisk likestillingsarbeid. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i.
TELEMEDISIN I REHABILITERING
KAN SAMHANDLINGSTILTAK REDUSERE ANTALLET KORRIDORPASIENTER?
POP studien Norwegian Primary prevention Of Psychosis project
Helse 1 Fremskriving av behovet for sykehustjenester Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Trond Erik Lunder Seminar for Fylkesmennene.
Tuberkulosescreening av asylsøkere. Hvordan blir resultatene fulgt opp? Smitteverndagene juni 2009 Ved Ingunn Harstad, stipendiat, NTNU.
Levanger kommunestyre "Hvorfor har Levanger et stort omfang av barneverntjenester?" - Sigrid Hynne Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger.
Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Pasientforløp alkohol
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø Okt © Frode Svartdal.
Rådmannens forslag til økonomiplan
> 9-kommunesamarbeidet Vekst og bosettingsmønster 2 Jonathan Hall.
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Store ulykker i transport Forekomst, læring og forebygging Et prosjekt i RISIT-programmet.
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2015 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
IT-utstyr 2015 Tilbudskonferanse Agenda for møte Presentasjon av prosjektgruppa Kort gjennomgang av de mest relevante punkter i konkurransegrunnlag.
Evaluering av det norske Mammografiprogrammet Introduksjon til metodeutfordringer Signe Opdahl, postdoc NTNU Lysaker, 7. september 2015.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
Kommunal medfinansiering: Er det en god ide? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo.
Ekstern evaluering av KMDs støtte til valggjennomføringen 2015 Presentasjon Valgforum 8/
Omsorg Solidaritet samhold © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005 Fagforbundet Vest-Agder Velkommen Representantskapsmøte 27.september 2005.
Utfordringer for Norge Høyres Produktivitetsseminar, Stortinget 12. oktober 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
Evaluering av det norske Mammografiprogrammet Kvinners erfaringer Marte Walstad, spes.allmennmedisin.
Øygarden kommune Driftstilpasningsprosjekt 2013.
Klinikk Belastningslidelser Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling.
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Preventing overdiagnosis: how to stop harming the healthy BMJ, 2. juni 2012 Ray Moynihan, Jenny Doust og David Henry.
Prosjektleder: Liv Bente H. Friestad
Holdninger til konkurranseutsetting av velferdstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført i juni 2017 på oppdrag for NHO.
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Klinikk for psykisk helsevern og rus
Hva har vi sett? Hvilke råd har vi gitt? Hjelper rådene?
Irene W. Langengen
Til nytte for seinere evalueringer
økt grunnbemanning og ansvarliggjorte medarbeidere for økt nærvær
Norwegian Strategy Aginst Antibiotic Resistance – some examples
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Design driven Innovation Programme (DIP)
Hvorfor tidlig intervensjon ved psykoser?
Klassereiser og utdanningens betydning
Langtidsplan og budsjett
Kapittel 15 Public goods 1.
Kostnadsutvikling fosterhjem
Unge deltakere i Kvalifiseringsprogrammet
Finansiering og budsjettering
Utskrift av presentasjonen:

Samfunnsøkonomisk evaluering av det norske Mammografiprogrammet Anne Wenche Emblem, Dr.oecon

Disposisjon  Oppdraget  Prosjektgruppene  Funn  Utfordringer  Oppsummering

Oppdraget Samfunnsøkonomisk evaluering av programmet.  Kostnader (ressursbruk):  Identifisere og tallfeste direkte og indirekte samfunnsøkonomiske kostnader  Knyttet til organisering og drift av programmet, screening, undersøkelser og analyser, behandlingsutgifter, deltakeres tids- og reisekostnader, mm.  Verdsetting av effekter:  Identifisere og tallfeste effekter  Effekt på sykdomsforløp (stadieinndeling) og dødelighet, kvalitet og tilgjengelighet på tjenester, mm.

Prosjektgruppene  Prosjektleder: Ivar Sønbø Kristiansen, Universitetet i Oslo Screening costs, modelling of treatment cost for breast cancer, cost- effectiveness of mammograpy screening.  «Direct and indirect costs of the Norwegian Breast Cancer Screening Program.» Moger T.A. and I.S. Kristiansen. Working paper 2012:3.  «Expected ten year treatment cost of breast cancer detected within and outside a public screening programme.» Moger, T.A, Bjørnelv G.M.W. and E. Aas. European Journal of Health Economics (2015).

Prosjektgruppene, forts.  Prosjektleder: Harry J. de Koning, Erasmus MC, Nederland. Cost-effectiveness of breast cancer screening in Norway.  «Research-based evaluation of the Norwegian mammography screening programme: effectiveness, side-effects and cost- effectiveness». Report by van Luijt P.A, Heijnsdijk EMA and H.J. de Koning.

Funn  Kostnad pr screeningrunde (2012): 574 millioner kroner, tilsvarende kr i gjennomsnitt pr undersøkte kvinne.  Er inklusive kostnader knyttet til re-innkalling  Tids- og reisekostnader er betydelige  Kostnader pr screeningrunde eksklusive kostnader knyttet til re- innkallelser: i gjennomsnitt kr (SD 353 kr) pr undersøkt kvinne, hvorav :  Helsetjenestekostnader utgjør 64 %  Reisekostnader 15%  Produktivitetstap 21%  Gjennomsnittskostnad pr re-innkalt kvinne: kr (SD 761).

Funn, forts.  For kvinner i aldersgruppen år er ti års forventede behandlingskostnader (ved sykehus) anslått til kr (2008).  For kvinner som følger screeningprogrammet, er behandlingskostnadene kroner lavere enn for brystkreft oppdaget utenfor programmet.  Justert for kreftstadium:  Behandlingskostnader hos ikke-deltakende kvinner er høyere for de minst alvorlige stadier, men lavere i de mest alvorlige stadiene, sammenlignet med dem som deltar i mammografiprogrammet.  Forventede tiårskostnad for intervallkreft er ca kr

Funn, forts  Mulige forklaringer på kostnadsforskjellene :  screeningen fremskynder diagnosen  overdiagnostikk  ulik behandling (Kostnadene inkluderer foreskrevet hormon-behandling.)

Funn, forts. Ved bruk av MISCAN modellen:  Kostnad per kvalitetsjusterte sparte leveår ved screening: – kr  Estimat avhenger av hvilke modell-forutsetninger som gjøres mht. oppmøte, sensitivitet av mammografi, forekomst av brystkreft i befolkningen, nivå på overdiagnostikk og overbehandling, omfang på opportunistisk screening og behandling av brystkreft.

Funn, forts.  Det norske mammografiprogrammet har en lav samfunnsøkonomisk kost-effekt brøk.  Kost-effektbrøken er lavere enn terskelverdi anbefalt av WHO: kr per kvalitetsjustert leveår.

Utfordringer  Informasjonstilgang  Informasjon kan være fraværende eller vanskelig tilgjengelig  Hvilke kostnader skal inkluderes og hvordan skal disse kvantifiseres?  Hvilke effekter skal inkluderes og hvordan skal disse måles ?  Metodiske utfordringer: usikkerhet i estimat på både effekter og kostnader.

Utfordringer, forts. Samfunnsøkonomisk kost-effekt brøk

Oppsummering av utfordringer  Programmets samfunnsøkonomiske kost-effekt brøk avhenger bl.a. gode estimat på:  alle relevante kostnader ved mammografiprogrammet  overdiagnostikk og overbehandling  deltakelse i programmet  omfang av opportunistisk screening  screening sensitivitet  brystkreftbehandling  kvalitetsjusterte leveår  Mm.

 Kostnader per screeningrunde er anslått til 574 millioner kr, eller kr pr undersøkte kvinne i 2012 (drift av programmet ikke inkludert)  Kostnader ved 10 års behandling av en kvinne med brystkreft er beregnet til rundt kr (kostnader for sykehusbehandling i ).  Kostnad per kvalitetsjusterte vunnet leveår ved screening (kr kr ) er vel innenfor terskelverdi anbefalt av WHO. Oppsummering av funn