ANT

Fakta I gjennomsnitt drikk nordmenn over 15 år cirka 8 liter rein alkohol per år. Sidan tidleg på 1990-talet har alkoholforbruket auka med cirka 40 prosent, og mest blant kvinner og eldre. Utanom alkohol er cannabis og amfetamin dei mest brukte rusmidla. Nye syntetiske rusmiddel har til dels ukjende verknader og er ei utfordring for helsetenesta. Talet på bilførarar som er tekne for køyring under påverknad av cannabis eller metamfetamin, har auka kraftig de siste fem åra. Statistikk rusStatistikk rus

Figur 1. Rusmiddel kan vere dempande, stimulerande eller hallusinogene. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane. Figur: Folkehelseinstituttet.

Bruk av alkohol og andre rusmiddel i Noreg Nesten 8 liter alkohol per person i året I 2012 blei det omsett 6,21 liter rein alkohol per innbyggjar over 15 år. I tillegg kjem uregistrert forbruk frå grensehandel med Sverige og avgiftsfri («tax free») handel på norske flyplassar, som er rekna ut til å vere 1,6 liter (Sirus, Rusmiddeltatistikk).

Alkoholforbruket har auka med cirka 40 prosent på 20 år Alkoholforbruket i Noreg aukar og er i dag cirka 40 prosent høgare enn forbruket tidleg på 1990-talet – dersom vi samanliknar registrert årleg forbruk tidleg på 1990-talet og registrert årleg forbruk dei siste åra (Sirus, 2013). Menn drikk framleis meir enn kvinner, med unntak av vin, men det er fleire kvinner som drikk alkohol i dag enn for få år sidan (Sirus, 2013). I løpet av perioden 1997–2008 auka andelen eldre over 70 år med problematisk alkoholforbruk frå under 0,5 prosent til 4,5 prosent (Støver, 2012). Ca.400 dør av alkoholskader kvart år, ca. 250 av narkotika.

Alkoholbruken blant unge har derimot gått ned, sjå figur 2 (Øia, 2012). Det viser tal frå undersøkinga «Ung i Oslo 2012», samanlikna med tilsvarande undersøkingar i 1999 og 2006.

Bruk av andre rusmiddel enn alkohol Cannabis og amfetamin er mest brukte illegale rusmidla Cannabis, metamfetamin og amfetamin er dei vanlegaste ulovlege rusmidla. Ecstasy har nesten vore borte frå marknaden, men Kripos melder om ein auke i beslag (Kripos, 2014). Kokain blir hovudsakleg brukt i meir lukka miljø. I enkelte ungdomsmiljø har bruk av GHB vore populært dei siste 10 åra. Trendar frå forskjellige studiar og årsstatistikk frå politiet viser at bruken av cannabis, amfetamin og kokain har auka, mens bruken av heroin har gått ned i perioden 2008/2009–2011/2013 (Kripos, 2014; Gjerde, 2011; FHI, 2013).

Internasjonal samanlikning Figur 4: Alkoholforbruk i ulike europeiske land. Datakjelde: OECD, 2010.

Har drukke so mykje at du har følt deg rusa klasse Aldersgruppe år 2014

Røyking og snusbruk blant barn og unge De fleste voksne røykere ble avhengige av tobakk i ung alder. Røyking: I Norge var det ifølge Ungdata-undersøkelsen (NOVA, 2013): 2 prosent av ungdom som røykte daglig eller ukentlig i 8. klasse 4 prosent i 9. klasse 6-7 prosent i 10. klasse Snusbruk: Stadig flere unge bruker snus i stedet for eller i tillegg til røyking. I Norge er det i følge Ungdata og NOVA 2013: 1-2 prosent av unge som snuser daglig eller ukentlig i 8. klasse 6 prosent av guttene og 4 prosent av jentene i 9. klasse 12 prosent av guttene og 8 prosent av jentene i 10. klasse

Kor mykje nikotin får vi i oss? NikotinproduktDaglig mengde nikotin* 5 snus daglig à 8 eller 20 mg nikotin (høy konsentrasjon) mg 10 snus daglig à 8 eller 20 mg nikotin (høy konsentrasjon) mg 20 snus daglig à 8 eller 20 mg nikotin (høy konsentrasjon) mg 5 sigaretter daglig 5 mg 10 sigaretter daglig 10 mg 20 sigaretter daglig 100 mg

Argument for og i mot alkohol. For:I mot: -Ein positiv del av vaksenlivet -Noko ein nyttar i sosiale lag -Drikke – ein tradisjon td.ølbrygging -Avslappande for nokre -Godt å drikke -Mest brukte rusmiddelet i Noreg. -Faren for helseskadar som følgje av alkohol er større. - Endrar persolegheita -Faren for å bli avhengig er større.Går ofte over til sterkare rusmiddel. - Faren for å bli full og gjere ting ein angrar på, er større. - Aldersgrensa for å kjøpe alkohol er 18 år. -Alkohollova – skal verne mot misbruk -Alkoholmisbruk rammer andre -Betre helse

Slik har ruspolitikken endra seg på 150 år i Noreg 150 år med rus i Noreg