SØF-rapport nr. 03/13 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning av Bjarne Strøm Torberg Falch Trude Gunnes Marianne Haraldsvik SØF-prosjekt nr. 2150:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Internasjonalisering av utdanning Stortingsmelding nr. 14 ( )
1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Hva betyr forkurset for rekruttering til ingeniørutdanning?
NRØA møte Oslo november 2008 Mona Majgaard / Theo Schewe Kandidatundersøkelser NRØA.
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI.
INNHOLDSFORTEGNELSE ‣ 1 – Nasjonalt Fagskoleråd ‣ 2 – Om fagskolen ‣ 3 – Om fagskolen ‣ 4 – NOKUT ‣ 5 – NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 ‣ 6 – NIFUs Kandidatundersøkelse.
1 NTNU og UiO – kommersielle universiteter? Norsk Biotekforum seminar 11.februar 2009 Kathrine Skretting Dekan HF fakultetet, NTNU NTNU og UiO – kommersielle.
Bestått er ikke å forakte!
Kvalifisert for høyere utdanning
Oppfølging av studenter: Kontroll av registrering og betaling Det er nødvendig å føre kontroll med registrering av studenter hvert semester. Vi har rapportering.
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Studier av innovasjon, forskning og utdanning
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Bjørn Erik Rasch: Karaktersetting: Erfaringer og undersøkelser fra statsvitenskap 1. Karaktersetting.
Karakterer – hva gjør de i andre land? Noen eksempler
Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 F agskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside:
Nasjonal standard for kodeverk i fagskolen
Nasjonale prøver.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Forkurs: Tre vanlige klasser med alle fag En realfagsklasse Realfagskurs, halvårig: To klasser.
Godkjenning av fag til fag-/svenneprøve Styremøte NOOS-nettverk
«Lese og løse oppgaver»
1 Gruppe 5: Hvor detaljert bør beskrivelsen av det norske rammeverket for kvalifikasjoner være? Innledning ved Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen.
 Dialogmøte i Molde Innledning fra HiST Kari Kjenndalen, styreleder >> HiST >> Veivalg, alternativer >> Innmeldte spørsmål fra HiST.
Valg av programfag for studiespesialiserende utdanningsprogram
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
Farmasøytisk institutt 2005 Velkommen til profesjonsstudiet i farmasi Instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ønsker velkommen Presentasjon av avdelingslederne.
NTNU Kompetanse i skolen KOMPiS Dag Atle Lysne Faglig leder.
Noen råd til essayskrivingen. formalia 1)Essayet skal ha hode, kropp og hale 2)Kort og informativ tittel 3)Alle sitater skal ha referanser til forfatter,
1 Kap 17: (Finnes ikke) Kortfattet gjennomgang av konklusjoner i forelesningene Kommentarer til karakterskalaen AML og lovdata.no Kommentarer til eksamensoppgaver.
Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse Presentasjon i møte for Nasjonal fagstrategisk.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Klikk for å redigere undertittelstil i malen OM – AV – FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum,
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Kunnskap for en bedre verden Sommerjobb 2015 ? Tore Hoven Studieprogramleder bygg- og miljøteknikk.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
1 Innovasjon og nyskaping Sept Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Hvordan bør oppgaven bygges opp? Avsluttende arbeid Spama.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Tradisjonelle arbeidsgivere eller svak relevans i utdanningene? Hvorfor sliter realistene mer enn ingeniørene på arbeidsmarkedet? Liv Anne Støren Frokostseminar.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
1 ForVei April 2012 Kunnskap for en bedre verden NTNUs visjon: Kunnskap for en bedre verden Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape.
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver.
Evaluering av samfunnsvitenskap Hvem skal med? Informasjonsmøte 19. februar Jon Holm.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
NRØA møte Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe.
Utdanningslinja Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland Kommunalkonferansen 2009.
Lillehammer. + Amal Issa (25 år) Ingeniør Mobil: E-post: Utdanning Linje Jeg har gått på høgskolen.
Karakterundersøkelser for realfag og teknologi 2015 Bachelor i ingeniørfag, Bachelor i realfag og Master i realfag Ved studiesjef Arvid Aanstad NT-fak/
Kunnskap for en bedre verden Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen.
Karakterrapport for 2015 Juridiske fag Bestillingen fra UHR: «….Når det gjelder juridiske fag, har det vært stilt spørsmål om bruken av karakterskalaen.
Denne informasjonen gjelder for
Orientering om søkertall
MARKOM2020 Høgskolen Stord Haugesund – NTNU Ålesund – Arktisk Universitet UiT- Høgskolen i Sør-øst Norge.
Kort presentasjon av prosjektet
Det nasjonale karaktersystemet
Karin Helle og Gro Beate Vige
STUDIEVEILEDNING Gro Maastad studieveileder, WANG Oslo
Professor Tor Egil Førland, UiO
Kartlegging av mobilitet
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng eller motsetning?
Hva vil det si å være studieforberedt?
Utskrift av presentasjonen:

SØF-rapport nr. 03/13 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning av Bjarne Strøm Torberg Falch Trude Gunnes Marianne Haraldsvik SØF-prosjekt nr. 2150: Analyse av karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, SEPTEMBER 2013

Figur 1.1: Karakterdifferanser mellom institusjoner

Dette mønsteret kan i utgangspunktet skyldes ulikheter i fagsammensetning mellom institusjonene. Vi finner at det først og fremst er for de «harde» fagene matematikk og fysikk at karakterer fra høyere utdanning er svake i forhold til karakterene fra videregående opplæring. Vi har derfor gjort en mer detaljert undersøkelse av karaktersettingen ved bruk av regresjonsanalyser der vi kontrollerer for fagkategori samt ulike karakteristika ved studentene i tillegg til gjennomsnittskarakter fra videregående opplæring. De estimerte institusjonseffektene i denne regresjonsmodellen gir dermed uttrykk for mer sammenlignbare forskjeller i karakternivå mellom institusjonene. Dersom karaktersettingspraksisen er den samme i alle institusjoner slik at samme prestasjon får samme karakter, ville disse estimatene kunne tolkes som institusjonenes bidrag til studentenes læring (institusjonsbidrag). Imidlertid er det tvilsomt om karaktersettings-praksisen er lik, og vi betegner derfor estimatene for «naive» institusjonsbidrag. Vi beregner ett sett av «naive» institusjonsbidrag der vi kontrollerer for relativt aggregerte fagkategorier («fagfelt»), og et annet sett av «naive» institusjonsbidrag der vi kontrollerer for en snevrere definisjon av fagkategorier («fag») basert på et mindre utvalg studenter.

Karaktersettingspraksis For å undersøke om karaktersettingspraksis varierer mellom institusjonene, utnytter vi at en del studenter flytter mellom institusjoner. Studenter på et masterprogram har bakgrunn fra bachelorutdanning ved ulike institusjoner. Opplegget utnytter mobile studenter til å vurdere karaktersettingen på bachelorstudiene. Vi benytter studenter som tar masterutdanning i henholdsvis teknologifag (sivilingeniør) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), økonomisk-administrative fag (siviløkonom) ved Norges Handelshøyskole (NHH) og samfunnsvitenskapelige fag ved Universitetet i Oslo (UiO). Disse studentene har bachelor- utdanning i de respektive fagområdene fra ulike institusjoner.

Figur 4.3: Karakterdifferanse for utvalgte fagområder

Figur 4.6: Fordeling av studentenes gjennomsnittskarakter fra videregående opplæring. Utvalgte fagområder

Karakterdifferanser for fagområdet Informasjons- og datateknologi (IDT)

NTNU-caset: Teknologifag Beskrivelse av karakterfordeling for flyttere og ikke-flyttere i NTNU-caset

Anslag på forskjeller i karaktersettingspraksis basert på NTNU-caset

Forkurs Ordinær ABCDEFAntall Matematikk %24 %26 %18 % 21 % Fysikk %21 %28 %24 %21 %17 % Norsk %18 %44 %37 %0 % Teknologi og samfunn10 %23 %39 %11 %16 %2 % Engelsk %34 % 16 %4 %1 % Utsatt ABCDEFAntall Matematikk % 100 %90 % Fysikk % 33 %0 %67 %77 % Norsk % 50 % 0 % Teknologi og samfunn0 % 100 %0 % Engelsk % 50 % 0 %

Forkurs Ordinær ABCDEFAntall Matematikk %23 %15 %26 %15 %19 % Fysikk %20 %25 %30 %16 %21 % Norsk %32 %54 %8 %2 %0 % Teknologi og samfunn10 %23 %32 %24 %12 %1 % Engelsk %34 % 16 %4 %1 % Utsatt ABCDEFAntall Matematikk % 100 %69 % Fysikk % 17 %83 %50 % Norsk Teknologi og samfunn Engelsk

Forkurs 2012 vs 2013 Antall kandidater til eksamen

Forkurs 2012 vs 2013 Antall kandidater med bestått eksamen

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D: Brukbar. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet