Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom
Danmark taper Norge til Sverige etter Napoleons nederlag i 1814 Nordmennene danner riksforsamling i 1814 og får på plass den første grunnloven Først etter 1832 ble bøndene en politisk maktfaktor i samfunnet Arbeiderklassen vokser i byene mot slutten av 1800-tallet
På begynnelsen av 1800-tallet starter Gregers Fougner Lundh, professor ved det nyopprettede universitetet i Kristiania (1813) en debatt om skriftspråket. Han stiller spørsmålstegn ved om hvorfor Norge ikke har et eget nasjonalspråk.
Språkstriden Fra 1830-tallet øker trykket i diskusjonen om eget nasjonalspråk.
Wergeland var aktiv i debatten og mente at man burde bruke dialektord, norrøne ord og nyvinninger slik at språket etter hvert ville bli mer norskklingende. Morfologi og syntaks sier han imidlertid lite om (selv om han i enkelte tekster bruker a- endinger i hokjønnsord). Jonas Anton Hielm legger seg på W. linje
På motsatt side i debatten står Peter Andreas Munch og Johan Sebastian Welhaven. Welhaven var sterkt i mot å fornorske dansken. Munch ville gjerne plukke ut en dialekt som lå tett opp til det norrøne, og bygge på denne.
–Ivar Aasen (1814) og nynorsken: rekonstruksjon av et norsk skriftspråk bygd på dialektene Se reisene: ml ml Se dagbok: =CB66AA0F93CF407683BD31A31EF264B4.pdf =CB66AA0F93CF407683BD31A31EF264B4.pdf
I 1847 kommer Det norske folkesprogs grammatik (ny utgave i 1864) I 1850 kommer Ordbog over det norske Folkesprog (ny utgave i 1873) I 1853 kommer Prøver af Landsmaalet i Norge med eksempler på normalformer
Hovedprinsippene i Aasens normeringsarbeid: –Ingen valgfrihet –Dialektenes felles system skulle komme til uttrykk –Sammenhengen mellom ord med samme opphav skulle komme klart fram (hugse/hug) –Avstanden til svensk og dansk ikke større enn nødvendig For hovedtrekk i Aasen-normalen se side 135.