Barns datahverdag Mattias Øhra 2008 Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold

mattias øhra © I dag Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

mattias øhra © Mediene smelter sammen. Mediekonvergens

mattias øhra © Mediekonvergens Mediekonvergens er knyttet til dette at medier smelter sammen til et punkt gjennom digital teknologi. Internett er drivkraften mot et slikt felles punkt.

mattias øhra © Konvergens Flere medier blir til et nytt medium. Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres.

mattias øhra © Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

mattias øhra © Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

mattias øhra © Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

mattias øhra © å kunne uttrykke seg muntlig 2. å kunne lese 3. å kunne uttrykke seg skriftlig 4. å kunne regne 5. å kunne bruke digitale verktøy Ny læreplan: Ny læreplan: Grunnleggende kulturelle verktøy

mattias øhra © Dataspill Barn kan ha stor glede av å spille dataspill. Det finnes mange flotte spill som både underholder og som lærer barna noe. Gi barna gode spillvaner!

mattias øhra © Gleden ved konkurransen og mestring av dataspill har en større innvirkning enn volden. Det viser denne rapporten offentliggjort av Statens Filmtilsyn. Volden i enkelte dataspill har fått mange til å bekymre seg over påvirkningen spillene kan ha på barn og unge. - Dataspill er først og fremst en lek, sier forsker Faltin Karlsen ved universitet i Oslo, som har utarbeidet rapporten med støtte av Statens Filmtilsyn.

mattias øhra © Rapportens hovedkonklusjoner:  -Opplevelsen av å spille et dataspill er kvalitativt forskjellig fra opplevelsen av å se film.  -Dataspilleren identifiserer seg i langt mindre grad med karakter og handling enn filmtilskueren.  -Dataspill er først og fremst en lek, og ikke en fortelling.  -Opplevelsen av voldselementer i spill er underordnet opplevelsen av spenning ved konkurranse og mestring av spillet.  -Dataspill er en svært sosial aktivitet.

mattias øhra © Rapportens hovedkonklusjoner:  -Opplevelsen av å spille et dataspill er kvalitativt forskjellig fra opplevelsen av å se film.  -Dataspilleren identifiserer seg i langt mindre grad med karakter og handling enn filmtilskueren.  -Dataspill er først og fremst en lek, og ikke en fortelling.  -Opplevelsen av voldselementer i spill er underordnet opplevelsen av spenning ved konkurranse og mestring av spillet.  -Dataspill er en svært sosial aktivitet.

mattias øhra © Gode råd: Vis interesse Ikke bruk TV- og dataspill som barnevakt. Spill gjerne sammen med barna dine. Ta også initiativ, og ikke bare si nei. Barn lærer også mye av å spille TV- og dataspill. Lær deg teknikken Barn er raske til å ta i bruk nye medier. Ikke la dem være de eneste spesialistene. Lær av barna, som lærer mye på skolen og av kamerater.

mattias øhra © Ta ansvar Ikke la barna alene bestemme hvilke spill dere skal kjøpe. Vær klar over at spill også kan lastes ned fra Internett, og kopieres fra CD'er. Kopiering av spill er forbudt. Når barna har vært på besøk hos kompiser, så spør hvilke spill de har spilt. Vær tydelig Ikke alle spill er egnet for barn. Si klart fra hva du mener om spillene, og hvorfor barn ikke bør spille dem. Vær et forbilde for barna dine, også når det gjelder dataspill. Unngå voldsspill Styr unna spill der barn må bruke sverd, kniver, pistoler eller andre våpen mot menneskefigurer. Barn som får sansen for voldsspill når de er små, venter ikke 8-9 år før de prøver ut langt mer blodige og realistiske voldsspill.

mattias øhra © Begrens tiden Barn blir fort hektet av spill. Innfør "spillfrie" soner i løpet av dagen eller uken. Gi barna en tidskonto hver uke som de kan bruke foran TV- eller dataskjermen. Spill i åpne rom Unngå å plassere datamaskin og TV-spill på barnerommet. Bruk heller en kjellerstue, en gang, eller en krok i stuen. Da har du mye større kontroll, og kan enklere veilede barna dine.

mattias øhra © Skap alternativer Ikke la TV- og dataspill være den viktigste hobbyen til barna dine. Barn som kjeder seg hvis de ikke får spille, trenger flere spennende alternativer. Fysiske aktiviteter er bra for kroppen. Pass på sittestillingen Barn som sitter mye i ro foran en TV- og dataskjerm, kan få alvorlige ryggproblemer, og gi dem en dårlig utviklet motorikk. Begrens tiden foran skjermen, men pass også på at barna har en god sittestilling når de spiller. Snakk med andre foreldre Ikke la deg lure av at "alle andre får lov". Snakk med andre foreldre for å få greie på hvilke grenser de setter.

mattias øhra © Dataspill det er fali det!

mattias øhra © Barn og fjernsyn Fjernsynet er ikke barnas førstevalg Skandinaviske barn er minst opptatt av fjernsynet i Europa, viser en ny undersøkelse. Barna vil heller leke med vennene sine.  - Jeg synes det er gledelig at barna synes det er nesten like viktig å være sammen med venner som å se på fjernsyn, spille dataspill og surfe på internett, sier Stig Ryland, daglig leder i BarneVakten. Fjernsyn ikke førstevalg Undersøkelsen er gjort av TV-kanalen Jetix blant europeiske barn i alderen år. I europeisk sammenheng er det de skandinaviske barna som er mest opptatt av å bruke tid med vennene sine. Mens over 40 prosent av de spanske barna har TV-titting som førstevalg på fritiden er det bare i underkant av 18 prosent som sier det samme i Norge.

mattias øhra © Nettvettregler Nettvettregler 1.Du må aldri fortelle noen du ikke kjenner på Internett hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på. 2.Ikke send bilder av deg selv. 3.Bruk en anonym e-postadresse når du surfer på Internett og chatter med folk du ikke kjenner. 4.Hvis du skal møte en person du har chattet med på Internett, må du ta med en voksen du stoler på. 5.Husk at personer du snakker med i en chat-gruppe ikke alltid snakker sant og lett kan lyve på alder. 6.Du skal ikke svare hvis du får skummel e-post eller blir redd når du chatter. Si fra til en voksen og bytt gjerne e-postadresse. 7.Når du skal laste ned spill eller lignende, gjør det sammen med en voksen. 8.Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med Redd Barna eller tips politiet: Kilde: Redd Barna

mattias øhra © Nettvettregler for foreldre 1.Det er lurt å ha datamaskinen i et fellesrom og vær gjerne i nærheten når barna bruker Internett. 2.Introduser Internett for barna dine ved å finne gode nettsider. 3.Blir enige om noen regler for barnas internettbruk. 4.Forklar barna at de må være forsiktige med å gi fra seg personlig informasjon og bilder, og gjerne ikke uten din godkjenning. 5.Ikke la barna treffe nye nett-venner alene. 6.Forsøk å lære barna at de skal være kritiske til den informasjonen de finner på nettet. Ikke alle nettsteder er hva de utgir seg for å være. Vis interesse og diskuter informasjonen barna finner. 7.Diskuter god nettskikk med barna og ha en realistisk oppfatning av hva de bruker nettet til. Minn om at alt som er mulig via nettet ikke er lov. 8.Du kan bruke forskjellige filtre som blokkerer tilgang til uønskede sider. 9.Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet. 10.Rapporter til Politiet ( ) om informasjon du finner på nettet som du tror kan være ulovlig. Kilde:

mattias øhra © For flere nettvettregler se:

mattias øhra © Mobilbruk*: Norske barn er flinkere enn voksne. Over halvparten av 10- til 14- åringene lærer faktisk foreldrene sine hvordan de skal bruke mobilen. Blant de funksjonene som barna kan bedre enn de voksne er kamerabruk, video, nedlasting av musikk, SMS/MMS, Internett og radio. I alt viser det seg at 21 prosent av norske barn er læremestere i mobilfaget. *Kilde:

mattias øhra © Mobilbruk*: Det er mye som har forandret seg de siste årene. I 2002 sa bare 11 prosent av foreldrene at det var greit å gi tiåringer en mobil, og i dag har hele 88 prosent sin egen mobiltelefon. Like oppsiktsvekkende er det kanskje at hele 71 prosent av barn i 9 års alderen har i dag mobil, mot 57 prosent i fjor. Jenter maser mest Grunner til at barna fikk mobil:  Det var et ønske fra foreldrene  Barnet maste (flere jenter fikk mobil enn gutter fordi de maste)  De fleste vennene hadde mobiltelefon  Eldre søsken hadde mobiltelefon *Kilde:

mattias øhra © Mobil: Når man først har valgt at barnet skal få en mobil, er det helt vesentlig at foreldre følger opp med valg av abonnement som gjør det mulig å sette fornuftige rammer for mobilbruken, samt tar ansvar for å oppgi i navn og alder på barnet til mobilselskapet slik at man kan begrense tilgang til uegnet innhold. Hele 80 prosent av abonnementene til 11-åringene er registrert på foreldrenes navn, viser undersøkelsen. Disse kan dermed få tilgang til voksent eller uegnet innhold hvis man ikke har registrert barnet (samt alder) som bruker. Selv når barna er så store som 17 år har fortsatt 63 prosent mobilabonnement i foreldrenes navn, ifølge undersøkelsen. Spesielt surfingen på Internett med mobilen kan avdekke uegnet innhold. Det er kanskje ingen tilfeldighet at 26 prosent av alle 14- åringer bruker Internett på mobilen, og at det er flere gutter enn jenter som gjør dette, selv om kjønnene er likt delt over hele linja ellers. Med økt kunnskap kommer økt ansvar. Jo eldre barnet blir, desto mer betaler barnet selv av mobilforbruket: *Kilde:

mattias øhra © Mobilbruk*: Totalt 80% av utvalget 8-24 år brukte mobiltelefon i går (dagen før de svarte på undersøkelsen) Mobiltelefoner brukes i størst grad til SMS og samtaler 83% sender SMS 72% snakker 18% tar bilder/ MMS 11% sender bilder/ MMS Så å si alle med bildetelefon tar bilde minst 1 gang i uken De som tar bilder sender eller mottar bilder minst 1 gang i uken Bilder sendes i all hovedsak til venner og familie  *Kilde: Medietilsynet 08

mattias øhra © Mobilbruk: Alder: Mobilbruken er klart høyere blant ungdom over 16 år. De yngste bruker i større grad spill på telefonen som jo også er uten kostnad. De yngre bruker også mobilen langt oftere til å ta bilder enn de som er eldre.

mattias øhra © Mobilbruk: Undersøkelsen viser videre at 66 prosent har gitt barna sine egen mobil fordi det var nødvendig at barnet er tilgjengelig for foresatte og omvendt. 31 prosent har gitt barna på deres ønske og 28 prosent fordi mange andre i samme aldersgruppe har det.

mattias øhra © Mobil mobbing Mobilbruk: Mobil mobbing Ett av tiltakene fra det offentlige har vært å gjøre det umulig å ikke registrere seg med navn når man kjøper en kontantkortmobil. I 2005 ble det innført et nytt regelverk som krevde at alle som benytter kontantkort må registrere seg med navn, adresse og fødselsdato. Ordningen ble iverksatt 1. februar 2005, og etter den dato har det ikke vært mulig å etablere en kontantkortavtale eller fylle på kortet uten å registrere kortet på eieren. Fiktive navn som ”Donald Duck” og lignende kan ikke lenger benyttes.

mattias øhra © mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell MEDIUM INDIVID VIRKNINGER SENDER MEDIUM BUDSKAP MOTTAKER VIRKNINGER

mattias øhra © Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning Andre voksne Familie Andre medier Kamerater Fritids org. Skole Naboskap MEDIUMINDIVIDVIRKNINGER Grunnl.Innstilling Personlighetstype Mediekunnskap (Modell etter Brown 1986) Modell etter Brown 1986

mattias øhra ©