Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Advertisements

System for kompetansekrav NRHS – møte
Når kunnskap blir handling
Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis?
Utdanning for velferd Ekspedisjonssjef Toril Johansson.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Kommunesektorens kompetansebehov – hvordan få forskning og forskningsresultatene ut i kommunesektoren? Hvordan sikre at kompetansebehov følges opp? Helge.
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
”Kvalitet i hver kvadratmeter” Hva er gode barnehageledere?
Godkjenning av fagområde – en ny mulighet Hva kreves av tilbyder? Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status
Kortform: Samspillsmeldingen
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
ET UFORLØST POTENSIAL ‣ fagskolestudenter kontra studenter på høyskoler og universiteter ‣ Økt oppmerksomhet blant politikere og i næringslivet.
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Vurdering for og av læring i yrkesopplæringen
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
1 Rådet for studenter med funksjonshemming Opprettet
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld.
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
Helse- og velferdstjenestene: Kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren – innledning ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag,
Praksisundervisning i helsefagutdanningene Aktivitetskrav for praksisplasser Utdanningsseminar
Prosjekt Felles innhold
Innpassing av videreutdanning i mastergrad Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets og høgskolerådet Gyrd Thrane, UiT Norges Arktiske Universitet.
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( )
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
NLS – Stockholm Februar 2012 Gun Aamodt Ny førskolelærerutdanning i Norge.
Oppfølging av NOKUTs evaluering Kvalitetssikring av praksisstudiene – ASP Prodekan Ingeborg Olaug Kamsvåg.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Læringsportalen i HMN Muligheter for brukerorganisasjonene Kjell Åge Nilsen, rådgiver HR-avdelingen
Utdanning for velferd 1. 2 Mål om å videreutvikle de helse- og sosialfaglige utdanningene på alle nivåer. Flere store reformer er begrunnelsen og bakgrunnen.
Helse- og omsorgsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 2 Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av HelseOmsorg21 med fokus på kunnskaps- og.
Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning.
Brukermedvirkning i helseforskning i Norge Regional brukerkonferanse november 2015 May Britt Kjelsaas, rådgiver Helse Midt-Norge RHF helsefagavdelingen.
Inspirasjonssamling for oppfølgingstjenesten i Østlandssamarbeidet Statssekretær Lisbeth Rugtvedt.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Orientering om status for spesialistutdanningen for leger
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Samarbeid om kunnskapsoverføring, forskning og fagutvikling
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Revisjon av sentral godkjenning våren 2017
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Gjennomføring av tilsynet
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Rolle og ansvar som SPA Prosess
Forprosjekt Finnmarksmodell barnevernet
Om opprykk til førstelektor
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
FoU-prosjekt nr Utvikling av kommunen som læringsarena for helse- og velferdsutdanningene Hovedfunn Content slide, with top bar image Content.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

Praksisprosjektet ROL

Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. Foreslå kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer

Praksisprosjektet Bakgrunn: Stor variasjon i type og omfang praksisstudier Stort press på spesialisthelsetjenestene –men også på øvrige arenaer → fokus på innhold og kvalitet blir for svakt Praksisarenaene utnyttes ikke optimalt –Føringer for praksis er hindre? –Men også mangel på føringer er en utfordring Tverrprofesjonell samarbeidslæring, utdanningspolitisk mål Forskningsbasert utdanning, kunnskapsbasert praksis Nye føringer etter St m 13; HO21, Primærhelsemeldingen, Kompetanseløft 2020, Nasjonal sykehusplan,.. Spm. om dagens utdanninger møter samfunnets behov = behov for å øke kvalitet og sikre relevansen i praksisstudiene

Praksisprosjektet «Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal på bakgrunn av dette være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor.»

Praksisprosjektet NIFU (2014) beskriver fire innsatsfaktorer der det kan stilles spørsmål ved kvalitetssikringen: Tilgangen til stabile og kompetente veiledere Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis Avtaleverk på system- og institusjonsnivå Omfang og forutsigbarhet for antall og type praksisplasser

Praksisprosjektet Heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse-og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Det skal være god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet. Dvs.: Både produkt og prosess Oppdraget gjelder alle 19 helse-og sosialfagutdanninger, med tilhørende videre-og masterutdanninger.

Praksisprosjektet Forslag til endring type og omfang praksisstudier: 1.En større andel av praksisstudiene i kommunale tjenester, forutsatt at det bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttene. 2.En større andel praksisstudier i privat sektor, under samme forutsetning, og forutsatt forpliktende avtaleverk og hensiktsmessig finansieringsordning. 3.Tverrprofesjonell samarbeidslæring er et viktig pedagogisk virkemiddel for å møte pasienter/klienter/brukeres komplekse og sammensatte behov. TPS bør skje i reelle pasient/klient/brukersituasjoner

Praksisprosjektet Forslag til endring i type og omfang forts.: 4. Det unike med ekstern veiledet praksis er at det skjer i autentiske yrkessituasjoner, i møte med pasienter/klienter/brukere. Andre pedagogiske virkemidler, som for eksempel casestudier, simulering og ferdighetsstudier, benyttes som målrettet forberedende undervisning. Der dette understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i praksisstudiene og bidrar til mer sammenhengende og integrerte overganger mellom teori og praksis, kan det også integreres i praksisstudiene.

Praksisprosjektet Forslag til tiltak for å bedre kvalitet og relevans i praksisstudiene 1. Det skal være forpliktende samarbeid om praksisstudier som reguleres av samarbeidsavtaler. De viktigste områdene for samarbeidet inngår i felles rammeplan/forskrift. 2.Det må stilles krav til veileders kompetanse. Det gjelder både profesjonskompetanse, akademisk kompetanse, veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert. Kravet om formell veilederutdanning bør forskriftsfestes, likedan utdanningsinstitusjonens ansvar for å tilby veilederutdanning. 3.Det er behov for å øke status på praksisdelen av utdanningene, både i UH og tjenester. Det bør skapes en karrierevei for de som har en stor andel praksisveiledning i jobben.

Praksisprosjektet Forts. tiltak for å bedre kvalitet og relevans i praksisstudiene 4. Nye praksismodeller bør utvikles, utprøves, evalueres og utveksles i et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. 5. Etablering av kombinerte stillinger er et viktig tiltak for å utvikle et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og for å øke både kvalitet og relevans i utdanningene.

Praksisprosjektet Rapport med forslag behandlet i styringsgruppe Rapporten skal ut på høring.