Nye Harstad skole Forprosjekt November 2015 1 Velkommen v/ rektor Vidar Larsen, Harstad Skole Orientering v/ prosjektleder Arnold Olsen, Harstad Kommune.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arkitektur, del 2.Odda Ungdomsskole innvendig
Advertisements

AREALIS : Samarbeid for enklere tilgang til areal-, plan- og miljøinformasjon Arvid Lillethun Statens kartverk.
Presentasjon av prosjektet Hva er målet med BIM i prosjektet? BIM har vært benyttet helt fra oppstarten Hvem er med og hva bidrar de ulike prosjektdeltagerne.
Leverandørutviklings-programmet 20.mars utbyggers behov •Baseareal •Fellesareal •Kulturskolen •Arbeidsrom •Personalrom •Kantine •Administrasjonen.
Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur
Vegetasjon i hagen og boligmiljøet
Presentasjon for Drammen formannskap 7. juni 2011
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Nordseter barnskole, Presentasjon fra informasjonsmøtet 7. juni 2012
Pilotkommunesamling i Tromsø Ingrid Fagerholt 1. oktober 2007
Nattland skole 8.juni 2011 Informasjon om det forestående byggeprosjektet.
 Mitt forslag til design av nytt signalbygg modellert i SketchUp tar utgangspunkt i kriteriene fra den åpne konkurransen til Statsbygg. Jeg har ikke.
Brattås skole Brattås skole ligger på Nøtterøy. Brattås skole ble bygget i Skolen er en 1-7 skole med 180 elever fordelt på åtte klasser. Skolen.
Kartlegging av fysisk aktivitet.
Lys-mørk kontrast Dersom vi bruker farger som er veldig lyse mot farger som er mørke, oppstår det en stor kontrast. Øyet trekkes mot de stedene der kontrastene.
NYE SKOGN GRUNNTANKER: Tidsmessige lokaler (jfr. Skolebruksplanen)
Skolebruksplan - Driftskomiteen 24.mai 2006 – Øystein Lunnan SKOLEBRUKSPLAN Orientering Driftskomiteen 24.mai 2006.
Dialogseminar Åre Skolebygg og pedagogikk – John Olav Larsen Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1.
Spillteknologi som læringsarena
Horten vidergående skole
Velkommen til åpent møte om Torstrands framtid! Grendehuset, 3. mai 2011.
Hop ungdomsskole/Bergen kommune
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Slåtthaug ungdomsskole
Designmanual. Formål Presentasjonens tittel Et godt arbeidsverktøy for eiendomsavdelingen Skape en helhet i bygningsmassen –Farger –Møbler og.
Her følger en liten bildevandring hos BI Ålesund.
Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal? Hva kan kommunen bidra med for at det skal bli enda bedre?
PROSJEKT N ESØYA SKOLE OG FLERBRUKSHALL FELLESINITIATIVET FOR NESØYA.
Kommunedelplan for Stavanger sentrum Rådmannens forslag 5.april 2016 Kortversjon.
Skolens visjon 1. Ambisjon Vi skal ha en positiv karakterutvikling Vi skal ligge i toppen i Akershus når det gjelder andelen elever med fullført og bestått.
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Sparebank1 Hallingdal Invest AS Tunellen II – Nytt flott beliggende tomtefelt i gangavstand til Flå sentrum!
KRAFTSENTERET ASKIM Askim sentrum før og nå – Et sentrum i endring før, under og etter ”Vikingtida” Vigdis Hilmo – Frøydis Kristiansen Askim kommune Historiske.
FABELAKTIG KILDEN BARNEHAGE. KONKURRANSE-TEAMET ARK, LARK, IARK RIEn, RIV BREEAM, RIEn-Sol, RIM, RIB.
Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.
RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE Forprosjekt Kostnadskalkulert til 371,5 mill. kroner Presentasjon Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder.
Gr. 2 Definer særpreget ved din landsby Dokka: trafikk- knutepunkt, kompakt, landsby mellom åser, litt bortgjemt, stor landsby ca 3000 i nærhet, mye næringsaktivitet,
Skole med flerbrukshall og kulturdel Bruttoareal: m 2 (Fortsatt kan det bli små endringer) 1.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Nettverk Hvorfor nettverk? Nettverksarbeid i høst Anne Gunn Svorkmo, Svein H. Torkildsen.
Orientering for Rådmann Einar Gaustad - Asker kommune 11. oktober 2007 Kl
Vann og avløp Seterveien - Dalbo. Tekst 2 Vedtatt av kommunestyret 2009 Revidert tiltaksplan vedtatt av kommunestyret 2014 Hovedplan for drikkevann og.
SENTRUMSKONFERANSEN 15. SEPTEMBER 2016 BO i – ARBEIDE i – HANDLE i – og OPPLEVE BYEN.
UTNYTTINGSGRAD MÅLEREGLER. MANGE REGLER OG BETEGNELSER Byggteknisk forskrift: TEK10 kapittel 5 og 6, TEK10 finnes på nettet: NS 3940: Norsk.
Formannskapet v/Marit Eikemo Asker kommune Eiendom
v/Marit Eikemo og Klaus Øiseth
Utforming av skolebygg
Tolga skole, barnehage og Vidarheim- oppvekst i Fokus.
Arkitektbedriftene i Norge
Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal?
Møte 7.juni 2017 Få input til hvordan det nye Vidarheim skal være- tekniske krav Fortelle om prosessen og hva som er gjort så langt. Saken sendes på høring.
Aspåsen skole og Bodø kulturskole Foreldremøte
Velkommen til foreldremøte i 2d
Orientering om Solli skianlegg
Velkommen til foreldremøte i 2a
SMÅ SCENER En liten reise gjennom det vakre landet vårt. Der vi besøkte 7 bibliotek, snakket med bibliotekarer, noen ganger kultursjefer, andre ansatte.
Marienlyst stadion Gamle Gress Mulighetsanalyse
UTBYGGING OG ORGANISERING Skuleåret
Idé- og plankonkurranse for NTNUs campus i Trondheim
Holmen skole en presentasjon
Faktorer som bestemmer kostander på bygg
Veiledning og veiledere
Boliger i bratt terreng Dialogkonferanse Oppegård/Kolbotn,
ByR-prosjektet: Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen
Alstad barneskole Møte i FAU
UTNYTTINGSGRAD MÅLEREGLER
Formannskapet
Hvordan gjøre beregninger på muligheten for solenergi på gården
Kolbotn Skole – Nybygg og Rehabilitering Prosjektorientering
Utskrift av presentasjonen:

Nye Harstad skole Forprosjekt November Velkommen v/ rektor Vidar Larsen, Harstad Skole Orientering v/ prosjektleder Arnold Olsen, Harstad Kommune Fremdrift Budsjett/omfang/entrepriser Saksfremlegg - Kommunestyret Skoledrift i byggeperiode Presentasjon av prosjektet v/ Siv. Ark. John Arne Traasdahl, Norconsult, Harstad Arkitektur er på sitt beste når det bygde evner å gi gode "svar" på utfordringer og potensial som en tomt gir og forene dette med de krav som byggherre, brukere og samfunnet stiller til byggverket.

2 Tomt - Potensial Flott utsikt Solrik Sentral og tilgjengelig Sjarmerende bebyggelse med historisk forankring

3 Tomt - Utfordringer Skolegata trafikkert vei - støy Verneverdig bebyggelse Db Stort terrengfall Eksponert tomt

4 Tomt - Utfordringer I dag er ca. 8800m² skolegård. Nye bygningsmassen blir ca. 1415m² større i grunnflate enn skolebygningene som rives.

5 Tomt - Utfordringer Hoved utfordring - Begrenset tilgjengelig tomteareal kombinert med ønske om stor skole med større gymsal/idrettshall. ( Veileder for skolebygg på nye tomter- 50m²/pr. elev) Mulig avlastningsareal i Kirkeparken ( m)

6 Økt grunnflate m² Gjennom å disponere det nye bygget slik at man kan legge uteareal delvis på takflater og under bygningskropp har vi klart å ivareta tilnærmet samme areal på skolegården som i dag (8700 m²) For 450 elever gir dette 19,3 m²/elev Løsning Uteareal under bygningskropp 660m² (forplass hovedinngang) Uteareal på tak 940m² (indre skolegård)

7 Forholdet mellom verneverdig Gammelskole og nybygget. Balansere mellom å vise respekt og samtidig evne å tilkjennegi en sterk karakter og egenart som et ikonbygg av vår tid. Kontrast fremhever hverandre. Vertikalitet og horisontalitet. Karakteristiske oppbygg på tak med "glade og lekne" farger og "fargebånd" i vindusfelter gir utrykk for at dette er et bygg for barn (tilhørighet). Lav høyde ivaretar utsikten fra gammelskolen og lar skolen få trone like majestetisk i Harstad silhuetten som før Løsning

8 Db Bruke bygningskroppen som "skjerm"mot Skolegata. "Tett" fasade (borg) uten elev- adkomster. Unngå aktivitet mot trafikkert vei. Benytte Hålogalandsgate som parkmessig solrikt adkomst tun med møteplasser og vegetasjon. Hovedinngang og kveldsinngang for gymsal. Hovedinngang 1 etg. Det overbygde utearealet ifbm. hovedinngang skaper en tydelig adkomst med god kontakt både mot parkeringsplass, gatetun og skolegård. Samtidig gir denne plasseringen de besøkende visuell kontakt med gamle barneskole Kveldsinngang Gym - Uetg. P P Ta opp nivåforskjell mellom Skolegata og skolegård gjennom bygningskroppen. Bruke den "dårligste" delen av tomten til bygg.

9

10

11

12

13

14 Indre organisering "Skjønnhet kommer (som kjent) innenfra" P Vi har sett det som vesentlig å organisere bygningsmassen rundt og forbinde denne gjennom ulike sosiale arenaer som gir varierte møteplasser. Fra den store felles "stua" (aulaen) og gymsalen via garderobe sonen ved hvert årstrinn til de små grupperommene ved hver base. Hovedinngang Kveldsinngang Gym - Uetg. "Storstua" Gymsal/vollyballhall Garderober

15 Forbinde arealene i størst mulig grad gjennom rom og ikke korridorer. Storstua plasseres i sentrum slik at de fleste funksjonsgruppene får "kontaktflate" mot fellesstuen". Arealet blir et funksjonelt knutepunkt med god oversikt og korte forbindelseslinjer. Spesialrom - Kreative / skapende fag Indre organisering

16 Administrasjon-/ lærerfløy Lærer arbeidsplasser Administrasjon Personalrom Kantine/mediatek Personalgarderober Personal inngang Alle "fellesarealene" er lokalisert i u - 1etg og omkranses av en visuelt tung mural sokkel. Danner kontrast til basearealene som "svever" over. Materialbruk og volumoppbygging avslører den indre organisering. "Kreativ" vindusinnsetting for undervisningsarealer på bakkenivå- reduserer innsyn og ivaretar dagslys. Indre organisering

17 Indre organisering Plan 1 etg.

18 Indre organisering Plan U etg.

19

20 Indre organisering

21 Indre organisering Uteareal på tak - 2 etg. Uteareal med tak - 1 etg.

22 Indre organisering Uteareal på tak - 2 etg. Adkomstun /Innf. og forsterket skole Uteareal med tak - 1 etg. Adkomst 6 og 7 årstrinn. Basearealer 2 etg.

23 Indre organisering Hovedprinsippet for organisering av basene har vært å lokalisere selve basearelene mot utsikten i øst og nord og legge adkomster og garderober i et sammenhengende romforløp mot skolegård. Mellom baser og garderober er det lagt en indre kjerne av mindre grupperom. Utsikt fra basearealer Elevinngang 1-2 årstrinn Elevinngang 2-4 årstrinn Adkomst 6 og 7 årstrinn - 1 etg.

24 Indre organisering "Sammenhengende" romforløp (landsskap) av fleksibelt garderobe areal. Minimerer korridor areal og gir flerbruksmuligheter Separering. Arealene er basearealene er inndelt som " gjennomgående rekkehus" - To årstrinn deler en inngang med tilhørende farge. Tilhørighet. Oppsjon forsterket skole - Gammelskolen (u-etg.) - Forbindes med mellomgang Sone med grupperom som "buffer "mellom baser og garderobelandskap.

25

26 Indre organisering

27 Indre organisering

28

29 Prosjekteringsgruppen fra Norconsult har bestått av; Øyvind Lind, PGL/Ark. John Arne Traasdahl, Ark. Svitlana Khynevych, Ark. Marit Berntzen, Lark. Ronny Pedersen, RIE Viggo Finnjord, VVS/VA Ruben Ellefsen, VVS Tor Charles Holmgren, Bygg Einar Frønum, Bygg Jan Tore Lilleng, Brann Regulering Lars Andre Uttakleiv Alle med tilhørighet til Harstad regionen