NANO2021 – Dialogmøte om programplan Vidar Skagestad, programkoordinator Forskningsrådet, 3. mai 2012.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements

Forskning og Teknologiutvikling for Olje og Gass Virkemidler i Forskningsrådet PETROMAKS, et stort program for petroleumsforskning Norsk Offshore dag.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Reiseliv – Først mot fremtiden Fjellturismekonferansen 2012 BENTE BJERKNES.
Nye programmer i Forskningsrådet innenfor utdanning, helse og velferd
HR satsing og oppfølging av Charter og Code Orientering for Universitetsstyret 2. mars 2010 HR-direktør Anita Sandberg.
Fornyelse av forskningen og Forskningsrådets rolle Fagerbergutvalget, dialogmøte, UiT, Randi Søgnen.
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Geir Arnulf 17. februar 2010 Forskningsmeldingen.
Strategi og handlingsplan
Mulighetene ved et styrket biovitenskapelig miljø på Ås Arvid Hallén Forskningsrådet.
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning
NHO støtter ”stramt budsjett” for å gi norsk næringsliv et nødvendig løft… …innenfor et stramt budsjett må det i tillegg gjøres prioriteringer som stimulerer.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
1 Professor Bjarne A. Foss Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Forskningsrådets strategi for instituttsektoren.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Forskningsbasert Kompetansemegling i Nordland – organisering og status Et samarbeid mellom: Nordland fylkeskommune Innovasjon Norge – Nordland Nordlandsforskning.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Fra 1. generasjon til 2. generasjon FoU strategi. Regionen har et helt annet ståsted nå enn i 2008 UiA åpnet 1. september 2007 SFI og SFU i 2014 Nærings.
Regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Møte HOD og NHD, 26. januar 2007 Hans Petter Aarseth Sosial- og helsedirektoratet.
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Kommentarer Odd M Reitevold Norges forskningsråd.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Prosjektledesamling nHS, Molde okt 2005
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Regionale forskningsfond
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls Hvordan få frem gode prosjekter - søknadsprosessen og vurderingskriteriene Ulf Henriksen og Trond Knudsen 30.
Flere årsaker til gjennomgang av virkemidler for regionale innovasjonssystem (”Systemtiltakene”) Endinger innen virkemiddelapparatet Framveksten av SkatteFUNN-prosjekter.
Hvordan helseforetakene kan bidra til å følge opp regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd.
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Regional satsing for mobilisering og kvalifisering S3-seminar Nordland, Anja Gjærum, Forskningsrådet.
Leverandørmøter - EPJ Én til én-møte - april 2016.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Kor går Innovasjon Norge? Endringar Møte med Stortingsbenken
Regionale konferanser - Utvikling av virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI)
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Vestfolds arbeid med EU-programmer Østlandssamarbeidet tirsdag 24. mai 2011 Thomas Slagsvold, EU-koordinator Vestfold
Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren – FINNUT Programstyremedlem Terje Ogden Spesialpedagogikk og tilpasset opplæring i FINNUT.
Østlandssamarbeidet Presentasjon på fellesmøte mellom ORE og ØS i Brussel 1. april Ann Irene Sæternes.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Østlandssamarbeidet Orientering v/Ann Irene Sæternes.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Mandat og rammeverk for evalueringen
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Felles europapolitisk arbeid gjennom
Innovasjon Tillit Bred medvirkning.
Hvorfor regionale møter?
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Status Biotek 2012-prosessen Ny bioteknologisatsing fra 2012.
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige.
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Utskrift av presentasjonen:

NANO2021 – Dialogmøte om programplan Vidar Skagestad, programkoordinator Forskningsrådet, 3. mai 2012

Utkast programplan NANO2021- historikk og innretning Fra NANOMAT til NANO2021

 Evaluering av NANOMAT (2010)  Ekstern evaluering  Bred strategiprosess «Veien videre 2020» i  65 utvalgte nøkkelpersoner invitert til å komme med innspill  Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag (2010) Godt grunnarbeid hjelper når det bygges nytt!

Konklusjoner fra ekstern evaluering «Programmet har vært en suksess - skapt en nasjonal kunnskapsbase» Anbefalinger til ny satsing:  Bedre insitamenter for samspill mellom næringsliv og forskning  Involvere næringslivet i valg av strategiske prioriteringer i ny satsing  Tettere samspill mellom Forskningsrådets andre virkemidler  Mer strategisk fokus på HMS og ELSA – robust teknologiutvikling  Større innsats for å integrere HMS- og ELSA-problematikk i nanoteknologisk forskning

Konklusjoner fra Veien videre 2020 Prioriter fem tematiske hovedområder:  Energi og miljø/klima  Helse/helseutfordringer  IKT/mikroteknologi  ELSA/HMS  Naturressurser og råstoffer Bred enighet om:  Langsiktig grunnforskning  Større fokus på robust teknologiutvikling  Mer næringsrettet forskning  Integrer hum/sam i teknologiprosjekter

Kunnskapsgrunnlag (2010)– Forskningsrådets beslutningsgrunnlag  « Norge har fundament og potensial for videre satsing og verdiskaping innenfor nanoteknologi og avanserte materialer»  Godt begynt er halvt fullendt (Horats) Forsterket forskningsinnsats innenfor tre områder identifisert:  Nanovitenskap - langsiktig oppbygging av kunnskap for å møte samfunnsutfordringer  Nanoteknologi - for utvikling av næringslivet gjennom forskning for innovative løsninger innenfor prioriterte områder  Samfunnsmessig ansvarlig teknologoutvikling - for ny kunnskap om helse og miljø (indre/ytre) og sikkerhetsaspekt knyttet til prioriterte områder, samt samfunnets medvirkning

NANO2021 (2012 – 2021)  Opprettet som Stort program nov og skal:  ha tydelige samfunnsmessige og faglige mål  sikre langsiktighet og synlighet  ivareta innretning forankret i et kunnskaps- og strategiunderlag utarbeidet i dialog med aktørene  omfatte grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon og bidra til synergier i hele verdikjeden  Årlig budsjett: 92 mill. kroner  Finansiert av KD, NHD og «Fondet»

Mot endelig programplan for NANO2021  Foreløpig programplan vedtatt i Forskningsrådet nov  Høringsversjon utarbeidet av programstyret for NANO2021 januar-april 2012  Regjeringens nasjonal strategi for nanoteknologi (juni 2012)  Gangen videre- mot endelig programplan  Innspill fra dagens møte  Programstyremøte 30. mai  Overordnede hovedtrekk fra Regjeringens nasjonale strategi  Endelig programplan godkjennes av Divisjonsstyret i september 2012

Programplanen – programmets styringsdokument  Definerer programmets mål, faglige prioriteringer og innhold, samt overordnet gjennomføringsplan Programplanen er basisen for (å):  Implementere (politiske og administrative) styringssignaler  Utvikle årlige handlingsplaner med tiltak og evaluerbare mål  Utvikle utlysninger og tildele prosjektmidler  Evaluere programeffekter og merverdier  Rapportering og oppfølging mot bevilgende myndigheter

Sentrale deler av programplanen  Mål for programmet  Visjon og hovedmål  Delmål 1-7  Prioritering av forskningsoppgaver  Strategiske prioriteringer  Faglige prioriteringer  Tematiske prioriteringer  Internasjonalt samarbeid  Forhold til andre virkemidler

Visjon: NANO et kraftsentrum for ny viten og et kunnskapsbasert næringsliv Hovedmål (Kap. 3) Basert på nanoteknologi og avanserte materialer skal det utvikles fremragende kunnskap og bærekraftige løsninger som adresserer samfunnets og næringslivets behov

Delmål (Kap. 3) 1.Noen norske FoU-miljøer rangeres i verdensklasse 2.Faglig utvikling, fornyelse og økt kvalitet - gjennom gode kandidater, økt mobilitet og internasjonalisering 3.Økt nasjonal verdiskaping - gjennom fornyelse av produkter, prosesser og tjenester 4.Bærekraftig teknologiutvikling - anvendt på en trygg og ansvarlig måte 5.Optimal utnyttelse av nasjonal kompetanse, FoU- ressurser og infrastruktur - gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) 6.Kompetanseintensivt næringsliv i et globalt marked velger å legge FoU til Norge - grunnet attraktive nasjonale forskningsmiljøer 7.Samfunnsdialog rundt nanoteknologi - nye møteplasser

Strategiske prioriteringer (Kap. 4.1)

Faglige prioriteringer (Kap. 4.2)  Samfunnsutfordringer  teknologiske løsninger som adresserer behov i samfunnet  Satsing i spiss og bredde  interdisiplinære storprosjekt/senterdannelser  Nasjonalt samarbeid  nasjonal koordinering og arbeidsdeling skal videreutvikles  Innovasjon og næringsutvikling  kunnskapsbasert konkurransekraft for næringslivet

Faglige prioriteringer (Kap. 4.2 forts.)  Nye grep og arbeidsformer  stimulere til tverrfaglig forskning som krysser grenser og disipliner som vanligvis ikke jobber sammen  Ansvarlig teknologiutvikling  HMS-problemstillinger - og helhetlig risikoforsking der teknologiutvikling sees i sin samfunnsmessige kontekst  Internasjonalisering  økt attraktivitet for norske FoU-miljøer  Rekruttering  øke tilgangen til unge og nye kandidater med en solid kunnskapsbase

Tematiske prioriteringer (Kap. 4.3) Tema 1 - for anvendelser innen energi Tema 2 - for redusert miljø- og klimapåvirkning Tema 3 - for bedre helse og ny medisinsk teknologi Tema 4 - for økt verdiskaping basert på naturressurser Tema 5 -k unnskap om ulike effekter av nanomaterialer på human helse og økosystemer

Internasjonalt samarbeid (Kap. 5)  Tett oppfølging mot EUs Horizon 2020 og aktiviteter i randsonen  Sette norske forskere i posisjon for EUs virkemidler for fremragende forskning  Delta i ERA-NET  Vurdere deltakelse av JTIer  Bilaterale utlysninger - EU-land, Nord-Amerika, India, Kina og Japan - med mulig fokus på implementering av løsninger tilpasset tredje verdens utfordringer  Finansiere norsk følgeforskning knyttet til store internasjonale infrastrukturer

Forholdet til andre virkemidler (Kap. 8 og 9)  Utnytte næringspotensialet i nanoteknologi  Nært samarbeid med Innovasjon Norge, SIVA og Investinor AS  Kople seg på eksisterende klynger og finansiere nye klynger  Møteplasser for næringsutvikling - tettere kopling til investorer  God dialog med ledelsen på universitetene

Agenda for resten av møtet  1030 – 1145 Korte innspill fra deltagere (2-4 lysbilder, maks 5 min. per presentasjon, inklusive diskusjon og spørsmål fra salen)  1145 – 1200 Oppsummering ved programstyreleder Kristin Misund  1200 – 1245 Lunsj