SINTEF Energiforskning AS 1 Endring av kjøremønster i norske vannkraftverk Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon Thomas Welte, SINTEF Energiforskning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Litt om meg selv Faglærer for Klima, energi og miljø på Tangen VGS i Kristiansand Utdannet rørleggermester i Tyskland Jobbet i 7 år for en stor messingprodusent.
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Fysikk 1: Effekt og energiproduksjon i vannkraftverk
Stock Optimiser Beslutningsstøtteverktøy for optimalt reservedelslager
Rapport av markedsundersøkelse
- Avslutningsseminar prosjekt Fallende gjenstander
Brann som grunnlag for design
Kan kraftkrisen i Midt-Norge unngås. Møte Molde Næringsforum , 3
Fysikk 1: Potensiell energi og vannkraftverk
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
Kommunens engasjement og kommuneplanen
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
Agenda Hvorfor elbil? - Miljø / luftforurensning - Energi
Kap 4 Investment-consumption decision model
SINTEF Energiforskning AS 1 Nordisk GIS-konferanse 2003 Bruk av GIS i Storskala Nettforvaltning Bjørn Inge Langdal Sintef Energiforskning.
– en selvrenskende inntaksløsning for småkraft i Norge
Kort om oppgavestiller Sintef Energiforskning AS, avdeling for kraftproduksjon og marked. Driver med oppdragsforskning i det nasjonale og internasjonale.
Prognose av framtidig etterspørsel
Slik kommuniserer vi fjernvarme Håvard Røste Kommunikasjonsrådgiver Fjernvarmedagene –
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Hvorfor Fellesforbundet er opptatt av produktiviteten i byggebransjen. Halvor Langseth forbundssekretær Fokus på PRODUKTIVITETEN I BYGGEBRANSJEN Konferanse.
Automated Testing Tool & When to Stop Testing
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
Rettigheter og plikter i forbindelse med kompetanseutvikling kunnskap gir vekst
Evaluering av energiloven Disponering av vannmagasinene Høring i OED 13. november 2007 LVK Børre Rønningen Caroline Lund Stein Erik Stinessen.
Et system for miljø verdivurdering og og sårbarhetsanalyse for marine arter og naturtyper Overordnet mål med forvaltningsplanen at den menneskelige aktiviteten.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Care, Awareness, Knowledge, Engagement CAKE Verdier Q1.
TrønderEnergi Kraft AS
Ser du feilen i denne setningen?
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Kontinuerlig kvalitetskontroll. Hvordan komme helt i mål.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Ledningsprioritering Kommuner som inngår i ledningsprioritering analyse  Drammen  Øvre Eiker  Lier  Røyken  Hurum  Svelvik  Sande  Ledninger.
AquaDome -generasjon 2.
1 Dynamisk modellering og regulering av Brobekk forbrenningsanlegg Masteroppgave Vår 2008 Institutt for kjemisk prosessteknologi Fakultet for naturvitenskap.
Produktspesifikasjoner - Plandata
Analyse og videreutvikling av datanettverk. ved Sira-Kvina kraftselskap Avsluttende prosjektoppgave i høyskolekandidatstudiet: ”Drift og vedlikehold av.
Markedet i fremtidens kraftsystem Nasjonalt kraftsystemmøte, Gardermoen, 31. august 2016 Kristin L. Munthe, Direktør Markeds- og driftsutvikling.
Kjøre og hviletidsbestemmelser
SINTEF Energiforskning AS 1 Funksjonsbeskrivelse full-skala utbygging av avanserte måle- og styringssystemer Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning.
Ingen flere store offentlige IT- prosjekter? Magne Jørgensen Simula, UiO og Scienta.
Høringsmøte fylkesdelplan for vindkraft i Nordland Mosjøen 4. september 2009.
Kommuneundersøkelsen vår 2015 For NHO juni INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Bakgrunn OppdragsgiverNHO KontaktpersonPer Øyvind Langeland HensiktFormålet.
Kvalitetssikring gjennom 40 år FABRIKKBETONG - KONFERANSEN 2012 Standarder og rammeverk Gir de økte muligheter eller er det negativt?
til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Faglig ledelse, hva er det?
Nye Hardeland Småkraftverk
Utvikling av akkordmultiplikatoren
Produksjon av elektrisk energi
Aktivitet 5 Energi i hver dråpe
P = U ∙ I I Forsan så vi hvordan man produserer energi ved hjelp av vann. Nå skal dere lage deres eget lille kraftverk. OPPGAVE: Dere skal få så mye effekt.
Aktivitet 1 Energi i hver dråpe
Krisetider – men ikke for oss?!
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?
6-timersdagen på TINE Heimdal.
Sykehuset Østfold Miljøprestasjon 2017
Utvikling av akkordmultiplikatoren
El-Watch Sunndalskonferansen, 2018 K.Halle, 19. jun 2018.
Umoe Mandal AS Fartøy Olje & Gass Fartøy Olje & Gass
Utvikling av akkordmultiplikatoren
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
I 2016 leverte vi sluttrapporten fra Foranalyse dokumentasjonsforvaltning og arkiv. Med vi, mener jeg en gruppe bestående av representanter fra en rekke.
Hvordan gjøre beregninger på muligheten for solenergi på gården
Utskrift av presentasjonen:

SINTEF Energiforskning AS 1 Endring av kjøremønster i norske vannkraftverk Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon Thomas Welte, SINTEF Energiforskning Produksjonsteknisk konferanse,

SINTEF Energiforskning AS 2 Bakgrunn Endring av kjøremønster i norske vannkraftverk Påstander om at kraftverk kjøres annerledes i dag enn før at kraftverk kjøres mer aggressivt enn før mer hyppige start/stopp mer hyppige (store) lastendringer mer kjøring på dellast og overlast Hvor stor er/var disse endringene egentlig?

SINTEF Energiforskning AS 3 Datainnsamling 93 norske vannkraftaggregat Type verk: 34 magasinverk 17 elvekraftverk 4 magasin- / elvekraftverk 3 pumpekraftverk 35 ikke spesifisert Type aggregat: 70 Francis 10 Pelton 7 Kaplan 3 pumper / pumpeturbiner / turbiner i pumpekraftverk 2 rørturbiner 1 ikke spesifisert

SINTEF Energiforskning AS 4 Type data Serier med timeverdier for produsert energi

SINTEF Energiforskning AS 5 Analyse Feil kan oppstå, særlig i forbindelse med: Flere start/stopp innen en time Første og siste time i en periode med produksjon 1 start/stopp ? Normaliserte verdier Dellast Overlast

SINTEF Energiforskning AS 6 Resultater Start / stopp Antall start/stopp per år Endring av antall start/stopp Overlast / dellast I hvilket lastområdet ble aggregatet kjørt Endring i aggregatbelastning Drift / stans Varighet av perioder med drift / stans Endringer Driftstimer og produksjon

SINTEF Energiforskning AS 7 Resultater Stigningstall til regresjonslinjen

SINTEF Energiforskning AS 8 Resultater

SINTEF Energiforskning AS 9 Resultat alle aggregat Trend – Start/stopp, driftstimer, produksjon Stigningstall til regresjonslinjen

SINTEF Energiforskning AS 10 Resultat alle aggregat Antall start/stopp Reduksjon: 36 (40 %) Økning: 54 (60 %)

SINTEF Energiforskning AS 11

SINTEF Energiforskning AS 12 Alle aggregat Start/stopp Økning: 52 (58 %) Reduksjon: 37 (41 %) Ingen endring: 1 (1 %)

SINTEF Energiforskning AS 13 Resultat alle aggregat Antall start/stopp Reduksjon / ingen endring 38 (42 %) Økning: 52 (58 %)

SINTEF Energiforskning AS 14 Aggregat i magasinverk Start/stopp Økning: 17 (50 %) Reduksjon: 17 (50 %)

SINTEF Energiforskning AS 15 Pelton og Francis >=100 MW Start/stopp Økning: 17 (67 %) Reduksjon: 7 (33 %)

SINTEF Energiforskning AS 16 Driftsprofil Last (% av merkeeffekt) Rel.driftsandel fullast dellast

SINTEF Energiforskning AS 17 Overlast / dellast Mer fullastkjøring, mindre dellastkjøring

SINTEF Energiforskning AS 18 Varighet stans Stans av en viss varighet kan være skadelig for generatoren

SINTEF Energiforskning AS 19 Konklusjoner Det finnes ikke entydige kjøremønsterendringer Resultater fra ulike aggregat har store forskjeller Vi må se på hvert enkelt aggregat for å kunne si noe om det var endringer Det var flere aggregat som hadde en økning i antall start/ stopp enn en reduksjon (ca. 60:40) For noen få aggregat ble antall start/stopp mer enn doblet For noen få aggregat ble antall start/stopp mer enn halvert

SINTEF Energiforskning AS 20 Konklusjoner Ingen trend til endringer i driftstimer og produksjon kun årlige variasjoner (våt/tørt år) Få endringer i hvilket lastområdet aggregatet ble kjørt noen få aggregat og selskaper er unntak (kjørestrategi) Resultater gjelder for 1995/1998 – 2007/2008

SINTEF Energiforskning AS 21 Hvorfor? Vi lærer av erfaring For å kunne si noe om framtiden er det nyttig å ha kunnskap om situasjonen i dag og inntil i dag. fremtidige utfordringer 2009 mulighet til å motvirke negative trender mulig videreutvikling korrigerende tiltak

SINTEF Energiforskning AS 22 Hvorfor? Målrettet vedlikehold Det antas at start/stopp og endrede kjøremønster er et problem.  Tiltak (vedlikehold, revisjoner,...) Gjennomfører vi de riktige tiltakene? Bruker vi de riktige verktøyene?

SINTEF Energiforskning AS 23 Hvorfor? Nye anlegg og leverandører Nye og rehabiliterte anlegg må være tilpasset endrede forhold Leverandører trenger kunnskap om hva dagens og framtidige utfordringer er

SINTEF Energiforskning AS 24 Hvorfor? Analyseverktøy Karakterisering av kjøremønstrene Analyse av kjøremønsterendringer

SINTEF Energiforskning AS 25 ……….takk for oppmerksomheten !