Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Helse- og omsorgsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under.
Samfunnskunnskap - Makt
Kjønn og sånn… Er den gode barnhagen den likestilte barnehagen
Danning i skolen – et truet prosjekt?
Fortsatt systematiske forskjeller i Oslo? Inntekstforskjeller i noen utvalgte bydeler i Oslo. Basert på Samfunnsspeilet, Statistisk sentralbyrå, 2001.
Inkludering (av jenter) i idretten – et antropologisk perspektiv
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Sosiologi i barnehagen
Bourdieus kultursosiologi
Hvor tidlig? Hvor viktig?
Leken i et samfunnsperspektiv
Oversiktsforelesning-2003
Nyere sosiologisk teori
Goffman, Garfinkel og Giddens
Sosial kapital og velferd
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Minoritetsspråklige barn og unge
Kulturteori
Ungdomstiltak Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier Drevet med tilskudd fra kap. 857 post 60 ”Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Etikk i pedagogisk arbeid
Morten William Knudsen
Workshop Sosiodynamisk fagkonferanse HiL 20. mai 2008.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Likestilling på norsk – og internasjonalt Kjell Erik Øie Statssekretær i Barne og likestillingsdepartementet
Forelesning Annick Prieur 20/8/9.
Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende.
Forelesning Annick Prieur 22/9/10.
Kjønn og sånn… Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen.
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
Prieur og Identitet Mattias Øhra 2008.
Identitet og subkultur SAM 1
Om Å være som andre og samtidig være seg selv.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Identitet og subkultur SAM 1
Hva lærer jenter og gutter i barnehagen? Eik
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Likestilling og likeverd i barnehagen
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
Makt og Hersketeknikker
Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
Bourdieu og sosiale utdanningsforskjeller
Pierre Bourdieu ( ).
Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Bourdieus kapitalbegrep
Verdens beste land å vokse opp i? forpliktelse.html?id= Engelstad(2005)
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Den røde regndressen Likestilling i barnehagen. Sandefjord
Pierre Bourdieu ( ).
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Estetiske læreprosesser i barnehagen
Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen. Samf vår 2009 F1A,B og D. Ved Rønnaug Sørensen. (Litt; Se siste lysbilde)
Sosial ulikhet og fattigdom For referanser, se boka; ” Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Per-Arne Stolanowski og Karin Gustavsen Tvetene.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
En metode for litt av hvert Rønnaug Sørensen. Sosiolog.
Har vi et kjønnsperspektiv i barnehagen? Tønsberg 2007 Innspill til den nye rammeplanen ved Rønnaug Sørensen. Sosiolog og høgskolelektor ved Høyskolen.
Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt.
Likestilling i barnehagen Rammeplanen - mars 2006 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk.
Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?
Hva er makt? Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
”Kultur for læring” Hvordan forebygge negative skoleholdninger?
Kjønn som sparringspartner
Kapittel 1 Helse og sykdom
Pierre Bourdieu ( ).
Modernitet som betingelse for danning, utdanning: Bourdieu og Giddens
Utskrift av presentasjonen:

Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)

Reproduserer barnehagen sosial ulikhet? Hva er sosial ulikhet Boudieus teorier om reproduksjon av sosial ulikhet Forholdet mellom kjønn og klasse Fattigdom – se egen forelesning

Hva er sosial ulikhet Sosiale klasse og Lag Kriterier for ulikhet; -Inntekt (Mattheus effekten) -Utdanning -Kulturell kompetanse

Pierre Bourdieu ( ) Fransk sosiolog. Oversatt til norsk: Om fjernsynet :1994 Den kritiske ettertanke:1995 Distingsjonen:1995 Symbolsk makt:1996 Den maskuline dominans:2000.

Habitus: Vår kroppslige væren i verden. - hvordan vi oppfatter verden - estetikk -hvordan vi forholder oss til andre- god/dårlig -Kroppslige disposisjoner som virker ubevisst – kroppslig huskelapp - resultat av vår personlige og kollektive historie.

Bourdieu beskriver habitus som et begrep ment å gripe de kroppsliggjorte væremåtene som er mest hensiktsmessige for å tilegne seg visse verdier. Har farger kjønn?

Habitus: et produkt av sosialiseringen. Vår kroppslige væren i verden. Disposisjoner som et individ vil handle i forhold til. - en internalisering av objektive strukturer gjennom erfaring snarere enn forklaring. - hvordan vi oppfatter verden - estetikk og kjønn feks Tilegnelsesprosessen er glemt eller fortrengt – habitus er derfor ikke en sinnstilstand men en kroppstilstand.

En samtidig analyse … Rommet for sosiale posisjoner Rommet for livsstiler 1.Økonomisk kapital= penger, eiendom og nettverk 2.Kulturell kapital= kunnskap, ideer, språk og utdanning 3.Symbolsk kapital - ære

Ulik fokusering betegner ulik klasse mht kjønn. -Ulik vekt på: helse, vekt trening, maskulinitet osv. -ulik opptatthet av kroppens størrelse. -Maskulinitet og femininitet gis ulikt innhold -Kjønn som symbol på klasse. – skaper avstand. -Kroppslig kapital: produksjonsmiddel og økonomisk vinning. -Likestilling – avhenger av kulturell kapital

Forholdet mellom hiriarkiene: Overlapping; forfattere og forskere deles inn etter kjønn og forskningsfelt. Forskningsobjekter og lesere ”smitter.” Autonomi; å kunne holde fast sitt eget blikk.- motmakt –Kvinner i overklassen som trendsettere.(navnemoter) –Penger får pen – (Middelfart og Røkke).

Tvetydighet er et mannsfenomen: skinn jakka Kulturell kapital: likhet i det maskuline og feminine. = stor toleranse for variasjon. Mest likestilling Økonomisk kapital: likhet med arbeiderklassen. = liten toleranse for variasjon. - Hårelengde for menn og yrkesvalg hos kvinner

Symbolsk vold Symbolsk dominans = misskjennelse – mangel på innsikt. Du er ikke en av oss! Symbolsk vold:dominansforholdet erkjennes ikke det det i objektivt sett er. En innordning som ikke oppfattes som det. Samsvar mellom de strukturene som konstituerer den dominerende habitus. ( I motsetning til å se på det som disiplinering. Foucault)

Symbolsk vold – gir en følelse av selvforakt, som en overtakelse av den samfunnsmessige forakten. - Forlatte menn på landsbygda. - Innvandrer gutter uten framtid I enhver samtale vil rase, kjønn, utdanningsnivå, klassebakgrunn og bosted spille inn. Alt er med på å bestemme den aktuelle situasjonen, men det forblir ubevisst. (Mohammed)

Mannsdominans: som eksempel DOXA= dominans som er naturgitt. En oppfattning det ikke stilles spørsmålstegn ved. Kvinners habitus inneholder den kvinnelige underordningen og brudd med denne vil føles som et kroppslig ubehag. Kvinner velger derfor selv å ikke ta maskuline valg.

Klasse og kjønns dominans: De fine og de vulgære = skam, sjenanse og selvhat. Kjønn som klasse dominans Kjønn som klasse autonomi Bevegelser i dominans gir nye uttrykksformer og trenger nye analyser.