Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan sikre nødvendig kontroll med legemiddelutgiftene dersom bruken av individuell refusjon reduseres? FFO-seminar 24. mai 2007 “Hvor står vi – hvor.
Advertisements

Hva er forsvarlighet i LAR?
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Ny veileder for økonomisk evaluering av tiltak i helsesektoren.
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Prioritering som medisinsk-faglig utfordring
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
Fysisk aktivitet og helse
Forebyggende arbeid satt i system
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Prioritering i helsetjenesten
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
1. Innledende påstander om organisasjoner
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Samhandlingsreformen St.melding 47
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Fagmedisinsk forening - nye muligheter for norske barneleger. Bjarne Riis Strøm Fagdirektør Soria Moria,
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO består av 68 medlemsorganisasjoner, som til sammen har ca medlemmer. FFO er Norges største paraplyorganisasjon.
Samhandlingsreformen fra et forskningsperspektiv Lederkonferanse om samhandlingsreformen Simon Neby, PhD Seniorforsker Uni Rokkansenteret.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Bedre med en dårlig fungerende farmasøyt enn ingen farmasøyt?
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Hans Olav Melberg Universitetet i Oslo
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Samhandlingsreformen
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.
Oppfølging av fedmeopererte Namdal Legeforum INGRI BERGIN SOLEM – FASTLEGE I GRONG/ LEGE VED FEDMEPOLIKLINIKKEN SYKEHUSET NAMSOS.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Fra uønsket deltid til heltidskultur Jostein Bø/HR-sjef i Asker kommune.
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Livsforlengende behandling skal/skal ikke? GerIT Pål Friis Sørlandet sykehus.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Samhandlingsreformen: Er skrøpelige eldre uønsket i norske sykehus? Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
HVA SKJER I HELSE-NORGE (OG SOM ANGÅR OSS ALLE)? STENER KVINNSLAND.
Velferdsteknologi.
Verdier i helsevesenet med vekt på to store samfunnsdebatter - Når legen motsetter seg å behandle pasienten - Når legen «pålegges» ikke å behandle pasienten.
Informasjon om Avansert hjemmesykehus for barn
«noen raske tanker om prioriteringsmeldingen» - Kreftforeningen
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Om reguleringer Randbemerkninger til
Marit Haldar Professor i sosiologi
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Rollen som fasilitator til gode prioriteringer
Helseforsikring i Lemminkäinen Norge AS
Utskrift av presentasjonen:

Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT

2

Lønning I Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet – Helt nødvendig på kort sikt – Helt nødvendig på lengre sikt – Nyttig – Etterspurt med antatt effekt – Unødvendig. Etterspurt, men ikke nyttig. 3

Lønning II Samlet vurdering av: Alvorlighet Nytte Kostnadseffektivitet – Dokumentasjon 4

Norheim 2014 Mål: Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt. Åpent og rettferdig: Med enighet om kriteriene for prioritering først, blir diskusjonene åpne og rettferdige. 5

Kriterier for prioritering Helsegevinst Ressurser Helsetap i livsløp-perspektiv 6

Andre sentrale momenter Vi prioriterer ikke fordi vi må, men fordi vi vil. – Uten bevisst prioritering oppstår urettferdighet. De samme kriteriene kan brukes på alle nivåer. – Politiske valg, helseledelse og kliniske situasjoner Kriteriene skal styre og virke. – Lov, forskrift, retningslinjer. Helsegevinst, ressurser og helsetap lar seg beregne. – Gode leveår som måleenhet. 7

Helsegevinst Nytte av behandling målt i gode leveår = Antall år og livskvalitet Vunne leveår Livskvalitet før behandling Livskvalitet etter behandling 8

Helsegevinst eller nytte? Norheim eller Lønning 2? Gir det mening å rangere kreft hos 50-åringer i forhold til kreft hos 75 åringer? Likebehandlingsideal i velferdsstaten – Alder, kjønn, klasse, geografi – Velferdsstaten er også et politisk redskap for å utjamne ulikhet. – Skole, trygdesystem og helsevesen… 9

Helsetap Det helsetap sykdommen gir =Antall år og livskvalitet Gruppert i 3 Norm på 80 gode leveår 10

Helsetap eller alvorlighet? Norheim eller Lønning 2? Gir livsløp-perspektivet mening? – Vi hjertetransplanterer ikke 90-åringer – Men 90-åringer får pacemaker Gir de normerte 80 gode leveår mening? – Og hvordan vil 80-årsnormen bli oppfattet? I konkurranse om intensivplasser I valg av kommunal ø-hjelp eller sykehus 11

Vi prioriterer fordi vi vil Hva hvis det er for få livbåter? Hvor omfattende skal vi prioritere? Budsjettbeslutninger om behandlingskapasitet Beslutninger om nye legemidler og teknologi Prioriteringer mellom enkeltpasienter Omsorgstjenester Folkehelsetiltak 12

Samme kriterier i politiske beslutninger, helseledelse og kliniske avgjørelser Helsepolitikken favner samfunnsperspektiv Helseledelse favner befolkningens, pasientenes og ansattes perspektiv Kliniske beslutninger favner egen pasient og andre pasienters perspektiv 13

Kriteriene skal styre og virke Skjer det store feilprioriteringer i dagens system med sammensatt grunnlag for prioritering? – Kriteriene fra Lønning 2 – Samfunnsverdier – Dagen politiske debatt – Pressgrupper – Presse –.. 14

Alt kan beregnes Tap av gode leveår. Gode leveår vunnet ved behandling. Ressursbruk for å vinne gode leveår. Leveår som er mindre gode. – Schizofreni, stoffmisbruk, ulykker, anoreksi, selvmord. – Kurativ og palliativ kreftbehandling. – Elektiv ortopedi. – Forebygging av karsykdom i populasjoner med ulik risiko – Biologisk behandling – …. 15

Verdikonflikt Helsevesenet måles i hvor mange gode leveår som produseres Helsevesenet er er ett av mange ledd i velferdsstaten som gir trygghet og likhet 16

Verdikonflikt Sykdom og behandling kan rangeres etter helsetap og helsegevinst Noen sykdommer og behandlinger skal ikke rangeres slik – Kurativ kontra palliativ kreftbehandling – Omsorgssektoren 17

Verdikonflikt Alt kan rangeres Nødvendige helsetjenester for alle (Lønning 1) 18

Verdikonflikt Avtagende helsegevinst og mindre helsetap ved sykdom hos gamle gir lav prioritet Et samfunn kan måles moralsk på hvordan det behandler sine gamle Samfunnskontrakt mellom aldersgrupper 19

Verdikonflikt Prioritering kan fortas ut fra strenge kriterier vi er blitt enige om på forhånd og beregnes av eksperter. Prioritering må foregå i en åpen demokratisk prosess med mange hensyn og aktører 20

Verdikonflikt 80 gode leveår er kvoten Individuell vurdering 1/4 av 80-åringene har 15 leveår igjen 21

Norheimutvalget, de gamle pasientene og deres helsetjeneste De har liten helsegevinst Deres sykdommer gir lite helsetap Kvoten på 80 gode leveår kan virke negativt normerende for helsetilbud og behandling av enkeltpasienter over

Prioriteringsvegring? All prioritering i helsevesenet er umoralsk Prioritering er politikeres sak – Legen har bare pasientens beste i sinne. Hippokrates 23

Alternativ til Norheim Hvilke helsetjenester er nødvendige? Lønning 1 Alvorlighet som hovedkriterium. Lønning 2 Livsløp-perspektivet kan brukes forsiktig for de aller eldste Nytte som hovedkriterium. Lønning 2 Helsegevinst kan brukes for å sammenligne ulike nye behandlinger Skjønnsmessighet beholdes (et rimelig forhold..) Lønning 2 Beregninger kan inngå som ett av flere elementer 24