HISTORISK- BIOGRAFISK METODE

Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.

Man leser en tekst eller et verk som et resultat av forfatterens eget liv og forfatterens meninger. Ofte mulig og uunngåelig å se koblingen mellom forfatterens liv og samtid. Ofte paralleller mellom forfatterens liv og dens dikting, f.eks. krigslyrikk, kjærlighet, morsrolle osv.

To hovedretninger: 1. Fokus på forfatterdelen. Hva kjennetegner avsender som forfatter? Hvilke andre forfattere er hun påvirket av? Sjanger, tema, utvikling i forfatterskap. 2. Fokus på biografien til forfatteren. Oppvekst, foreldre, skolegang, religiøst og politisk ståsted.

Delte meninger om hvor relevant lesemetoden er. Ofte fjerner en seg langt fra litteraturen og historie. Andre ganger ikke. Avgjørende forfatterimpulser eller levd liv for å forstå en tekst. Men metoden står nokså sterkt, bl.a. i norskbøker.

Hvorfor lese historisk-biografisk? Av natur er vi opptatt av virkeligheten. Vi forholder oss til virkeligheten, og snakker om den stadig. Ofte snakker vi om oss selv. Slik er det også i forhold til tekster vi kjenner. Å kjenne forfatteren, avsenderen bak en tekst, vil ofte øke interessen for teksten. En tenker seg at ved å kjenne til forfatteren, kan en få en større mening ut av teksten enn om en ikke kjenner til forfatter. Hva vil forfatteren oppnå? Det ønsker leseren å få svaret på.

I vanlige samtaler er vi nøye på hva vi sier til hvem. Kanskje kan vi fortelle nære kompiser og venninner om hemmeligheter og hvordan vi egentlig har det. Men om noen bekjente, eller helt fremmede tar kontakt, er vi ikke like åpne. På samme måte kan det være med noe vi leser. En kan se på en bok som en samtale mellom forfatter og leser. Da kan det være greit å ha noe kjennskap til personen bak boka. Leser er mer eller mindre privat i lesesituasjonen, møter (stort sett) verket alene, og gjør sine egne tolkninger av teksten. Lesere reagerer på bøker på samme måte som i muntlig tale med venner. Latter, gråt, provokasjon og gjenkjennelse er ikke uvanlige reaksjoner.

Sentrale spørsmål: - Hvordan reflekterer verket forfatterens liv? - På hvilke måter reflekterer verket miljøet rundt forfatteren? - Hvordan kan verket tolkes på grunnlag av slik kunnskap?