Barnefamiliers stabilitet i indre Oslo En kvantitativ studie av barnefamiliers bofasthet på og 2000-tallet Erik Bjørnson Lunke
Innledning Nytt syn på indre by – flere velger en urban livsstil Forsterket av endret planlegging
Teoretisk rammeverk Byers struktur – Fra Chicagoskolens modeller til restrukturering og gentrifisering Intraurban mobilitet – Fra livssyklusmodellen til livsfasemodellen Teoriene blir mer varierte og komplekse Livsfasemodellen
Boligbygging og flyttestrømmer i Osloområdet Politiske målsetninger – Gode oppvekstmiljøer i byen – Barnevennlige boområder – Større leiligheter Boligbygging – Fra forstadsbygging til byfornyelse Flyttestrømmer i endring – Byfornyelsen førte til befolkningsvekst i indre Oslo Gentrifisering – Dokumentert gentrifisering i indre Øst fra 1980-tallet – Kan lede til «familiegentrifisering»
Hypoteser Hypotese 1 – Fra starten av 1990-tallet til tidlig på 2000-tallet har det skjedd en stabilisering av barnefamilier bosatt i indre Oslo Hypotese 2 – Graden av stabilisering har vært større blant barnefamilier i indre øst enn i indre vest Hypotese 3 – Det har skjedd en større stabilisering i indre by blant etnisk norske barnefamilier enn innvandrerfamilier
Datasett Utvalg: Alle menn og kvinner over 20 år som var bosatt i indre Oslo og fikk barn i 1993 og 2001 To kohorter (k93 og k01) Paneldata: årlige registreringer
Metode Overlevelsesanalyse - Overlevelsesfunksjonen S(t) - Hasardfunksjonen h(t) Kaplan-Meier-estimator Cox’ regresjonsmodell
Utvalgets sammensetning Flere 2. generasjons innvandrere -Økt sosioøkonomisk status (inntekt og utdanning)
Flyttestrømmer
Flyttestrømmer
Økt tilflytning fra indre øst og vest til: -Ullern -Vestre Aker -Nordre Aker -Nordstrand
Overlevelsesfunksjonen S(t)
Hasardfunksjonen h(t)
Områdevariasjoner Øst – Sagene – Grünerløkka – Gamle Oslo Vest – Frogner – St.Hanshaugen
Bydelsvariasjoner
Cox-regresjon Bosted – Mindre effekt Sosioøkonomisk status – Påvirker mobilitet Innvandringsbakgrunn – Mindre forskjell
Oppsummering Ingen av hypotesene ble bekreftet Livssyklusmodellen er fortsatt relevant Flyttemønstre og bostedspreferanser er stabile fenomener Teoretisk relevans Relevans for byplanlegging