Presentasjon Studenttilfredshet 2013

2 HiST – studenttilfredshet: Forord Norfakta presenterer i denne rapporten resultatene fra studenttilfredshetsundersøkelsen gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Studenttilfredshetsundersøkelsen kartlegger hvordan og i hvilken grad høgskolens mål for studenttilfredshet oppfylles. Hensikten er å bidra til å sikre at høgskolens innhold, arbeids- og vurderingsformer støtter opp under læringsmål og læringsutbytte. Undersøkelsen måler i hovedsak studentenes tilfredshet innen følgende temaer:  Undervisning og læring  Praksis  Forskningsbasert utdanning  Administrasjon  Fysisk læringsmiljø  Internett og datatjenester  Biblioteket  Studentdemokratiet  Internasjonalisering Målgruppen for studieundersøkelsen er studenter ved høgskolens seks avdelinger; AFT, AHS, AITeL, ALT, ASP og Handelshøyskolen. Datainnsamlingen er gjennomført som en webundersøkelse, hvor studentene har fått mulighet til å besvare undersøkelsen elektronisk via en link på HiST sine websider. Totalt så har 1588 studenter besvart undersøkelsen. Dette gir en total svarprosent på 36 prosent.

3 HiST – studenttilfredshet: Forord Tabellen nedenfor viser antall innkomne svar pr avdeling med tilhørende svarprosent. Utvalgsstørrelsene viser faktiske innkomne svar før vekting mot avdeling. Avdeling Brutto utvalg %1. uke%2. uke%3. uke%Endelig% AFT975 21,9 %29830,6 %37238,2 %38939,9 % ,3 % AHS942 21,1 %19220,4 %24225,7 %25627,2 % ,6 % AITeL330 7,4 %6519,7 %9227,9 %12036,4 % ,1 % ALT ,8 %23623,2 %28427,9 %29729,2 % ,1 % ASP463 10,4 %418,9 %9620,7 %10422,5 % ,8 % Handelshøyskolen72716,3 %15821,7 %24934,3 %26336,2 %31142,8 % TOTALT ,2 %133530,0 %142932,1 %158835,7 % Den statistiske feilmarginen for utvalget som helhet er på inntil +/- 2,5 prosent. Ved nedbrytninger på bakgrunnsvariabler blir feilmarginene større. Trondheim 22. april 2013 Øyvind Sletten Prosjektleder

4 HiST – studenttilfredshet: Kvalitetskart

5 Gjennomsnittsskårer På vurderingsspørsmål har respondentene gitt sine svar på en femdelt skala. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra Gjennomsnittlig vurdering totalt - og med ulike enkeltområder - visualiseres på en enkel og grei måte ved hjelp av denne poengskalaen: 1: svært misfornøyd / svært dårlig/ helt uenig = 0 poeng 2: misfornøyd / dårlig/ delvis uenig = 25 poeng 3: middels fornøyd / verken eller = 50 poeng 4: fornøyd / bra/ delvis enig = 75 poeng 5: svært fornøyd / svært bra/ helt enig = 100 poeng De som svarer «vet ikke» faller naturlig nok utenfor denne analysen.

Studenttilfredshet 2013 Undervisning og læring

7 Tilfredshet: Undervisning og læring - historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med totalopplevelsen av undervisningen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011: 910/ 2012: 958/ 2013: 1365 Studentene er fortsatt mest tilfredse med faglærernes faglige dyktighet og minst tilfredse med faglærernes pedagogiske dyktighet Resultatene tyder ikke på større endringer sammenliknet med de to foregående års undersøkelser.

8 Tilfredshet: Undervisning og læring – pr. avdeling Resultatene viser forholdsvis store forskjeller de ulike avdelingene i mellom.

Studenttilfredshet 2013 Fysisk læringsmiljø

10 Tilfredshet: Fysisk læringsmiljø - historisk Studentene er mest tilfredse med tilgjengeligheten til studielokalene, rengjøringen samt skolens beliggenhet Studentenes totalvurdering av studiestedet ser ut til å ha blitt noe dårligere siden forrige måling. Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Campus? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011: 910/ 2012: 958/ 2013: 1365 intervjuer

11 Tilfredshet: Fysisk læringsmiljø – pr. avdeling Resultatene viser store forskjeller de ulike avdelingene i mellom. Studenter ved ASP er de klart mest fornøyde totalt sett (72 poeng) mens studenter ved AHS gir totalt sett lavest skåre (44 poeng). Høyest tilfredshet uavhengig av område/ avdeling oppnås på områdene skolens beliggenhet/ lokalisering (ASP: 95 poeng/ AITeL: 89 poeng) samt tilgang til sykkelparkering (ASP: 89 poeng). Disse resultatene indikerer svært høy tilfredshet. Dårligst resultater oppnås på områdene antallet grupperom med skårer fra 16 poeng (ALT) til 30 poeng (AHS) samt inneklima/ luftkvalitet med skårer fra 18 poeng (AHS) til 47 poeng (Handelshøyskolen).

Studenttilfredshet 2013 Total tilfredshet

13 Tilfredshet totalt Årets resultat viser at studentene ved Handelshøyskolen fortsatt er de mest tilfredse totalt sett. Studentene ved ASP og AHS gir HiST lavest skårer i denne målingen. Mannlige studenter ser ut til å være noe mer fornøyde enn sine kvinnelige medstudenter. Resultatene tyder også på at studenter på Master 1. og 2. år er de mest tilfredse. Spørretekst: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studiekvaliteten ved [navn på avdeling]? Base: 2011:910 / 2012: 958/ 2013: 1365 intervjuer Tilfredsheten med studiekvaliteten er stabil

Studenttilfredshet 2013 Regresjonsanalyser

15 Kundetilfredshet - regresjonsanalyse Kundetilfredshet – regresjonsanalyse Før vi presenterer regresjonsmodellen - som identifiserer hvilke områder som har størst betydning for kundenes totale tilfredshet - skal vi forklare noen begreper som brukes i denne sammenheng. R 2 (modellens forklaringskraft) Dette er en indikator på hvor mye de uavhengige variablene (som «priser», «service» etc.) forklarer av variasjonen i den avhengige variabelen (tilfredshet totalt). Hvis R 2 eksempelvis er lik 0,65 betyr dette at de uavhengige variablene til sammen forklarer 65% av variasjonen i den avhengige variabelen. Dette betyr igjen at omlag 35% av variasjonen i den avhengige variabelen forklares av andre faktorer (variabler) enn de som inngår i undersøkelsen (modellen). Med andre ord: en modell med en forklaringskraft på 0,65 viser at det er andre faktorer, i tillegg til de som inngår i modellen, som også forklarer hva som bestemmer (eller innvirker på) kundenes totale tilfredshet - i og med at de ulike faktorene i modellen forklarer i underkant av halvparten av kundenes totale tilfredshet med selskapet. Stigningstall (b-koeffisient) Forklarer den enkelte uavhengige variabels innvirkning på den avhengige variabelen i modellen - forutsatt at de andre uavhengige variablene i modellen holdes konstant. Med andre ord: Hvis tilfredshetsskåren på en uavhengig variabel øker med 1 poeng, øker tilfredshetsskåren totalt tilsvarende stigningstallets verdi.

16 Kundetilfredshet - regresjonsanalyse I figurene / regresjonsmodellene på de følgende sidene vil vi framstille resultatene for hver faktor / hvert område på denne måten: Totaltr²=65KTI Uavhengig variabel 10,2282 Uavhengig variabel 20,2177 Uavhengig variabel 30,1978 Den uavhengige variabelens oppnådde KTI-skåre… Variabelens målbare innvirkning på total tilfredshet… Modellens forklaringskraft… KTI Total tilfredshet = 77 poeng Avhengig variabel De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 65% av kundenes totale tilfredshet I de tilfellene det ikke er oppgitt et stigningstall på enkelte faktorene betyr dette at signifikansnivået er for lavt - og at usikkerheten med tanke på variabelens innvirkning på den avhengige variabelen dermed blir for stor til at vi kan ta disse med i modellen.

Kundetilfredshet - regresjonsanalyse Faktoranalyse I forkant av regresjonsanalysen ble det gjennomført en faktoranalyse for å analysere strukturene av korrelasjonene i datasettet. Denne analysen gav oss følgende 7 underliggende dimensjoner/faktorer; undervisning, forskning, rommene, læring, datatjenester, informasjon samt studiestedet. Faktor 1 (Undervisning: studiet/ lærere) består av følgende spørsmål: Faglærernes faglige dyktighet, faglærernes pedagogiske dyktighet, studiets faglige røde tråd, studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad, kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet, samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen og studiets praktiske gjennomføring. Faktor 2 (Forskning) består av følgende spørsmål: Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning, kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet, innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode og kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie. Faktor 3 (Rommene) består av følgende spørsmål: Tilrettelegging av forelesnings- og undervisningsrommene, antall grupperom, mulighet for selvstudium, inneklima/ luftkvalitet og tilgjengeligheten til studielokalene utenom ordinær åpningstid. Faktor 4 (Læring) består av følgende spørsmål: Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger, det jeg har lært om prosjektarbeid, det jeg har lært om formidling av fagstoff og studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper. Faktor 5 (Datatjenester) består av følgende spørsmål: Tilgangen på trådløst nett, Its learning og Studweb. Faktor 6 (Informasjon) består av følgende spørsmål: Jeg fikk god informasjon om eksamensavvikling, jeg fikk god informasjon om timeplaner og romoversikt og informasjonen på høgskolens nettsider. Faktor 7 (Studiestedet) består av følgende spørsmål: Rengjøringen, skolens beliggenhet/ lokalisering og studiestedet totalt sett. 17

Kundetilfredshet - regresjonsanalyse 18 TotaltStigningstall Faktor 1: Undervisning (studiet/ lærere)0,49 Faktor 3: Rommene0,13 Faktor 7: Studiestedet0,09 Faktor 6: Informasjon0,08 Faktor 4: Læring0,05 Faktor 2: Forskning0,05 Faktor 5: Datatjenester0,04 Total tilfredshet med studiekvalitet = 58 poeng De 7 faktorene med målbar innvirkning forklarer 49 % av studentenes totale tilfredshet Forklaring: Modellen viser at undervisning er den faktoren som har den klart største innvirkningen på studentenes totale tilfredshet med studiekvaliteten. Deretter følger rommene, studiestedet samt informasjonen. De 7 faktorene forklarer 49 % av studentenes totale tilfredshet, noe som vil si at 51 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen vurderes som godkjent.

Studenttilfredshet 2013 Tidsbruk pr. uke/ arbeidsmengde

20 Tidsbruk pr. uke Spørretekst: Hvor mange timer pr. uke bruker du på studiet, inklusive undervisning? Base: 2011:910 / 2012: 958/ 2013: 1365 intervjuer Om lag 7 av 10 studenter bruker mer enn 25 timer pr. uke på studiene

21 Arbeidsmengde - historisk Spørretekst: Hvordan opplever du følgende forhold? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er alt for lavt/alt for lite og 5 er alt for høyt/alt for mye). Base: 2011:910/ 2012:958/ Base 2013: 1365 intervjuer En stor andel studenter oppfatter arbeidsmengden som akkurat passe stor

22 Arbeidsmengde – pr. avdeling