1 Om forskningsmetoder innen informatikk og informasjonssystemer Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk- og informasjonssystem (IS)-forskning/informasjonsvitenskap Casestudier og hermeneutisk tilnærmingsmåte Pensumlitteratur Klein, H. and Michael Myers (1999) A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. MIS Quarterly Vol 23, No 1, pp March Yin, Robert (2003) Case study research. Sage Publications Orlikowski, Wanda J. and C. Suzanne Iacono: Desperately Seeking the “IT” in IT Research—A Call to Theorizing the IT Artifact. Information Systems Research, _ 2001 INFORMS Vol. 12, No. 2, June 2001, pp. 121–134, se, se her.se her Se også

Hva forstår vi med informatikk og informasjonsvitenskap (IS) Informatikk (Computer science har røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag,matematisk logikk lingvistikkelektroingeniørfag Fokus på å designe/ konstruere, utvikle/bygge og realisere/ implementere datasystemer Omfatter også uforming av grensesnitt mellom system og brukerne (HCI: Human Computer Interaction) og PD (Participatory design), og Action research 2 Informasjonsvitenskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn.informasjons- og kommunikasjonsteknologiIKTindividergrupper organisasjonersamfunn –Fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneskene som bruker IKT. –Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, faktisk blir og bør bli støttet av IKT,kunnskap informasjondata Fokus i FINF 4002

Hva er informatiske metoder Informatiske metoder skal kunne brukes til blant annet –Spesifisere, utforme og realisere et nytt IS –Analysere et eksisterende IS –Analysere bruk av et IS –Analysere virkningen av et IS –Analysere samspillet mellom bruk av et IS og dets omgivelser –……. Felles for alle informatiske metoder er at de skal bidra til å forstå de tekniske egenskapene ved systemene 3

4 Masteroppgaven - et forskningsprosjektet – De 3 hovedelementene Fenomenet – det som skal studeres  Temaet  Forskningsspørsmålene Teoretisk basis  Begreper  Teorier:  Kjente sammenhenger mellom begrepene, dvs. hva vi allerede vet innen feltet Forskningsmetode Hvordan samle inn data Oppfatning av virkeligheten (Ontologi) Synet på kunnskap (epistemologi)

5 Ulike informatisk perspektiver og metoder - Informatikk er tverrfaglig og ofte design-orientert. I praksis befinner informatikk forskning seg innenfor trekanten: Analytiske og positivistisk metoder, Forandring Undersøke virkningene /konsekvensene av nye systemløsninger Forståelse: undersøke hvordan “virkeligheten blir oppfattet/forstått Design, kritiske metoder og aksjonsforskning Fortolkende metoder, f eks. Hermeneutiske metode Prediksjon: undersøke om det er en lovmessig sammenheng

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 6 Typer av IS forskning NB: Omfatter ikke alle metoder innen informatikk!! Positivistisk (arven fra naturvitenskapen og økonomene): –Formelle, entydige forskningsspørsmål (påstander, hypoteser) –Kan være hypotesetesting for å bekrefte eller avkrefte påstandene –Kvantifiserbare variable –Utvalget som studeres er et representativt utvalg Interpretative (fortolkende): –Tar utgangspunkt i at vår kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner … –Forsøker å forstå fenomener ut fra den mening vi tillegger dem –Dominerende i sosialantropologi & etnografi, også i mye brukt i sosiologi Design – endringsorientert –Prøver ut noe nytt – antakelser om virkning –Stiller krav forskerens ærlighet i forhold til intensjon, ”etikk, mm Et tilleggsperspektiv: Kritisk tradisjon Være kritisk, i opposisjon til rådende forhold, søke å avdekke f eks. diskriminerende, fremmedgjørende forhold, Ta stilling til verdier og holdninger, ofte ta «den svakestes» side Ofte en basis i aksjonsforskning

7 Bruk av typiske positivistisk metoder i IS-forskning Studier av folks holdninger, f eks. til personvern, bruksegenskaper, –Bruker gjerne spørreskjemaer med mange spørsmål med faste svar- alternativer Såkalte teknologimodenhets- og sprednings/akseptanse”- studier –Kvantitative studier av faktorer som kan forklare digitale skiller –Eks. teknologispredning i samfunnet (Internet, PC, mobiltelefoner, nettbrett.), kvantitative mål på bredbåndsdekning, bruk av PC, etc.: –Studier av digital modenhet/digital skiller Undersøkelser av kvaliteten av offentlige nettsteder : primært kvantitativ (men kan også inkludere kvalitative metoder) –Evaluering av nettsteder tilgjengelighet (jf UU – ny Lov ) –Analyse av nettsteders innhold – forklare forskjeller Et informatisk perspektiv forutsetter at vi studerer de konkrete tekniske egenskaper ved systemet eller løsningene og konsekvensene ved disse

8 Eksempler på kvantitative (positivistisk) i SU –arbeid : Bruk av spørreskjemaer/standardiserte intervjuer til –Brukerundersøkelser: brukernes inntrykk, erfaringer, holdninger, bruksmåter,… Kartlegging av bruksmønstre, arbeidsprosesser osv m gjennom formaliserte modelleringsmetoder (f eks. UML) –Dette kan ofte skje ved at kvalitative beskrivelser (fra observasjoner, intervjuer mm ) kategoriseres til kvantitative størrelser før de analyseres Måling av brukeradferd gjennom logger eller andre typer datafangst –Antall og typer brukere som bruker ulike systemer –Oppgavetyper og funksjoner… Derimot kan beskrivelser bruksmønstre/brukeradferd ved hjelp av rike bilder, personas, roller, scenarier osv være mer kvalitative (ikke-positivistiske), men da mer krevende å modellere

9 Hva er et ”casestudie” (Undersøkelse av et ”tilfelle, sak, casus”) Yin: Case studies research, kap. 1-2, Jacobsen, kap. 5 Et ”case-studie” er en empirisk undersøkelse som –Studerer et samtidig fenomen i den sanntids kontekst –Grensene mellom fenomenet og omgivelsene er uklare –Omhandler den (teknisk sett) spesifikke situasjon, hvor det vil være mange flere variable (faktorer ) enn data punkter (?) –Hviler på flere ulike (multiple) datakilder, hvor dataene må konvergere gjennom triangulering –Bygger på tidligere forskning (hypoteser) Case studier kan (blant annet) bidra til 1.Forklare 2.Beskrive 3.Illustrere 4.Utforske

10 Case studier – kvalitativ tilnærming Ser på en spesifikk situasjon - Dybde ikke bredde (survey -> bredde) Studerer fenomenet over en lengre tidsperiode (2mnd ->) Identifiserer hendelser over tid Ofte velges spesielle tilfeller (motsatt av survey - der disse elimineres) – Kan avdekke det unike, f eks. til å identifisere ”svarte svaner” Egner seg til falsifisere teori - framfor å verifisere teori Egnet til å generere (utvikle) nye hypoteser Men Mye data - vanskelig å generalisere: –Intervjuer, observasjon, dokumenter Liten kontroll - vanskelig å identifisere årsak-virkning sammenhenger –Men: eksemplets makt skal ikke undervurderes

11 Elementer i et casestudie Forskningsspørsmål Proposisjoner (hypoteser) Analyseenhet – hva er fenomenet vi studerer Den logiske kobling av data til proposisjonene (bruk av definisjoner, operasjonalisering) Kriterier for tolkning av funnene Basert på teori Kobling til teori

Fasene i et SU-prosjekt, mulige temaer og bruk av ulike type og typer forskningsmetoder KonseptPlanleggingGjennomføringAvslutteRealisere Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare IT- politiske føringer, ….. Styringsunderlag, Prosjektmandat og –plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Innramming og innsaml. av rettskilder Rettslig analyse …… Utvikle og teste, inklud. programmering av rettslig innhold Opplærings- og innføringsplan Oppdatere/avslutte dokumentasjon,… Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering,… Styre gevinst- realisereng, Evaluering av bruk Bruk av ulike informatiske metoder Case-studie: Analyse av juridiske tekniske, organisatoriske spørsmål i et konket prosjekt Policy-analyse: studere politiske, rettslige, teknologiske og økonomiske rammer mm

13 Hva er fortolkende (interpretativ) forskning Kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner (språk, bevissthet, delte oppfatninger, dokumentstudier, forståelse av verktøy, andre typer artefakter..) Det gjøre IKKE er klart skille mellom uavhengige og avhengige variable (entydige årsaksforhold), men snarere på kompleksiteten Vekt legges på forståelse, både av ”objektet” (her et IS) og omgivelsene (kontekst) Fokus på prosessen (e) som inngår IS kontekst Fortolkende forskning vanlig ved case-studier Gjensidig påvirkning

14 Klein & Myers (1999): A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. Bakteppet Interpretative (fortolkende) forskning var ikke helt akseptert innen IS-forskning (særlig i USA, som i stor grad forfekter en positivistisk tilnærming) IS-feltet er ”arvelig belastet” fra to dels uavhengige fagområder: –Informatikk som en matematisk-naturvitenskapelig disiplin som ikke gir tilstrekkelig bred (teoretisk og) metodisk for å studere informasjonssystemer –Management IS-tradisjonen med basis i økonomi og deler av organisasjonsforskningen Kritikk av dårlig fungerende forskning er viktig og nødvendig, men det må også stilles krav til alternativer tilnærminger og metoder!!

15 Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) 1.Det fundamentale prinsipp i den hermeneutiske sirkel 1.Iterasjon mellom delene og helheten 2.Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene 3.Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet 4.Abstraksjon og generalisering 5.Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn 6.Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike deltakere 7.Mistenksomhet –Være på vakt for mulige skjevheter /forvrengninger i fortellingene fra deltakerne

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 16 Case: Analyse av innføring av et IS i en organisasjon, et arkiv- og saksbehandlersystem i en kommune Problemstilling: Hva kan forklare (eventuelle) forskjeller i hvordan systemet er tatt i bruk i ulike deler i kommunen Undersøkelsesopplegg -Oktober 2002 – juli Dokumentanalyse Observasjon på kurs, seminar og brukarforum. Spørreskjema-undersøkelse Foreløpig analyse Åpne intervju av utvalgte informanter Avsluttende, sammenfattende analyse av alle data Hovedfunn (svært kortfattet ) –Svært varierende bruk i ulke deler av kommunen –Ulike holdning til og kunnskap om arkiv/journal –funksjonen framsto som en forklaringsfaktor (men andre kan ikkje avvises)

Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 17 Anvendelse av prinsippene i en hermeneutisk tradisjon 1.Det fundamentale prinsipp : Iterasjon mellom delene og helheten Se sammenheng mellom systemets ulike deler og hele systemet (arkiv, saksbehandling inkl. arbeidsflyt og kommunikasjon 2.Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene) Avdekke systemet organisatoriske, rettslige og sosiale omgivelser; dvs. Org. Av arkivet, ulike typer saksbehandling, Kommunens organisering, lovregulering osv. 3.Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet Hvilke påvirkning/betydning hadde forskeren som observatør/innbryter 4.Abstraksjon og generalisering Sammenheng mellom det spesifikke og sammenhenger som avdekkes og generelle teoriske sammenhenger 5.Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn Er det noen som kan avkrefte våre hypoteser/antagelser 6.Mange mulige fortolkninger –F eks. forskjellige fortolkninger av ulike aktører: ledelse- ansatt, mellom ulike avdelinger,… 7.Mistenksomhet –Være på vakt for mulige skjevheter

Hvorfor og hvordan bruke teori i en masteroppgave (og i forskning generelt!) Bruke og relatere seg til tilgjengelig og relevant kunnskap på området –Kjenne til viktige begreper og teorier Anvende eksisterende begreper og sammenhenger mellom disse i formulering av problemstilling og forskningsspørsmål Bruke eksisterende teori bidrar til økt forståelse og kunnskap –Vise hvordan mine funn kan relatere seg andres funn, f eks. ved Bekrefte sammenhenger (hypoteser) andre har framsatt/verifisert Utvide eksisterende teorier Modifisere eksisterende hypoteser /teorier Være kritisk til (ev. motsi) eksisterende hypoteser

Oversikt over de 4 informatikk-forelesningene 08.1 Introduksjon av informatikk-perspektiver i Forvaltningsinformatikk –SU-perspektiver på IS-forskningen –Eksempler på informatikk-persepktiver i AFIN-masteroppgaver 17.2: Introduksjon av IS-perspektivet og hvilke implikasjoner dette har for valgt av metodisk tilnærming –Overblikk over Informatikk og IS-feltet –Positivistisk, interpretativ og design-orientert (aksjons) forskning –Hermeneutisk tilnærming 2.3: –Dypere forståelse IS-persepktivet –Ulike perspektiver IKT-artifaktet –II og arkitektur-perspektiver 9.3 Design –Hva er design i et forvaltningsinformatisk perspektiv –Hvordan studere samhandling – tverrsektorielle/problemstillinger ? –SU-perspektiv i master – hva innebærer det i praksis