Kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel Forslag frå HOD til endringar i.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Hva er forsvarlighet i LAR?
Gjennomgang av lovverket knyttet til tvang i barneverninstitusjoner Oslo barnevernsamband tirsdag 27. mai 2008 Kari Elmholt Birkeland.
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Minoritetsspråklige søkere
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Bydelsoverlegens rolle(r) i for hold til psykisk helse
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Prosessuell Materiell Personell
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser
Kari Annette Os 31. Mars 2011.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
OFFENTLIG KOMPETANSE/MYNDIG-HETSUTØVELSE
”PAULSRUDUTVALGET” FRA MAI 2010 TIL 2011 Advokat Mette Yvonne Larsen, medlem av utvalget.
Behandlingshjelpemidler - opplæring
Barn som pårørende.
Samhandling rundt innsøking til behandling
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Temalunch pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Av professor dr
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Helserett spesialfag – 17. november 2014
Bjørgene omsorg- og utviklingssenter
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Sosialtjenesteloven kap. 4A
Seniorrådgiver Ann Lisbeth Sandvik, FIOA Helsedirektoratet
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Gjennomgang av det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet, som delprosjekt under samlet gjennomgang av psykiske helsevern i Helse Midt-Norge RBU
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Personvern: Interesser og prinsipper Dag Wiese Schartum, AFIN.
VERGEMÅL OG REPRESENTANTORDNING HOVEDTREKK I NYTT REGELVERK
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
1 Lise 16 år akuttinnlegging i overgangen ungdom - vaksen Arve Strandheim, BUP-Levanger.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Førstelektor Ingun Sletnes Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Klage 26. mars 2012.
1 Psykisk helsevernloven Navn: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern LOV nr 62 med endringer til Olav M. Linaker,
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Tvisteloven kap. 36 – Overprøving av tvangsvern etter psykisk helsevernloven Helserett spesialfag – 14. oktober 2015.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Demens og tvang – ny lov Øyvind Kirkevold Spl. dr. philos.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Fakultetsoppgave i rettskildelære, H-16
Ny skogbruksforskrift i Marka
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Tvang og makt overfor menneske med utviklingshemming
Tvungent psykisk helsevern – orienteringssak til styret i HMN RHF febr 2017 Presentasjon for RBU 6.februar 2017 Lov om psykisk helsevern: § 2.1 Frivillig.
Kontaktlege/-psykolog
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
Kontaktlege/-psykolog
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Utdanningsprogram/programområde over 2 år
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel Forslag frå HOD til endringar i psykisk helsevernloven Høringsfrist

Sammendrag Nåsituasjonen: – Har hjemmel for sikkerhetskontroll ved begrunnet mistanke Jfr § 4-6 i LPHV

Forslaget: – Institusjonen kan bestemme rutinekontroll, for å oppnå de samme resultatene i døgnenheter – HF definerer (Ligner endring fra i regionale sikkerhetsavdelinger jfr LPHV §4 A-4) – Kontroll hvor som helst i psykisk helsevern ved mistanke (andre døgnenheter, dag eller poliklinisk tilknytning).

Bakgrunn for spørsmålet om flere sikkerhetskontroller: – Personalet Utrygghet på arbeidsplassen Rusmidler og farlige gjenstander tas med – Medpasienter Utrygge Utbytte av behandlingen.

Type kontroll som er aktuell: Rutinekontroll På bakgrunn av begrunnet mistanke

Sikkerheitstiltak i institusjonar med døgnopphald i dag LPHV § 4-6 og § 4-7 Straffeloven § 62 + § 63 Undersøkingar av rom og eigendelar og kroppsvisitasjon. Vilkåret er at det ligg føre ein grunngjeven mistanke om at nokon vil prøve å ta eller har tatt medikament, rusmiddel, rømmingshjelpemiddel eller farleg gjenstand med inn på institusjonen. Vedtak om sikkerheitskontroll må fattast før dei blir gjennomførte. Undersøkinga av rommet og eigedelane til pasienten, dersom det er mogeleg, skal skje i nærvær av pasienten, pasienten sin næraste pårørande eller ein annan person pasienten har peika ut. I andre ledd blir det slått fast at undersøkinga ikkje skal omfatte holromma i kroppen.

Loven i dag Vedtak om undersøking skal fattast av den fagleg ansvarlege for vedtak. Vedtaket skal skrivast ned utan opphald. Den fagleg ansvarlege kan vedta at ulovlege gjenstandar skal beslagleggjast og at gjenstandar som personen ikkje rettmessig kan eige skal øydeleggjast. Pasienten, eller den pårørande til pasienten, kan klage vedtak om undersøking av personar og gjenstandar og vedtak om beslag og øydelegging av gjenstandar inn for kontrollkommisjonen.

Etter straffeloven § 63 gjeld reglane tilsvarande ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg etter straffeloven § 62. Etter psykisk helsevernloven § 5-1 gjeld reglane tilsvarande for pasientar som er dømt til tvungen psykisk helsevern. Helsedirektoratet presiserte i brev av 28. mai 2013 at rutinekontroll av person og gjenstandar berre kan gjennomførast på regionale sikkerheitsavdelingar. I brev av 15. oktober 2014 presiserte direktoratet at samtykke i prinsippet kan vere rettsgrunnlag for rutinekontr

Sikkerheitstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger mm i dag I regionale sikkerheitsavdelingar kan det m.a. gjennomførast rutineundersøkingar av pasientens person, rom og eigendelar jf. § 4A-4 første ledd. Undersøkingane kan skje ved innlegging og før og etter utgangar. Formålet med undersøkinga må vere å hindre at pasienten tar farlege gjenstandar, medikament, rusmiddel eller hjelpemiddel, under dette mobiltelefon og andre kommunikasjonsmiddel, som kan brukast ved rømming med seg inn på institusjonen. Undersøkinga kan skje ved bruk av teknisk utstyr eller hund eller ved kroppsvisitasjon. Etter andre ledd kan undersøkingar også gjennomførast i andre situasjonar enn dei som er nemnde i første ledd dersom det er grunn til mistanke om at gjenstandar eller stoff er tilgjengelege i, eller vil bli forsøkt innført i, avdelinga. Den fagleg ansvarlege må då fatte vedtak om det. Den fagleg ansvarlege for vedtak, jf. § 1-4, kan vedta at ulovlege gjenstandar skal beslagleggast og at gjenstandar som personen ikkje rettmessig kan eige skal øydeleggjast, jf. § 4-7. Dersom det ligg føre ein grunngjeven og sterk mistanke om at ein pasient skjuler ulovlege gjenstandar eller stoff i kroppen, kan den fagleg ansvarlege vedta at det skal gjennomførast ei kroppsleg undersøking eller eit anna tiltak for å bringe fram gjenstanden eller stoffet, jf. § 4A-4 tredje ledd. Undersøkinga kan omfatte holromma i kroppen. Det går fram av forarbeida at det først bør vurderast om andre tiltak kan bringe fram gjenstanden eller stoffet. Slike tiltak kan berre utførast av helsepersonell. Pasienten, eller dei næraste pårørande til pasienten, kan klage vedtak om undersøking av personar og gjenstandar inn for kontrollkommisjonen, jf. § 4A-4 fjerde ledd. Rutineundersøkingar kan ikkje påklagast.

Helsedir us 2015: – Rutineinekontroll er mindre stigmatiserende.

HOD sine vurderinger og forslag Sikkerhetskontroll kan foretas bare om det er rettslig grunnlag for det: – Samtykke og husordensregler ikke nok

Bør muligheten for å gjennomføre sikkerhetskontroller utvides? Andre hensyn vs. personlig integritet Behov for mer enn i dag. Jfr kontroll på flyplasser. Kontroll av person og egenandeler er ikke kontroversielt. Kroppsvisitasjon mer utfordrende.

Foreslått virkeområde for rutinekontroll Restriksjoner skal innskrenkes til det strengt nødvendige. Ikke innføre grensedragninger som det er vanskelig å følge. Gjelder: – Pasienter på døgnopphold. – Pasienter i innlagt frivillig og på tvang. – Ikke besøkende

Hvor kan rutinekontroll gjennomføres? Departementet har kome til at det er meir formålstenleg å krevje at den enkelte institusjonen vurderer om kontrolltiltaket er nødvendig hos dei enn å prøve å trekkje ei generell grense i lova. Ei slik avgrensing vil også vere meir robust mot framtidige endringar i organiseringa av det psykiske helsevernet og i pasientgruppene mv. Rutinekontrollen må vere nødvendig for å vareta sikkerheita eller omsynet til behandlinga.

Hva kan vurderingene baseres på? Tidligere erfaringer Andre tiltak mer formålstjenlige? Har institusjonen tilstrekkelig bemanning og kompetanse? Kontrolltiltak for hele eller deler av institusjonen? Hvor omfattende? Ved innleggelse Etter hver utgang

6.4 Typer kontroll Departementet foreslår at hensikta med rutinekontroller skal vere å hindre innføring av dei same gjenstandane som ved kontroll basert på grunngjeven mistanke. Like begreper i «regler for bruk av tvang i rusinstitusjoner» og «Undersøking av rom … « i LPH: legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff og farlege gjenstandar Men kva med rømmingshjelpemiddel?

Foreslått praksis Hva kan undersøkes: Kropp, klær og andre eiendeler. Undersøkelsesmetoder som ved mistanke – Gå gjennom bagasje, klær og kroppsvisitere (ikke kroppens hulrom). Alle pasienter skal undersøkes ved rutinekontroll Generelle kriterier skal avgjøre om det skal være rutinekontroll. Det skal ikke fattes vedtak. Ved gjennomgang av eiendeler skal pasienten være tilstede evt pårørende eller en som pasienten utnevner

Foreslår i tillegg utvidet kontrollmulighet ved begrunnet mistanke Andre døgnenheter + ved dagbehandling og poliklinisk behandling. Andre forhold som nå: – Vedtaksansvarlig fatter vedtak. – Vedtaket kan klages inn for KK. – Ved gjennomgang av eiendeler og skal pasienten, nærmeste eller en pasienten utnevner være til stede.