Snøprofiler og stabilitetstester Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Stabilitetsvurdering ■ Snøprofiler (gjennomføring) ■

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Fotografering av gravminner i praksis
Forarbeid Salmo salar Laks i sitt naturlig element
IKKE NO’ KRØLL BRETT, RETT OG SLETT.
Elevenes røst 3 Omar Mekki, IMTEC.
Forståelse og praktisk bruk av GPS GPS kurs II Norsk Folkehjelp 2008 Del II.
Brannforebyggende tiltak
Demonterbar badstue av Gruppe 3.
Knut Grønvold •Eidsvoll videregående skole •Fagbrev som forskalingssnekker •Svennebrev som tømrer •Hovedfag i pedagogikk •Utdannet innen karriereveiledning.
Naturen som lekeplass for barnehagen
KVINNER… For noen dager siden var jeg inne på Statoil. Da kom det en kvinne inn og spurte etter en sjuhundreogti. Vi tittet alle forundret på hverandre.
Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur
Fritidslederen min roper hjelp!
Godt verktøy er halve jobben
Norsk Schäferhund Klub HBU 2009
Hvordan beregne synsfelt til:
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
Kvalitativ metode i markedsforskning
FLYGING I TURBULENS Turbulens inndeles i 4 kategorier Lett Moderat
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Dødfiskhåv i nøter i stålbur. Kjelneset/Vedøya
Hvordan kan foreldre bruke de vangligste funksjonene i Itslearning.com
TEKNIKK KVELD VIKERSUND 1.november 2010
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Hengeskap Man må ikke ha ett fullt utstyrt snekkerverksted for å kunne lage noe fint.
1 Prototyping: verktøy og teknikker u Årsaker til å lage en prototyp u Konsekvenser for prototypen u ”Lag og kast” vs. evolusjonær utvikling u Horisontale.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Skåring av HIT-skjemaet Frode Svartdal UiT / Diakonhjemmet høgskole.
Virkemåte og bruksområder
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hva er et kart? ”Et kart er en tegning av et stort eller lite område av jordoverflaten sett rett ovenfra!”
Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Observatørkurs 2012/2013.
Norges vassdrags- og energidirektorat Skredfareskalaen Varslingskurs 2013/2014.
Livreddende førstehjelp. 113 – medisinsk nødsentral Når et annet menneske trenger profesjonell medisinsk behandling Huskeregel når du ringer: HVEM – HVA.
Faretegn i terrenget Markus Landrø SLF. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Nysnø ■ Ferske skred ■ Drønn og skytende sprekker ■ Vindtransportert.
Terrenget som faktor Observatørkurs modul 4a,
XGeo Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ xGeo.no ■ Støttekart ■ Arealdata ■ Punkt/linje data ■ Hendelsesdata ■ Værstasjoner.
Introduksjon til Snøskredvarslingen i Norge av Rune V. Engeset © Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon
Snøskred og stabilitet Snøskredvarslinga. Norges vassdrags- og energidirektorat Stabilitet ■ Stabilitet definerer hvor stor kraft som må til for å få.
Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning.
Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Feltsøk FELTSØK. Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Feltsøk INNLEDNING Innlæringsmetodene i denne leksjonen bygger på kunnskaper.
Den dynamiske snøen Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snø ■ Snøens egenskaper ■ Omvandlingsprosesser i snøen ■ Flakdannelse.
Lyd Luft som flytter seg. Læringsmål for emnet: Hva er lyd? Hvordan blir lyd til? Hva skjer når lydbølger når øret vårt? Hva er et stemmebånd? Hva er.
Forarbeid til Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Observatørkurs modul 4a, oppdatert nov 2016
Ha!...der var det kritiske laget!
NYTT RUNDSKRIV OM FRAVÆR!
Del 2 – Introduksjon Kapittel 6 Kjennskap
Hvordan bruke feltboka
Oppdatert av Skredfareskalaen Oppdatert av
Observatørkurs modul 4a,
Celler er så små at vi bruker mikroskop for å undersøke dem.
Jordas ytre krefter.
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
Bruk av skjermer Allan Livgård 5. Januar 2018
Forarbeid til Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Velkommen til Newton-rommet
Hvordan utarbeides snøskredvarslene?
Skredfareskalaen og fastsetting av faregrad
Snø og snøskred Karsten Müller.
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Lag en 3D-stjernemodell
MÅLING AV SOLHØYDE Grublespørsmål
Utskrift av presentasjonen:

Snøprofiler og stabilitetstester Karsten Müller

Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Stabilitetsvurdering ■ Snøprofiler (gjennomføring) ■ (U)Stabilitetstester (gjennomføring) ■ Tolkning av snøprofiler og stabilitetstester

Norges vassdrags- og energidirektorat Snøprofil: Hvorfor? ■ Uten flak - ingen flakskred! Finnes det et flak? ■ Finnes det svake lag? Hvor svake er de? Hvor utbred er de? ■ Hvor fuktig er snøen? Oppbygging av snødekket er utgangspunkt for faregradsvurderingen

Norges vassdrags- og energidirektorat Snøprofil: Når? ■ Når oppbygging av snødekke er ukjent for oss. ■ Ved fravær av tydelige faretegn må vi ta en titt i snødekket! ■ Når vi skal undersøke årsaken til et tydelig faretegn.

Norges vassdrags- og energidirektorat Snøprofil: Hvor? Vi skal finne den ”verste” snøen, men samtidig tar vare på vår egen sikkerhet. Plasseringen av snøprofilen skal tilfredsstille følgene kriterier: ■ Må være trygt (små heng uten terrengfeller) ■ Skal ha representativ eksposisjon og høyde over havet ■ Profilveggen skal ikke være solutsatt ■ Snødybde < 150 cm (bruk søkestang) Unngå områder som er veldig vindpåvirket (skavl), mye kjørt (nær heiser, populære turer) eller har mye vegetasjon (busker, store trær)

Norges vassdrags- og energidirektorat Snøprofil: Utfordringer ■ Å finne et representativt sted krever erfaring ■ Resultatet må alltid ses i sammenheng med andre observasjoner ■ Oppdage misvisende tegn på stabilitet/instabilitet ■ Overføre punktobservasjoner til terrenget krever prosessforståelse ■ Objektivitet: La ikke ønske om et resultat påvirke vurderingen

Norges vassdrags- og energidirektorat Snøprofil: Hvordan? ■ Bruk søkestang for å finne en plass med ønsket snødybde over jevn underlag ■ Frigjør en 150 cm bredd profilvegg som ligger i skyggen ■ Grav helst til bunn, men ikke særlig dypere enn 150 cm ■ Begynn med hardhetsprofil (evt. kornform og størrelse) på en side av profilveggen ■ Utfør ECT på den urørte delen av profilveggen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kjekt å ha: ■ Målestokk ■ Snøsag ■ Lupe ■ Blyant ■ Feltbok ■ Rutsjblokksnor ■ Kniv ■ Pensel Snøprofil: Hva trenger jeg? Må ha: ■ Snøspade ■ Søkestang

Norges vassdrags- og energidirektorat Registrering i felt Temperatur Hardhet Kornform & størrelse Hvor i snøen ECT resultat Fuktighet

Norges vassdrags- og energidirektorat Registrering av snøprofil i regObs

Norges vassdrags- og energidirektorat Vurdering av instabiliteten: ”Sitroner” / ”Threshold approach”.

Norges vassdrags- og energidirektorat Hardhetsprofil GunstigUgunstig

Norges vassdrags- og energidirektorat ECT gjennomføring ■ Frigjør en søyle med 90 cm bredde og 30 cm horisontal dybde som går vertikalt dypt nok til å inkludere svake lag. ■ Noter antallet slag som trengs for å få et første brudd. Slå et slag til når bruddet ikke har forplantet seg over hele søylen. ■ Noter hvor mange slag totalt som trengtes for å få et brudd, samt hvor mange cm ned i snødekket bruddet kom. Husk ECT kan utføres i slakt terreng

Norges vassdrags- og energidirektorat ECT koder F.eks.: ECTX.

Norges vassdrags- og energidirektorat Utvidet kompresjonstest (ECT) bergundsteigen 04/11 Hvor lett er det å initiere et brudd? (Antall slag) Forplanter bruddet seg? (N/P) Hvor lett vil et flak sklir ut? (Q)

Norges vassdrags- og energidirektorat Registrering av ECT resultat i regObs

Norges vassdrags- og energidirektorat Rutsjblokk (RB) bergundsteigen 04/11

Norges vassdrags- og energidirektorat Propagation Saw Test (PST) Testen indikerer hvor lett et brudd forplanter seg PST X/Y Z X: posisjon av saget der bruddet forplanter seg Y: lengden av søylen i hengretning Z: dybden til det svake laget

Norges vassdrags- og energidirektorat DEMO PROFIL A

Norges vassdrags- og energidirektorat

Forskjell i hardhet Forskjell i kornstørrelse Korn > 1mm Hardhet = F Dybde < 1m

Norges vassdrags- og energidirektorat DEMO PROFIL B

Norges vassdrags- og energidirektorat

Forskjell i hardhet Forskjell i kornstørrelse Korn > 1mm Dybde < 1m Forskjell i hardhet Korn > 1mm

Norges vassdrags- og energidirektorat DEMO PROFIL C

Norges vassdrags- og energidirektorat

Forskjell i kornstørrelse Forskjell i hardhet Korn > 1mm Forskjell i hardhet

Norges vassdrags- og energidirektorat DEMO PROFIL D

Norges vassdrags- og energidirektorat

Forskjell i kornstørrelse Korn > 1mm

Norges vassdrags- og energidirektorat Fra punkt til område… ■ Prosesstenkning: hva betyr mine punktobservasjoner for faregraden i området?