Fast, flytende eller gassformige energibærer All electric ship, hybridløsninger Konrad Pütz Programansvarlig transport Enova Harlans Seminar 2015

Disposisjon 2 Kort om Enovas mål og virkemidler Oversikt over rammebetingelser og miljøstatus skipsfart Norske utviklingstrekk innen batterielektrisk framdrift og hydrogen

Overordnede mål Målene ForpliktelserForventningerRolle Utløse ny prosjekter tilsvarende 7 TWh/år Ta en tydelig posisjon innen energi- og klimateknologi Bidra til å endre markedet for energi- og klimaløsninger

Enovas teknologistøtte i et innovasjonsløp Teknologistøtte

Offentlige virkemidler for å redusere usikkerhet og teknologirisiko gjennom innovasjonsløpet 5

Sjøforsvarets rolle: Dere er viktige! Forbilde innen landstrøm og LNG Teknologidriver på grunn av særlige behov og betalingsvilje –U-båtene (oksygenbehov og autonomi) –Særlige krav til støy, termisk signatur, lav vekt, ingen eksos –Kompetent og stor organisasjon

7

Kort om miljøstatus for skipsfarten: Klima 8 Stort sett energieffektiv/veldig energieffektiv transportform med rundt 2,5% av globale klimagassutslipp % økning i CO2-utslipp forventet til 2050 pga økt transportomfang Stort reduksjonspotensial, 75% er mulig sier IMO (technical and operational measures, ref IMO 2nd GHG study) Utslippsreduksjoner fra skipsfart er nødvendige i en verden der totale utslipp skal mer enn halveres fram til 2050 (ref 1990) Ingen regulering av klimagassutslipp fra skip i dag (men EEDI og SEEMP)  Vi kan forvente styrkede rammebetingelser for forbedring

Kort om miljøstatus for skipsfarten: Nox og partikler 9 VS

Svovel 10 Skipsfart og miljø: Hvor bra er vi? ppm vs 10 ppm…….

Konsensus om forbedringer: 11 Renere drivstoff/energibærere og bedre energiutnyttelse: LNG Biodiesel og uraffinerte bio-oljer Elektrisitet Hydrogen Generelle effektiviseringstiltak har stort potensial og er lønnsomme, hvorfor kommer de ikke av seg selv? Strengere krav og bedre økonomiske incentiver, men Skipsfarten er internasjonalisert og krevende og regulere Drivstoff til skip er rimelig Skipsfart er en bra transportform, konkurranseflater mot tungbiler

Norske utviklingstrekk: Ren elektrisitet 12 BEFFEN 1894 – og : Fjellstrand: mulighetsstudie elektriske ferjer 2011: Utviklingskontrakten Lavik-Oppedal 2013: DNV GL: Revolt 2014: DNV GL: Helhetlig lade og landstrømsinfrastruktur i Norge, Maritimt Batteriforum 2015: Ampere i drift Riksvegferjesamband skal være null- eller lavutslipp 2016: Svært god utvikling innen maritime batterisystemer, høye kvalitetskrav

Norske utviklingstrekk: Batterihybrider 13 Batterier kobles i parallell med motorene og bidrar til: Bedre effektivitet (Peak Shaving, redusert antall motorer i drift, reduserte transienter) Reduserte utslipp, tilleggseffekter for Nox og metanslip, bedre effekt av katalysatorer Økt sikkerhet (flere uavhengige systemer) Bedre funksjonalitet pga økt lastrespons Redusert vedlikehold Redusert støy etc under taktiske operasjoner når systemet går kun på elektrisitet. Effektiviseringsgevinst avhengig av driftsprofil, størst gevinst ved mye dellast og store belastningsvariasjoner Lønnsomt i mange skip allerede i dag

Erfaringer fra Viking Lady 14 Batteripakke på 500 kWt Havn og stand-by: 25-30% redusert drivstofforbruk Transit: 5-20% redusert drivstofforbruk 2,5 mill/år i reduserte drivstoffkostnader /år i redusert vedlikehold Mer oppetid på motorene og forbedret lastrespons

Hydrogen 15 Bilindustrien har drevet batteriutviklingen og er i take-off modus for hydrogen CMR Prototech har gjort en maritim forstudie, teknisk gjennomførbart, men relativt dyrt. Utfordring: Round trip efficiency rundt 35%, godt konkurransedyktig for biler, mer krevende for skip Hydrogenforsyning: Man må utnytte stordriftsfordeler og ha høy kapasitetsutnyttelse I statsbudsjettet for 2016 er det varslet at det også fremover vil kunne være aktuelt med utviklingskontrakter, hydrogen er ganske sannsynlig.

Livskraftig forandring for kommende generasjoner 16 Takk for oppmerksomheten!