Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt Ulikhetene kan enten beskrives på  individnivå eller på  Gruppenivå Det grunnleggende spørsmålet er hvorfor noen grupper har større tilgang på goder enn andre

Makt og godefordeling Makt er en egenskap i sosiale relasjoner Makt kan utøves på mange måter for eksempel gjennom  fysisk inngrep og kanskje vold  indirekte bruk av makt Makt brukes ofte i konflikter og resultatet kan være ulik fordeling av goder og byrder

Prinsipper for fordeling av goder Formallikhet – formelt like rettigheter til alle uavhengig av nåværende eller tidligere status Resultatlikhet – de med størst behov får mest slik at resultatet skal bli likest mulig Behandlings- og kompetanselikhet – individene tildeles ressurser etter kompetanse eller posisjon

Rettferdig fordeling? En enkel definisjon av begrepet politikk er at det er striden om hvordan knappe goder skal fordeles i et samfunn Vi bruker begrepet ideologier om helhetlige tanker om hvordan samfunnet bør være Noen av tankeretningene som betegnes som ideologier, er: kommunismen, sosialismen, liberalismen, konservatismen, fascismen og nazismen

Liberalismen – usynlig hånd Staten skal blande seg minst mulig inn i markedsmekanismene Økonomiske problemer løser seg stort sett selv om markedet fungerer fritt ”Den usynlige hånd” (markedskreftene) skaper et samfunn til det beste for samfunnet som helthet En nasjons rikdom skapes ved at hver enkelt borger arbeider for sin egeninteresse

Sosialismen – fellesinteresse først Har sitt utspring i marxismen Kom som en reksjon på det ekstreme klassesamfunnet som oppsto med industrialiseringen Moralen er: Eiendom er tyveri! Samfunnet bør ha felles eierskap og minimalt med privat eiendom Målet er det egalitære, klasseløse samfunnet

Sosiale klasser Sosiale klasser som analysebegrep baserer seg på Marx’ teorier Ulikhetene i samfunnet kommer ulik tilgang til makt Spørsmålet er hvem som har kontroll over produksjonsmidlene Samfunnet kan deles i to: borgerskapet og arbeiderklassen Bare en revolusjon kan endre maktforholdene

Sosiale lag Et sosialt lag er en gruppe individer på omtrent samme nivå når det gjelder goder og byrder En lagdelingsanalyse tar for seg faktiske ulikheter mer enn årsaker til disse Klassebegrepet blir likevel brukt for å beskrive lagdelingen (overklasse, øvre middelklasse, middelklasse, lavere middelklasse og arbeider og funksjonærklasse) Analysen baserer seg på at samfunnet er hierarkisk bygget opp

Pierre Bourdieu – former for kapital En teori utviklet av den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930 – 2003) En klasse er et sett av individer med lik posisjon i samfunnet En dominerende klasse utøver makt gjennom sin kultur Klassen bestemmes med tre kjennetegn: økonomisk, kulturell og sosial kapital

Tre former for kapital Økonomisk kapital: penger og verdier Kulturell kapital: utdanning, smak, livsstil og kulturelle ytringsformer Sosial kapital: nettverk og kontakter man kan bruke for å oppnå goder, som for eksempel attraktive stillinger Dagens makteliter bruker alle formene for kapital for å legitimere egne posisjoner