ÅSTVEIT HELSESENTER LIKEVERDIGE HELSETJENESTER INNEN HABILITERING OG REHABILITERING TIL PASIENTER MED INNVANDRER BAKGRUNN 24.05.2016 TONE O. KALLEKLEIV,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Advertisements

Økt kvalitet som siktemål Forslag på veiledning til de 5 nye punktene på arbeidstid – i PBL – A området –
Arbeidstid i kommunale barnehager
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
EVALUERING AV OPPLEVELSESKORTET I KRISTIANSUND
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Integrering vs. assimilering vs. marginalisering
- mulighetenes senter -
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
NAV Elverum Thor Arne Olsen
Helsesenteret for papirløse migranter Innlegg konferanse ved daglig leder Celine Blom.
En leges erfaringer med flerkulturelle pasienter
Erfaringer fra LNT NSF-møte i Oslo 23. april 2009
Oslo kommune Sykehjemsetaten
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Fysisk aktivitet i institusjonen
Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til årene,
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Inspirasjon, nytt, veien videre Olav Thorsen Praksiskoordinator Stavanger Universitetssykehus.
Hvordan leverer helse-Oslo varer og tjenester til en flerkulturell by? v/leder Akhenaton Oddvar de Leon, Innvandrerrådet i Oslo
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Ola Heen Strømmen, oktober 03
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Oxlo konferanse, Litteraturhuset Dr. art. Lars Gule Høgskolen i Oslo.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Interesseorganisasjoner som inkluderer hele befolkningen Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro S. Lopez.
Strax-huset ”Mobilisering for et bedre liv”. A. Loennechen 28. februar 2008 Hva er Strax-huset? Bydekkende etat i Bergen kommune Tjenestetilbud til stoffavhengige.
Samiskopplæring i Nordland. Samiskopplæring har en lang historie i Nordland, organisert helt tilbake til 1718 Eneste fylke med alle tre samiske språk.
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Fysioterapitjenesten Asker kommune Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne –
Resultater pasienttilfredshet Habilitering Barn og Unge Habilitering Barn og Unge - oppdatert pr
Det interkommunale samarbeidet i et nettverksperspektiv HINT, Ny offentlig ledelse
Hvordan få frem den sjeldne stemmen i utdanningssystemet? Et pågående prosjekt ved Siri Grønhaug og Ingrid Wiig Senter for sjeldne diagnoser.
Rehabilitering av eldre innvandrere Arnhild Valen-Sendstad Overlege Lovisenberg Diakonale Sykehus.
ERFARINGAR FRÅ AVDELING FOR FYSIKALSK MEDISIN MED OMSYN TIL DET Å GJE LIKEVERDIGE HELSETENESTER TIL PASIENTAR MED INNVANDRARBAKGRUNN.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Strategisk helseplan for Fjellregionen Arbeidsutvalget 10. mai 2010 Regionrådgiver Rune Jørgensen Regionrådet 26. mai Brit Kværness.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Kunnskapssenterets årskonferanse i Trondheim 13. september 2007 Er helsetjenesten kunnskapsbasert? 604 millioner kroner til sykmeldte – hvorfor? Steinar.
Endelig elektroniske henvisninger til OUS - men hva betyr det for oss? Hallvard Lærum, Astrid Jones Lie og Berit T Bungum.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Kompetanseledelse - vilkår for faglig ledelse
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Styrende dokumenter 2013 Styringsdokument 2013 for St. Olavs Hospital HF Protokoll fra foretaks-møte i St. Olavs Hospital HF 18. februar 2013 Krav og rammer.
Erfaringer fra praksis
Sykehushenvisninger private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med Helse Midt-Norge.
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
Oppsummering av FOU - prosjekt
Snakker vi med hverandre eller forbi hverandre?
Sykehushenvisninger private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med Helse Midt-Norge.
Regionalt brukerutvalg HMN
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

ÅSTVEIT HELSESENTER LIKEVERDIGE HELSETJENESTER INNEN HABILITERING OG REHABILITERING TIL PASIENTER MED INNVANDRER BAKGRUNN TONE O. KALLEKLEIV, INSTITUSJONSLEDER

ÅSTVEIT HELSESENTER En privat rehabiliteringsinstitusjon som har avtale med Helse Vest Vi tar imot mange pasienter med ulike diagnoser Vi har døgnrehabilitering, dagrehabilitering og pasienter innen ordningen raskere tilbake Vi ser en stadig økning i pasienter med innvandrer bakgrunn

HVILKE TYPER PASIENTER MED MINORITETSBAKGRUNN KOMMER TIL OSS I hovedsak pasienter med muskel- og skjelettutfordringer Har også hatt pasienter med hofte og kne problematikk Hjertepasienter Den senere tid økende grad av yngre pasienter i yrkesaktiv alder

UTFORDRINGER HOS PASIENTENE Ser stort sett de samme fysisk utfordringer hos pasienter med minoritetsbakgrunn som vi ser hos andre Utfordringen er å gi likeverdige tjenester til alle uansett bakgrunn

HVILKE UTFORDRINGER STÅR VI OVERFOR? Språk Kultur Forventninger Våre fordommer

HVORDAN LØSER VI UTFORDRINGENE? Bruk av tolk Grundigere organisering av opphold i forkant og underveis for pasienter med minoritetsbakgrunn Oversette informasjonsmateriell og velkomstperm til andre språk Fokus på økt kunnskap innad i institusjonen

HVA ER FORTSATT UTFORDRENDE? Språk Tilrettelegging for bruk av tolk i mer utstrakt bruk en hva som ansees som nødvendig for å gjennomføre behandlingen – sosial tolking Helhetlig rehabilitering krever gjerne mer bruk av tolk enn det de økonomiske rammene gir mulighet for Planlegge i god tid Vi har ingen mulighet for å kvalitet sikre det tolken sier til pasienten. Vi har i enkelte tilfeller opplevd misforståelser i fht dette

TAKK FOR MEG!