økonomi Hvordan fungerer økonomien? Hvordan henger norsk økonomi sammen med økonomien i resten av verden?

penger Betalings-middel Verdi? Pengenes verdi forandrer seg.

Privat økonomi: Inntekter og utgifter Offentlig økonomi: Inntektene er skatter og avgifter. Utgiftene er skole, helse, veier, pensjoner og trygder m.m.

To forskjellige økonomiske systemer: Plan-økonomi: (liten personlig frihet) Staten bestemmer hva som skal produseres, hvor mye det skal koste og hvor mye folk skal tjene. Markeds-økonomi: (stor personlig frihet) Folks ønsker og behov, markedet, bestemmer hva som blir produsert. Prisen bestemmes av markedet. De «smarte» tjener mest.

Blandings-økonomi Mange land har en blandingsøkonomi. Staten lager regler for hvordan vi kan bruke pengene våre

BNP (brutto-nasjonal-produkt) Summen av all produksjon av varer og tjenester i et land kalles BNP. I 2006 var BNP pr. innbygger i Norge 461 665 kr. Når vi kjøper mer, altså når forbruket øker, blir varene dyrere og vi får høyere lønninger. Vekst i BNP gir økonomisk vekst. Vi får også inflasjon (pengene blir mindre verdt).

Inntektene Inntektene kan brukes til forbruk og sparing. Sparing: Sette pengene i banken Kjøpe aksjer /verdipapirer Kjøpe egen bolig /fast eiendom

Internasjonal handel Import: Et land kjøper varer fra et annet land Eksport: Et land selger varer til et annet land Hvis importen er størst, får vi negativ handels-balanse. Hvis eksporten er størst, får vi positiv handels-balanse. I dag har Norge en positiv handelsbalanse.

Grunnleggende ressurser Et land har 3 grunnleggende ressurser: Arbeids-kraft Kapital Natur-ressurser

Norge har en aktiv stat Statsbudsjettet – en oversikt over hva regjeringen forventer av inntekter og utgifter det neste året. De vet omtrent hvor mye utgifter det blir. Inntektene er mer usikre. Politikerne må bestemme hva vi skal bruke penger på.

Konjunkturene svinger Høy økonomisk vekst kalles høy-konjunktur. Lav økonomisk vekst kalles lav-konjunktur. Staten kan regulere konjunktur-svingningene med avgifter, skatter og rente-nivå. Norge har mange forskjellige avgifter. Sammen med inntekter fra oljen er dette staten inntekter. De offentlige velferds-ordningene er utgifter.

Mer privatisering? Høyre-siden i politikken ønsker å privatisere flere av de offentlige tjenestene. Venstre-siden i politikken vil heller at folk skal betale mer skatt. Stortinget har bestemt at vi ikke skal bruke mer av Oljefondet enn avkastningen (rente-inntektene). (inflasjon!)

Bærekraftig utvikling Vi må ikke bruke opp naturressursene. Neste generasjon skal ha like mye ressurser som vi har!

Globalisering Folk i hele verden blir påvirket av samme politikk, forbruks-mønster, verdier og økonomiske forhold. Store internasjonale selskaper er tilstede i mange land. Teknologi og økonomi er viktig i globaliseringen. Det som skjer i ett land, påvirker et annet land.

Frihandel og proteksjonisme Et land kan beskytte seg mot handel med et annet land. (proteksjonisme) Toll kan være et virke-middel. Det motsatte er frihandel. Da er det ingen begrensninger på internasjonal handel.

EU og EØS og WTO EU har et fritt indre marked, dvs at alle land i EU kan handle med hverandre uten å betale toll. Gjennom EØS-avtalen får Norge handle med EU-landene. Vi betaler flere milliarder kr hvert år for å kunne ha denne avtalen. World Trade Organisation overvåker handels-avtaler, forhandler og løser konflikter.

Landbruk og internasjonal handel Mange land vil beskytte landbruket sitt mot import av varer fra utlandet. Mange mener at multinasjonale selskaper har for mye makt, de tar makta fra nasjonalstatene (de tenker profitt, ikke rettferdighet). Mange selskaper «flagger ut», dvs at de flytter virksomheten sin til land der det er billigere å produsere.