Tilsyn, innsyn og vidsyn - hva skal til for å sikre gode og trygge tjenester? Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Kvalitetskonferansen november, Storsalen, Førdehuset - «Ikkje alt som tel, vert talt. Ikkje alt som vert talt, tel.»

”Fortiden er fremtidens utsiktspunkt.” Eliezer (Elie) Wiesel

HOD Helse Nord RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Statlige virkemidler Lover og forskrifter Finansiering Organisering Utdanning Råd/veiledning

Verdimessige utfordringer? Mellom den normrasjonelle tilnærmingen (juridisk tilnærming) og den formålsrasjonelle tilnærmingen (medisinsk tilnærming) Lover og forskrifter = samfunnets krav til tjenestene på vegne av brukerne

Verdimessige utfordringer? Fritt etter prof. Ole Berg ”Tar du kvalitetsargumentet fra helsearbeidere tar du dyden fra dem.”

Hva er faglig forsvarlighet? Forsvarlig virksomhet -§4 - kjernekravet i Helsepersonelloven Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven§2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Hva er faglig forsvarlighet? Krav om forsvarlig virksomhet Helse- og omsorgstjenesteloven (”HOTL”) §4-1: Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.§ 2-2. Plikt til forsvarlighet: Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige.

Innholdet i internkontrollen Oppgaver og mål for virksomheten og utviklingsarbeidet Ansvars- og oppgavefordeling Tilgang til lover og forskrifter Nødvendige kunnskaper og ferdigheter, utnytting av medarbeidernes erfaringer Erfaringer fra pasientar og pårørende Oversikt over områder med fare for svikt Prosedyrer, inkludert korrigering av avvik Systematisk gjennomgang av internkontroll

Ukjent – om forventninger fra overordnet ”Morderiske krav – anorektisk støtte.”

Funksjonelt regelverk Funksjonelle regelverkskrav beskriver hvilke mål som skal oppnås, og det blir i stor grad opp til virksomhetene selv å velge løsninger for å innfri målene! Nasjonale faglige retningslinjer er en ”veiviser” mot målet!

God praksis og forsvarlig virksomhet God praksis Uforsvarlig virksomhet Forsvarlig praksis

God praksis og forsvarlig virksomhet Fag kompetanse Organisering Beredskap/ nødprosedyrer Overvåking/ feilvarsling Bemanning Utstyr og materialer Prosedyrer/ fremgangsmåter Prosedyrer/ fremgangsmåter

Risikoanalysen skal vise dette Ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter.

Virksomhetenes og profesjonsutøverenes ansvar for faglig forsvarlig tjenesteyting utfyller hverandre i pasientsikkerhetens tegn. Lederen skal legge til rette for god praksis! Hvordan kan ansvaret ivaretas?

En pedagogisk utfordring Internkontroll og fag – spiller de på samme lag? NOU 1987: 32 Internkontroll i virksomhetenes og tilsynsorganenes arbeide med arbeidsmiljø og sikkerhet Hvordan tilsynsmyndighetene bør gå fram for å stimulere til oppfyllelse av IK-forskriften

En pedagogisk utfordring forts. Kunnskap om regelverket – en integrert del av fagkunnskapen? innholdet i grunn- og videreutdanninger treparts-samarbeidet (ledelse-ansatte-myndigheter)

Faglig forsvarlighet Vi forventer en proaktiv holdning – ikke vente på tilsynet. Fremtiden vil fordre risiko- /sikkerhetstenkning – menneske – teknologi – organisasjon (MTO)

Om poenget er å lære av erfaringer…… ……er det rimelig å legge til grunn at det skjer best når erfaringsformidlingen/granskingen: Kommer nær hendelsen i tid og sted Sikrer aktiv deltaking fra de involverte Presenterer en god framstilling (les: fortelling) av hendelsesforløpet og årsakssammenhengen; som relevante personer kan forstå og kjenne seg igjen i Være åpen for undring der man ikke er sikker Åpner for spørsmål utenfra (les: høring)

Om poenget er å lære av erfaringer…… ”Pasienter har enorm toleranse for feil – åpenhet i forkant og ærlighet i ettertid er forutsetningen.” Helse- og omsorgsminister Bent Høie,

Morgenbladet september 2012 ”Suksess har mange fedre, fiasko er et hittebarn”

Er åpenhet ”farlig”? Meldinger til tilsynsmyndigheten (etter tidligere §3.3 i spes.tj.loven) 9268 meldinger i perioden (4.7%) ble til tilsynssaker 19 (2 promille) endte i administrative sanksjoner mot helsepersonell (flertallet ble gitt til leger: 12 fikk advarsel, en mistet spesialistgodkjenning) Olav Molven, Tidskr Nor Legeforen nr. 3, 2010; 130: 266-9

Ja, hvis sjefen er dedikert og bevisst nysgjerrig og systematisk målorientert og evaluerende kunnskapsbevisst og lærende Og er tett på egen virksomhet – hver dag! Kan sjefen gjøre en forskjell?

Ledelse er å oppnå resultater gjennom andre, for å nå de mål som er satt, ved hjelp av de ressurser som er stilt til rådighet. Hvordan kan sjefen gjøre en forskjell?

prof. Torgeir Reve Dvs. man gir ut et bilde av elendigheten (journalistikk) og så vil man ha ressurser (politikk – som i bunn og grunn kan sies å være fordelingen av goder) Sjefens utfordring ”Man erstatter ledelse med politikk og journalistikk.”

Ledelse  ledelse ”helt ut” (faglig og administrativt) – ansvar og involvering  faglig ledelse (etterspørre på kvalitet)  ”førstelinjelederen” og antall nivåer Sjefens utfordring

Landsleder Erling Jahn, Mental Helse “Det er jo de helt enkle tingene dere ikke får til. Mental Helse er helt entydig når det gjelder hva dere trenger av kompetanse. Det å involvere pasientene i behandlingen, snakke med de pårørende og samarbeide med andre tjenesteytere.”

Erfaringer fra tilsyn Læring i organisasjonen (åpenhet og undring) Kommunikasjon (mellom personell/enheter) Kompetanse (til rett tid og rett sted)

Når er Statens helsetilsyn fornøyd? - gode tjenester fordrer at tjenesteyteren har interesse for tjenestemottagerens livshistorie, ikke bare for sykdomshistorien (anamnesen) - først når det er tydelig at det forsvarlige også tar hensyn til menneskeverdet ved å verne om integriteten, både autonomien og det sårbare i menneskelivet, kan Statens helsetilsyn sies å være fornøyd!

Fritt etter Paulus første brev til Kor. 13,13 (Det nye testamentet) ”…men størst blant dem er kompetansen.”