Brexit Styremøte Hordaland NtEU Gunnar Rutle

Stagnasjonstendenser i internasjonal økonomi de siste 50 årene: Lavere økonomisk vekst Lavere sysselsetting Økte klasseskiller Minkende finansiell stabilitet

Monopolisering og globalisering er delvis et svar på stagnasjonstendensene De store konsernene er blitt mye større og mye mer internasjonaliserte Norge som eksempel: Samme utvikling for de store konsernene som i resten av verden, mer internasjonaliserte Gjelder både markedene og produksjonsapparatet De 30 største norske industrikonsern hadde i % av av sine ansatte utenlands – i dag 64 % Det blir altså viktigere og viktigere for dem å sikre færrest mulig hindringer når de skal selge varer og organisere produksjon over landegrensene.

«Systempartiene» – både til høyre og venstre – arbeider for å åpne grensene for storkonsernene Frihandelsavtalene de går inn for må ses i dette lyset: WTO, TTP, TTIP, TISA, EØS, EU EU går adskillig lenger enn andre mellomstatlige avtaler når det gjelder samordning av lover og regler Målsettingen til den mest innflytelsesrike delen av overklassen er å lage et europeisk imperium Men dette kan bare skje hvis nasjonalstatene fratas makta, og gir makten over til den europeiske sentralbanken, EU-kommisjonen osv

Men utviklingen i retning av en europeisk superstat har skapt motstand, og i denne sammenhengen er Storbritannia spesielt I Norge har folkelig motstand hindret medlemsskap Også i Sverige og Danmark er det først og fremst folkelig motstand som hindrer bl.a. Euroen I Storbritannia ser det ut til at både folkelige krefter og deler av finanskapitalen har vært motstandere av innføring av Euro. Britisk pund er en viktig internasjonal valuta og tredje mest brukt i verden – etter dollar og euro. Samtidig er EU-reglene på noen områder bedre enn de reglene fagbevegelsen ble pådyttet under Thatcher Og derfor er det i Storbritannia stor uenighet om EU- medlemsskapet og en ytterligere integrering. Storbritannia har holdt seg utenfor både euroen og Schengen-samarbeidet

Storbritannia = England + Wales + Skottland + Nord- Irland Storbritannia har vært medlem siden 1973, men hadde folkeavstemning først i Da ble det JA Bakgrunnen for folkeavstemningen nå (23. juni 2016): 2013 – Cameron lovet reforhandling av EU-avtalen og deretter folkeavstemning hvis han vant i Han vant! 2016 – Enighet om ny EU-avtale – små «innrømmelser» fra EU. Viktigst: Dårligere sosiale forhold for innvandrere de første årene i Storbritannia.

Cameron og et flertall blant toriene arbeider for EU- medlemsskap Forslaget hans om folkeavstemning var en taktikk for å vinne valget i 2015 Men Boris Johnson, inntil nylig ordfører i London, er de konservatives viktigste talsmann mot EU-medlemsskap

Det kan bli NEI Meningsmålinger:

Nei-Organisasjoner:

Politiske partiers standpunkt

Fagforbund mot EU

Viktigste temaer i den britiske debatten Sakene som diskuteres er først og fremst: Arbeidsinnvandring Sysselsetting Økonomi Folkestyre JA-sidens argumenter (eller dommedagsprofetier) kjenner vi fra den norske debatten før folkeavstemningene: Investeringer vil utebli, bedriftene vil forlate Storbritannia, jobbene vil forsvinne, Storbritannia vil bli isolert (omtrent det som Obama sa)

Britenes alternativer hvis NEI Handelsavtale Norsk løsning (av EØS-type) Britisk løsning Obamas «bløff» Konsekvenser for UK hvis NEI Skottland. SNP er for medlemsskap og kan kreve ny avstemning om skotsk uavhengighet Sinn Fein vil kunne kreve folkeavstemning om at Nord- Irlnd forenes med Irland Også i Wales vil uavhengighetskrav kunne styrkes Men generelt vil ikke spørsmålet om avvikling av storbritannia kunne avklares før nye avtaler er på plass mellom Storbritannia og EU. Først da vet vi hvordan enkeltpartier vil stille seg

Konsekvenser for Norge og for EU Hvis «leave», nye muligheter for Norge Reforhandling EØS? N-UK handelsavtale med EU Vil EU rakne?