Mål for utenrikspolitikken Sikkerhetspolitiske – forsvar av eget territorium, ressurser og befolkning Økonomiske – utvikling og vedlikehold av handel og velferd Prestisje og respekt – som framvisning av symboler på makt Idealpolitikk – som miljøvern og ideer om demokrati

Sikkerhet Sikkerhet står for alle stater som det viktigste målet. Sikkerhet innebærer at staten opprettholder suverenitet, det vil si kontroll over eget område ved å holde en eventuell fiende utenfor sitt land.

Økonomi og velferd I nyere tid har det å sikre og utvikle økonomi og velferd for landets innbyggere blitt et stadig viktigere mål for flere og flere land. Velferd har også blitt en vesentlig del av tenkningen omkring sikkerhet. En trussel mot velferden kan komme ikke bare fra et militært angrep fra en annen stat.

Prestisje og respekt Tradisjonelt har prestisje og respekt knyttet seg til militærparader og statens framvisning av makt. I dag knytter det seg mye status og prestisje til det å ha atomvåpen. De fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd var de første landene til å skaffe seg atomvåpen. Etter hvert har også flere andre land kommet til som atomvåpenbesittere, noe som gir dem økt status og oppmerksomhet.

Idealpolitikk Begrepet idealpolitikk er gjerne knyttet til miljøvern, bekjempelse av fattigdomsproblemer og væpnede konflikter. For mange land er også spredning av ideer om fred, menneskerettigheter, demokrati og utvikling en viktig del av utenrikspolitikken.

Andre utenrikspolitiske mål Stater kan imidlertid ha en rekke andre mål enn disse. Hitler og nazistene fikk med seg store deler av det tyske folket på en drøm om et verdensrike som var styrt av germanske folkeslag. Lenin drømte om en verdensrevolusjon som skulle ende i kommunisme i alle land. Kristne stater sendte for tusen år siden krigende korsfarere langt av gårde for å sikre og utvide kristendommen.

Verdi- og interessekonflikt I samhandlingen mellom stater sier vi at vi har en interessekonflikt dersom partene er enige om hva som er et gode, mens uenigheten går på hvor mye den enkelte staten skal ha av dette godet. En verdikonflikt er svært mye vanskeligere å løse enn interessekonflikter, en klarer ikke engang å bli enig om hva som er utgangspunktet for å begynne å forhandle.

Makt og maktressurser Når vi studerer forholdet mellom stater, er begrepet makt helt grunnleggende. Hvem har makt over hvem, og hvordan blir makten brukt? Avhengig av tilgangen på militære og økonomiske ressurser kan vi dele inn verdens stater i småstater, regionale stormakter og supermakter.

Kilder til makt Militære ressurser kan brukes til å avskrekke, å true med krig eller å gå til krig. Dette er den mest grunnleggende og historisk sett mest brukte formen for maktutøvelse. Bare det å ha en kraftig militærmakt kan være nok til at andre land føyer seg i mange sammenhenger

Kilder til makt Økonomiske ressurser kan være et svært effektivt alternativ til et militært maktgrunnlag. Store økonomiske ressurser har lenge vært forbundet med vestlige land: store markeder, avansert teknologi, store økonomiske verdier, kapitalsterke bedrifter, investorer osv

Kilder til makt En tredje maktressurs er knyttet til ideer, verdier og religion. Enkelte stater blir forbundet med verdier som demokrati, menneskerettigheter, fredsbygging osv. Disse statene nyter dermed en form for troverdighet som kan gjøre det lettere for dem å nå fram med sine mål

Virkemidler i internasjonal pol. Forhandlingsdiplomati Dette er den vanligste formen for virkemiddel i internasjonal politikk. Temaene kan være alt fra handelsavtaler, havrettsspørsmål, klimapolitikk, grensespørsmål og til rustningskontroll.

Virkemidler i internasjonal pol. Krisediplomati En internasjonal krise er en situasjon der mye står på spill for to eller flere stater, og der en konfrontasjon kan ende med krig. Spillet kan innebære å mobilisere militære styrker, drive militærøvelser, sette i gang flåteforflytninger og henvise til allianse- forpliktelser og invitasjoner til fremmede makter.

Virkemidler i internasjonal pol. Propaganda Politisk propaganda er forsøk på å forandre holdningene, synspunktene og atferden til andre aktører. Målgruppene kan være organisasjoner, folkegrupper og regjeringer.

Virkemidler i internasjonal pol. Økonomisk press og belønning Økonomiske virkemidler kan brukes til å påvirke en stats politikk. Belønninger kan være alt fra gaver og hjelp til løfter om økt import og handelsfordeler. Økonomisk press kan være alt fra å trekke tilbake belønningene til straffetoll, boikott og embargo.

Virkemidler i internasjonal pol. Fordekt aksjon Propaganda og økonomiske virkemidler kan gli over i en slags gråsone som vi kan kalle fordekt aksjon. Hemmelige operasjoner med sikte på å undergrave et regime, gjerne ved å støtte opposisjonen og påvirke utfallet av en indre maktkamp, er typiske fordekte aksjoner.

Virkemidler i internasjonal pol. Bruk av militær makt Militære virkemidler trenger ikke nødvendigvis å være å gå til krig. Trusler om bruk av militær makt kan også i mange tilfeller ha samme effekt som virkelig bruk av den. «Krig er fortsettelsen av politikk med andre midler,» sa den kjente militærteoretiker en Carl von Clausewitz (1780–1831).

Indre faktorer i utenrikspolitikken Behovet for sikkerhet og velferd Geografiske forutsetninger, landets beliggenhet En stats styreform. Et demokrati har en helt annen måte å oppføre seg på i internasjonal politikk enn et diktatur Folketall, geografisk størrelse, økonomisk system, velferdsnivå Byråkratiet, ansatte i utenriksforvaltningen Indre pressgrupper, «folkebevegelser» og organisasjoner Nasjonale medier Nasjonale bedrifter Kulturelle og etniske minoriteter

Ytre faktorer i utenrikspolitikken Det internasjonale systemets anarkiske sider: Maktkamp, vilkårlighet Avtaler, folkerett og internasjonale organisasjoner Verdensopinionen: Meninger og holdninger til innbyggere i andre land Vilkårene for internasjonal handel og markedsøkonomi Andre internasjonale aktørers mål og handlinger USAs status som supermakt med globale interesser Internasjonale miljøproblemer Internasjonale medier Internasjonale bedrifter (transnasjonale selskaper

Norsk utenrikspolitikk Sikkerhetspolitikk Utenriksøkonomisk politikk ”Myk” utenrikspolitikk

Aktører i norsk utenrikspolitikk Regjeringen Stortinget  Plenum  Utenrikskomiteen  Den utvidede utenrikskomiteen Organisasjoner Transnasjonale selskaper Medier

Føringer for norsk utenrikspol. Internasjonale avtaler og rettsregler legger føringer på hvordan norsk utenrikspolitikk kan føres. For eksempel EØS-avtalen og WTO-avtalen.