Validitet og reliabilitet: Fra teori –> via operasjonalisering –> til empiri Et teoretisk utsagn er en framstilling av sammenhengen mellom abstrakte begrep / fenomen: eks: sammenhengen mellom begrepene kjønn, utdanning og holdning til EU kan formes som en hypotese: Kvinner med høg utdanning er mer positiv til EU sammenlignet med menn En hypotese er et teoretisk utsagn som kan testes med kvantitativ metode.

Validitet og reliabilitet: Teori: sammenhenger mellom abstrakte begrep Operasjonalisering: - defineres begrepene korrekt? Empiri: datamateriale for å belyse teorien Datainnsamling: - pålitelig? Datamatrise: datamateriale klart for analyse

Validitet og reliabilitet: målefeil Målefeil oppstår når vi forsøker å måle et fenomen / en variabel i et forskningsprosjekt. Verdien av variabelen som vi noterer ned kan avvike fra den “sanne” verdien av variabelen: V = sann verdi + målefeil Målefeil kan oppstå: - systematisk (f. eks: intervjuer påvirker respondentene) - tilfeldig (f. eks: respondent husker feil)‏ Minimalisering av målefeil: viktig oppgave i forskning

Validitet og reliabilitet: fokus på minimalisering av målefeil Definisjonsmessig validitet - optimalisér utforming av spørsmål og svaralternativer - still de «rette» spørsmålene - målefeil reduseres Reliabilitet - optimalisér datainnsamlingen og databehandlingen - opplæring av intervjuere / observatører - målefeil reduseres

Operasjonalisering og definisjonsmessig validitet: Operasjonalisering er arbeidsoperasjonen der vi utvikler målbare variabler fra abstrakte teoretiske begrep – og det er disse målbare variablene som benyttes til innsamling av data for å belyse problemstillingen. Definisjonsmessig validitet (gyldighet) av variabler: - belyser de målbare variablene de abstrakte begrepene? - måler vi det vi ønsker å måle? - er variablene valgt med tanke på å teste sammenhenger mellom de abstrakte begrepene?

Operasjonalisering og definisjonsmessig validitet: Ulike former for vurdering av validitet: umiddelbar validitet (face validity): f.eks.: kjønn, bostedskommune, fødselsår osv innholdsvaliditet (content validity): f.eks.: utdanning (lengde, type, grad, osv)‏ kriterievaliditet: empirisk sammenheng med en «fasit» - et annet begrep som har definisjonsmessig validitet - stemt ved stortingsvalg: sjekkes mot manntallsregister nomologisk validitet: empirisk sammenheng med andre begrep: f.eks.: sosial klasse og materielle belønninger

Datainnsamling og reliabilitet (pålitelighet)‏ Reliabilitet beskriver i hvor stor grad datainnsamlingen / databehandlingen er nøyaktig Vi kan sikre / øke reliabiliteten ved å: - utvikle flere spørsmål om samme tema / abstrakt begrep - ha klare instrukser / opplæring til intervjuere / de som taster inn svarene fra spørreskjema - foreta kontroll av klassifisering, koding og inntasting (stikkprøver)‏

Validitet og reliabilitet: oppsummering‏ Høg definisjonsmessig validitet: vi «treffer» problemstillingen med måleinstrumentene (spørreskjema, observasjonsskjema etc.)‏ Høg reliabilitet: vi samler inn data som er pålitelige Forskningsprosjekt krever både høg validitet og høg reliabilitet.