1 1 Omorganisering av Havforskningsinstituttet for økosystembasert marin forvaltningsrådgiving Åsmund Bjordal Havforskningsinstituttet, Mars, 2004.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Advertisements

Forside.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Jeppe Kolding Universitet Bergen
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Livet i havet – vårt felles ansvar Nasjonalparker med sjøareal – Hva ønsker vi for den marine delen? Regiondirektør Erik Ludvigsen Strand.
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Ressurs og reguleringer i fisket Sunnmøre og Romsdal Fiskarlags årsmøte 2004, Molde, november 2004 Politisk rådgiver Jorhill Andreassen, Fiskeri-
Norwegian Ministry of Fisheries 1 ”Rammebetingelser og utvikling av fiskerinæringen i Oslofjord-regionen” Fiskeriminister Svein Ludvigsen Oslofjorden Fiskerlags.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Marine bevaringsområder for hummer og torsk på Skagerrakkysten – hva viser 10 års forskning oss? Esben Moland Olsen Tittelside.
Norwegian Ministry of Fisheries Rent og rikt hav Statssekretær Thorhild Widvey, Fiskeridepartementet Tromsø 22. november 2002.
Norwegian Ministry of Fisheries Lokal og regional næringsutvikling – fiskeriforvaltningens rolle Fylkesmannsmøtet i Florø 2. – 4. juni 2004 Fiskeriminister.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Overordnet tiltaksvurdering mot marin forsøpling Avfallskonferansen, Tromsø, 9. juni 2016 – Thomas Hartnik.
Villfiskens bæreevne for lakselus Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn og Karin K. Boxaspen Leikanger. 4. oktober 2011.
- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETSJØDATA SJØDATA TIL NYTTE FOR SAMFUNNET STATENS KARTVERK SJØ Herman Iversen Prosjektdirektør Statens kartverk Sjø.
Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk, Sjømat Norge Næringens vekstperspektiver.
Helsemyndighetenes arbeid med folkehelse. Myndighetene har det overordede ansvaret for folkehelsa Dette ansvaret skjer på en rekke områder: –Lover knyttet.
Utfordringer for våre forsknings- og rådgivningsaktiviteter i 2012 Ole Arve Misund Felles programsamling 4. januar 2012 Basert på Statsbudsjettet 2012.
Nordnes Group Nordnes AS, Nordnes Industri og Mekaniske AS, Nordnes Eiendom AS Beliggenhet: Giske kommune nær Ålesund.
Youth in a changing society AER Summer School Almere, Flevoland, Nederland 22th – 27st August 2011 Reiserapport til Internasjonalt forum
Reketråling: Potensiale og utfordringer Adm.dir. Audun Maråk.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 1 FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!  Hovedfonten i malen er Tahoma.
Ledelse av pasientsikkerhet Styreinvolvering. 5 million Lives Campaign. Getting Started Kit: Governance Leadership ”Boards on Board” How-To Guide. Camebrigde,
Møte med Jonas Gahr Støre 29. august Den havgående flåten Står for over 70% av verdien og 80% av volumet i villfiskfangsten Nærings- og fiskeripolitikken.
FoU i Havbruksnæringen. Om VRI og Blue Planet AS Eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Program for økt kobling mellom næringsliv.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
1 ​ Vedvarende forbedringer og spredning ​ Læringsnettverk 3, 27. mars 2014 ​ Mette Fredheim.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Februar 2013 IKT-strategi Gruppe 4 Jan Magne LangsethGro Li Sletvold Fridtjov Valde JansonAmel Konjhodzic Anne Berit SkogvangBerit Aarnes Magnus.
Planlegging i sjø – taretråling
Evaluering av fisket etter leppefisk 2016 Regionsjef Hans Inge Algrøy
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Presentasjon av boken ”organisering i en verden i bevegelse”
Oseanografi og Ekte data
Interkommunal plan Saltenfjorden
Vann- og avløpsbransjens rolle i det grønne skiftet
Fisketrykk og REPRODUKSJON: Konsekvenser for FOrvaltning
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Administrativ organisasjonsstruktur
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Bærum inviterer Bærum 2035 Tenke langt – handle nå 22.August 2018
Fiskeriforvaltning Av Erling J. Johansen For Kommunestyret i Skjervøy
Norden som foregangsregion
Finansnæringen - samfunnets blodomløp
Tema: Norsk sjømatnæring er en av landets største eksportnæringer.
KrFs næringspolitikk.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
Naturmangfold i internasjonalt farvann
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
Organisasjonskart til forhandling
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
Tverrfaglige tema.
Centre of Biogeochemistry in the Anthropocene
Hva skjedde i Oslofjorden
Regional høringskonferanse 14.mai
11/20/2019 Tittel på foredraget.
Ordfører Administrasjonssjef Seksjoner Støtte Kommunestyret
Utskrift av presentasjonen:

1 1 Omorganisering av Havforskningsinstituttet for økosystembasert marin forvaltningsrådgiving Åsmund Bjordal Havforskningsinstituttet, Mars, 2004

2 2 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Anno 1900 Blant de største og ledende marine forskningsinstituttene i Europa Nasjonal rådgiver for forvaltning knyttet til marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk. Stort internasjonalt samarbeidsnettverk

3 3 Sjømat: Største eksportnasjoner, 2001 Kilde: FAO Yearbook commodities

4 4 Toresen and Østvedt Fish and Fisheries 2000, 1, Norsk vårgytende sild og temperatur Bestandskollaps i 1960-åra, grunnet meget hardt fiskepress og negative miljøforhold.

5 5 Fiskeriforvaltning: kort tilbakeblikk Fram til 1970-åra: Fritt fiske, få reguleringer, overfiske på flere bestander Kvoter (TAC), konsesjoner, reguleringer Bærekraftig utvikling (FAO/Rio) Ansvarlig fiske (FAO/CoC, Cancun) Føre-var-tilnærming til fiskeriforvaltning. Bevaring av biologisk mangfold Økosystembasert fiskeriforvaltning

6 6 Mål for økosystembasert fiskeriforvaltning: Rent hav – sunne marine økosystemer Produktive fiskebestander Balansert høsting – fra plankton til sjøpattedyr Bærekraftig fiskerinæring og -kystsamfunn Trygg sjømat

7 7 Utvikling av økosystembasert operativ fiskeriforvaltning: Kan gjøres meget komplisert – eller relativt enkelt, men uansett krevende.

8 8 Økosystembasert forvaltning Ikke noe nytt ! Vi starter ikke fra ”scratch” MEN: begrepet representerer en ny retning og fokus for marin forsking og fiskeriforvaltning

9 9 Status økosystembasert fiskeriforvaltning Mange og lange tids-serier for havmiljø og marine bestander Flerbestandsarbeidet godt påbegynt En rekke forvaltningstiltak (kvoter, minste- mål, maskevidde, soreringsrist, stengte områder…..) Matematiske modeller: oseanografi, plankton, fisk (en-, flerbestand)

10 Hovedelementer i økosystembasert fiskeriforvaltning: 1. Reint hav: Grunnlag for marint liv og sunn sjømatproduksjon. Bevaring av biologisk mangfold. 2. Bedre forvaltningsrådgiving ved økt anvendelse av økosysteminformasjon i bestandsberegninger og prognoser. 3. Reduserte økosystemeffekter av fiske ved utvikling av mer ”miljøvennlige” fangstmetoder.

11 1: Reint hav Overvåke status for skadelige stoffer i sjøen (Dioxin, PCB, tungmetaller....) og gi råd for tiltak som reduserer forurensing. Utvikle miljøkvalitetsmål – og indikatorer for å overvåke effektene av fiske og annen menneskelig aktivitet på marint biologisk mangfold.

12

13 Dyphavs korallrev

14

15 DYPHAVS KORALLREV Trålødeleggelser dokumentert Fredning av store revområder -1999

16 2. Økosysteminformasjon for bedre kvoteanbefalinger. Økt anvendelse av flerbestands- og økosystemdynamikk-data og informasjon Krever betydelig økte datamengder – i rom og tid – og effektive datahåndterings- systemer og modeller.

17 Species interaction – Barents Sea

18

19 BARENTSHAVET: KONSUM HOS VÅGEHVAL, GRØNLANDSSEL, TORSK OG FISKERIENE

20 Økt ”datafangst” gjennom anvendelse av nye ”plattformer” Forskningsfartøyer / moderne teknologi Fiskeflåten (fangst- og økosystemdata) Fly og satelitter Bøyer Merker (tradisjnelle, DST, akustiske….) AUVer, ROVer og knutepunktsovervåking Handelsfartøyer, petroleumsinstallasjoner…

21 G.O. Sars

22 Flerstråle-sonar for måling av volum og tetthet av fiskestimer 32 by 32 beams, resolution 2.5 – 3.6 deg.

23 Hugin AUV

24 Referanseflåten Utvikle fiskeflåten som data- plattform for økosystembasert fiskeriforvaltning

25 Referanseflåten, alle stasjoner, 2002

26 LIDAR (laser) observasjoner fra fly USA-Norge- Russland samarbeid Makrell – vandring og utbredelse i Norskehavet Sel-lodde utbredelse i Barentshavet

27 3: Reduserte økosystemeffekter av fiske Klarlegge og kvantifisere økosystemeffekter av ulike fiskemetoder og søke forbedringer av: Arts- og størrelses-seleksjon (redusere bifangst av uønsket fisk, sjøfugl, sjøpattedyr..) Redusert bidødelighet (ghostfishing, unnslippelse) Redusert drivstoff/avgasskvantum per enhet fangst Forbedret fangstkvalitet

28 Intelligent trål –Framtidas fiskeredskap ???? 1 2 3

29 Sorteringsrist i reketrål

30 Enkel fugleskremme gir betydelig redusert bifangst av sjøfugl i linefisket

31 Økosystembasert fiskeriforvaltning, Utfordring: Fra slagord til operasjonell virkelighet Fra politisk ”bortsnakk” fra upopulære tiltak (som reduksjon av fangstkapasitet) – til reell investering i økosystemkunnskap og forståelse.

32 The Census of Marine Life pilot project PATTERNS AND PROCESSES OF THE ECOSYSTEMS OF THE NORTHERN MID- ATLANTIC

33 Area: Iceland – Azores Taxa/components: Pelagic, benthopelagic and epibenthic macrofauna. Fishes, cephalopods, gelatinous plankton, crustaceans. Planning phase: Field phase: Analytical phase:

34 ESSAS: Ecosystem Studies of Sub Arctic Seas

35 Økosystembasert fiskeri- og annen havrelatert forvaltning: Det angår oss – og framtidige generasjoner…. Hvis vi, våre barn og barnebarn…… ønsker å ha rikelig tilgang på sunn sjømat ?? SÅ ER DET - DET HANDLER OM !.

36 Ny organisasjon ved Havforskningsinstituttet: med sikte på økosytembasert rådgiving for bærekraftig marin forvaltning

37 LOKALISERING

38 HI organisasjon Forsknings- Stasjonen Flødevigen SEKSJON Pelagisk fisk Bunnfisk Ressurs- Økologi Fangst SEKSJON Fysisk Oceanografi Marin kjemi Marin og Eksperimentell biologi SEKSJON Genetikk og Havbruksøk. Helse og Sykdom Austevoll Havbruksst. Matre Havbruksst. SEKSJON Økonomi Personal IT Teknisk drift Sentral- arkiv SEKSJON Elektronisk Instrumen- tering Fartøydrift Avd. TromsøBibliotek Fiskeriforskning U-land Sekretariat Styret Adm. direktør Senter for kystsone Senter for marine ressurser Senter for marint miljø Senter for havbruk Adm. og service Rederi Informasjon

39 HI organisasjon fra 2004 Fiskerifaglig Senter for Utviklings- samarbeid 19 Forsknings- grupper Forsknings teknisk avdeling MATRE Rederi AUSTEVOLL FLØDEVIGEN TROMSØ Styret Informasjon Fiskeri- direktoratet Adm.direktør Forskningsdirektører Forskningssjef Tromsø Administrasjon Sekretariat

40 Rådgivningsprogrammer Rådgivningsprogram økosystem Barentshavet: Å. Bjordal Rådgivningsprogram økosystem Norskehavet og Nordsjøen: O.A. Misund Rådgivningsprogram økosystem kystsone: E. Moksnes Rådgivningsprogram havbruk: O. Torrisen

41 HI organisasjon fra Fiskebestander og økosystem – Barentshavet: H. Gjøsæter 2.Fiskebestander og økosystem – Norskehavet og Nordsjøen: R. Toresen 3.Økosystemer i kystsonen: E. Dahl 4.Oseanografi og klima: H. Loeng 5.Plankton: W. Melle 6.Skalldyr: J. Sundet 7.Bunnhabitater: J.H. Fosså 8.Marin miljøkvalitet: J. Klungsøyr 9.Fiskeri og bestand: K.H. Nedreaas 10.Observasjonsmetodikk: O.R. Godø 11.Sjøpattedyr: T. Haug 12.Ansvarlig fangst: A.V. Soldal 13.Populasjonsgenetikk: T. Svåsand 14.Genomforskning: F. Nilsen 15.Vekst- og reproduksjonsbiologi: G.L. Taranger 16.Fiskevelferd og oppdrettsmiljø: J.E. Juell 17.Fiskehelse: Ø. Bergh 18.Fôr, fôring og kvalitet hos fisk: H. Otterå 19.Rekrutterings- og adferdsbiologi: O.S. Kjesbu 19 Forskningsgrupper

42 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN