Ungdom med samtidige utfordringer Rus, risiko og sviktsonearbeid Tommy Husebye KoRus Øst

Hvem snakker vi om? 15 til 25 år Begge kjønn med overvekt av gutter Liberal holdning til rusmidler Stor grad av funksjonelle rusinntak Fokus på alkohol, hasj, bensodiazepiner og amfetamin Svak tilknytning til konstruktive aktiviteter inkludert skole/arbeid Tidvis tydelig utenforskap, mangel på sosial tilhørighet Samsykdom med fokus på angst og depresjonstilstander Mangel på eget livsprosjekt, interesser – forflatning Mottakere av offentlig økonomisk bistand

Ungdom i sviktsonen Ungdom i drift fra skole, familie og venner Skulking, konflikter med voksne, småkriminalitet, helgefyll og flørting med rusmidler Omsorgsvikt, sporadisk kontakt med PPT og barnevern Ungdom i diffus og uavklart livssituasjon. Eskalerende konsum av rusmidler. Sammensatte psykiske problemer. Avbrutte skole og arbeidsforhold. Lite kontakt med familie, tidligere nettverk. På søken Tilhørighet i belastede misbruksmiljøer Lengre kriminelle karrierer. Avbrutte sosiale relasjoner Lite eller ingen kontakt med familie Mangelfull skolegang Vedvarende misbruk av illegale stoffer. Dårlig fysisk og psykisk helse Avhengighetsforhold til hjelpeapparatet

Kilder Sirus (Monitoring Young LIFEstyles in Norway) EMCDDA Espad Ungdata Politi - beslag og arrestasjoner Helse – behandling av rusrelaterte lidelser Overdoser Toll – beslag Hjelpetelefoner – publikumspågang Alkoholsalg Føre Var Egne kliniske data

Andel unge brukt illegale rusmidler noen gang og siste seks måneder

Rusmiddelfordeling nasjonalt

Hva vet vi (bl.a) i dag? At vi vet ganske mye om de store ungdomsgruppene men stadig mindre om randsonen Stadig mer komplisert å få tak i pålitelig informasjon om risikoutsatte – target groups. Politiet viser til en kraftig økning i antall beslag av cannabis siste 15 år, andre stoffer viser ikke samme tendens Jevn økning av narkotikarelaterte lovbrudd siste 20 år Andelen av befolkningen som sier de har forsøkt cannabis holder seg stabilt rundt 20 prosent At tilgang til rusmidler er stor At rusmidler fortsatt inngår som en viktig bestanddel og følgesvenn for mange gjennom en turbulent ungdomstid

Risiko Det er en sterk sammenheng mellom skolerelaterte problemer/skulking og rusmiddelbruk Det er en sterk sammenheng mellom oppvekst på institusjon og rusmiddelbruk Det er en svært sterk sammenheng mellom hjemløshet/vagabondering og rusmiddelbruk Det er en svært sterk sammenheng mellom unge på rømmen innblandet i kriminalitet og rusmiddelbruk Utenforskap er den sterkeste markør som skyver i retning av rusmiddelbruk Det er en sterk kummulativ effekt når man sliter med flere samtidige utfordringer

Risiko Unge lovbrytere Unge i barnevernstiltak Dropouts fra skole Unge med sosiale problemer og svake skoleprestasjoner Unge fra ressurssvake/fattige familier Unge som utsettes for sosial eksklusjon Unge som har rusmiddelmisbrukende foreldre/familie Unge med samtidige utfordringer som inkluderer psykisk uhelse

Rus og psykisk lidelse Et pasientutvalg unge mellom 17 til 23 intervjuet med EuroAdad ved Sosialmedisinsk poliklinikk, TSB. Gjennomgående moderate tilstander Mest fokus på angst og depresjonslidelser Tilsynelatende sterk sammenheng mellom cannabis og angst/depresjon Debutalder 15 pluss Svært lite injisering Over halvparten av utvalget bor med foreldre/familie. Et lite mindretall er UFB 2/3 av utvalget kommer ikke fra familier med rusutfordringer

Rus og psykisk helse Over halvparten av utvalget hadde ingen tilknytning til konstruktiv dagaktivitet/skole/jobb Storparten av utvalget hadde andre aktive offentlige hjelpetjenester, NAV, Rus og psykisk helse Det var ikke mulig å finne grunnlag for kjønnsspesifikke ruspreferanser Det var ikke mulig å finne alderstilknyttede ruspreferanser

Fordeling av alder i Adadutvalg

Fordeling av rusmidler i utvalget

Rusmiddel fordelt på kjønn

Rusmiddel fordelt på alder

Kjennetegn Stor tilgjengelighet av rusmidler Liberal ruspraksis Lite stigmatiserende inntaksmåter Funksjonelle rusinntak Økning av selvmedisinering med legemidler – fremvekst av benzo som rusmiddel Lav terskel for kombinasjonsrus

Sviktsonen Befinner seg i en negative spiral av begivenheter eller står på terskelem inn i en slik tilstand. Ofte ser de ikke selv hvor alvorlig tilstanden er eller er i ferd med å bli Ustrukturert skolegang preget av høyt fravær – motstand til hjelpeapparatet og konfliktfylt forhold til foreldre og familie.

Sviktsonen Ulik grad av psykisk sykdomsbelastning men ofte forekommende grader av ADHD, depresjoner, selvskading, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, tidvis grad psykose, schizofreni og bipolar lidelse. Påfallende mange sliter med skader/traumer etter voldsutøvelse/overgrep så vel som utøver og offer.

Sviktsonen Særskilt er mange jenter utsatt for seksuelle overgrep så vel fra familie som fra annet nettverk. Også graden av tilfeller med ”ukjent” gjerningsmann er påfallende høyt

Sviktsonen Mangelfullt apparat for tidlig identifikasjon Manglende strategier for oppfølging etter avdekking av eller mistanke om omsorgssvikt Møter med brukeren preget av fokus på hindringer heller enn løsninger Lite sammenheng mellom ulike deler av hjelpeapparatet Ustabilitet i den enkelte hjelpetjeneste

Sviktsonen Liten kompetanse på rusmiddelproblematikk og psykiatri i barnehager og grunnskole Mangelfull innstats fra barnevernstjenesten Mangelfull innsats fra sosialtjenesten Manglende tilbud til ungdom som dropper ut av videregående skole Manglende tilbud fra spesialisthelsetjenesten (rus) Manglende satsning på selektivt forebyggende tiltak i kommunene

Sviktsonen Ruskultur i familien/nettverk Psykisk sykdom i familie/nettverk Utstrakt voldsutøvelse i familien Lav sosio-økonomisk status/fattigdom Generell mangelfull omsorgssituasjon i hjemmet

Sviktsonen Vold og overgrepstraumer Høyt skolefravær Minoritetsrelaterte problemer som svak grad av integrering, utstøtingsmekanismer, krigstraumer Psykiske lidelser, selvskading, spiseforstyrrelser Eksperimentering Funksjonalistisk rusbruk

Sviktsonen Høye krav til prestasjon i skolesystemet Økt press på familiestrukturen – begge foreldrene i arbeid og liten tid/overskudd til familien. Mediafokus på kropp/sex/bimbokultur Markert økning i henvendelser fra unge jenter med psykiske problemer/selvskading/suicidale trekk/spiseforestyrrelser.

Sviktsonen Generellt er unge med sammensatte problemer utsatt for ulike frastøtingsmekanismer. For ung for sosialtjenesten, For gammel for barneverntjenesten, For rusa for barne og ungdomspsykiatrien For psyk for rustjenesten For ustrukturert og ulydig for v.g. skole

Og så……….?? Sammen om mestring? Hvordan sikre gode og sammenhengende forløp for ungdom som ønsker seg en plass i solen? Hvordan kan psykologene i kommunene gjøre mer av det som er bra??