3.1 Innledning Familieretten omhandler reglene om ulike samlivsformer og forholdet til barna. Det finnes tre hovedtyper samlivsformer: Ekteskap Registrert partnerskap Samboerskap Sentrale lover i familieretten: Ekteskapsloven (el.) Partnerskapsloven (partnl.) Husstandsfelleskapsloven (husfskl.) Sameieloven (saml.) Barneloven (bl.) Vergemålsloven (vgml.)

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Forlovelse: Når to personer blir enige om å inngå ekteskap eller partnerskap, omtaler vi dem som forlovet. Vi har ingen lovregler om forlovelse eller hvilke virkninger det har at en forlovelse brytes. Gaver av stor verdi en har gitt i forbindelse med forlovelsen kan kreves tilbake. Se eksempel til høyre.

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Vilkår for å inngå ekteskap eller partnerskap (kap 1 el.): Hovedregel: 18 år (se el. § 1 første ledd og partnl. § 2 første ledd) Unntak: Foreldrenes samtykke Fylkesmannens tillatelse Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger Tidligere ekteskap Opplysningsplikt om smittefarlig sykdom Lovlig opphold EkteskapslovenPartnerskapsloven

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Prøving av ekteskapsvilkårene Folkeregisteret har ansvar for å sjekke at vilkårene for å inngå ekteskap eller partnerskap er oppfylt, se el. § 6. Når prøvingen er gjennomført, får brudefolkene en prøvingsattest som gyldig i 4 måneder, og som leveres til vigsler, se el. § 10. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Vigsel Inngåelsen av ekteskap/partnerskap foregår i en seremoni som kalles vigsel og som ledes av en vigsler. Vigselen kan skje borgerlig eller kirkelig. Borgerlige vigsler ledes av tingrettsdommere (notarius publicus), mens kirkelige vigsler ledes av prester fra Den norske kirke, eller prester fra andre registrerte trossamfunn med godkjent vigselskompetanse, se el. § 12. Inngåelse av partnerskap skjer borgerlig. Hvordan vigselen skal skje er regulert i el. § 11. Det er få lovbestemte krav til seremonien. Så lenge ekteskapsvilkårene er oppfylt kan ingen nektes borerlig vigsel. Kirkelig vigsel kan i noen tilfeller nektes, se el. § 13 PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Virkningen av at reglene om inngåelse ikke er fulgt Ekteskapet/partnerskapet anses ikke som inngått: Dersom reglene i el. § 11 ikke er fulgt, eller hvis vigselen er ledet av person uten vigselskompetanse, se el. § 12, anses ikke ekteskapet/partnerskapet som inngått. Ekteskapet/partnerskapet anses inngått, men kan oppløses : Tvang Mangel på rettslig handleevne Ekteskap er inngått mellom nære slektninger eller vilkårene om tidligere ekteskap/partnerskap ikke er oppfylt. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Råderett over eiendelene: Hovedregel er at en har fri råderett over egne eiendeler, såkalt eneeie, se el. § 31 og partnl. § 3. En har ikke fri råderett over ting en eier sammen, dvs. sameie. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Når er en eiendel i eneeie, og når er den i sameie? Eneeie = hovedregel: eiendeler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått og eiendeler ektefellen kjøper for egne penger under ekteskapet. Sameie = eiendeler hvor begge ektefellene har bidratt til å anskaffe eiendelen. Bidraget kan være av ulik art, se for eksempel el. § 31, tredje ledd, PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Sameierandelens størrelse og begrensninger i råderetten: Sameieandelens størrelse bestemmes som hovedregel av omfanget av innsatsen den enkelte sameier yter. Foreligger det ikke konkrete holdepunkter er utgangspunktet 50/50. Selv om en ektefelle eier en gjenstand i eneeie, er det i loven begrensninger i forhold til råderett. Dette er for eksempel knyttet til bolig: PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Eneeie og sameie versus særeie og felleseie PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Gjensidig underholdsplikt: El. § 38 pålegger ektefellene et felles ansvar for underhold av familien. Omfanget vurderes ut fra forholdene i den enkelte familie. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Ansvar for gjeld En ektefelle er bare ansvarlig for den gjelden han eller hun selv har påtatt seg, se el. § 40. Det betyr bl.a. at kreditor bare kan ta beslag i skylderens rådighetsdel. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Ektefellers representasjonsrett I enkelte tilfeller kan en ektefelle stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. Dette gjelder i første rekke avtaler om ”det daglige husholdet”, se el. § 41. Gaver mellom ektefeller Det finnes egne regler som regulere forholdet mellom ektefellene i forhold til gaver de gir hverandre, se el. § 50. Loven stiller krav om at gaver av en viss størrelse skjer ved ektepakt. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.4 Oppløsning av ekteskap og partnerskap Ekteskap/partnerskap opphører naturligvis ved død. Ønsker ektefellene å avslutte ekteskapet/partnerskapet før dette, må det avsluttes ved skilsmisse. Skillsmisse kan gis på tre grunnlag, se el. § 19. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.4 Oppløsning av ekteskap og partnerskap Skilsmisse etter separasjon Ønsker en å avslutte samlivet kan en ektefelle/partner kreve separasjon, se el. § 20. Ektefellen trenger ikke noen begrunnelse for å ta ut separasjon. Har en barn under 16 år må en møte til mekling før separasjon kan tas ut. Når en har vært separert i minst ett år, kan en kreve skilsmisse, se el. § 21. I seperasjonstiden må ektefellene/partnerne leve atskilt. Skilsmisse etter samlivsbrudd Dersom samlivet har vært brutt i to år, kan en søke skilsmisse uten separasjon, se el. § 22. Skilsmisse etter overgrep El. § 23 åpner for skilsmisse på grunn av overgrep. PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.5 Deling av formuen ved oppløsning av ekteskap og partnerskap Dersom ekteskapet/partnerskapet oppløses må formuen deles (se el. § 57, 58 og 76) Hovedregelen er at formuer som utgangspunkt skal deles likt (se el. § 58 første ledd). Loven gjør tre unntak fra hovedregelen: Særeie (el. § § 42 og 48) Skjevdeling (el. § 59) Særskilte unntak (el. § § 61-63) PartnerskapslovenEkteskapsloven

3.5 Deling av formuen ved oppløsning av ekteskap og partnerskap Eksempel: Per og Kari eier en leilighet med vanlig innbo sammen. Leiligheten er verdt kr , og gjelden er kr I tillegg har de kjøpt innbo sammen til kr. Da de ble gift hadde Per en bil til en verdi av kr med et lån på kr I tillegg har Per studielån på kroner, og Kari har under ekteskapet arvet en båt til en verdi av kroner. Delingen blir da slik:

3.5 Deling av formuen ved oppløsning av ekteskap og partnerskap En ting er fordelingen av verdiene. En annen ting er fordelingen av tingene. PartnerskapslovenEkteskapsloven Utgangspunktet er at en har rett til å beholde egne eiendeler, se el. § 66.

3.6 Samboerskap Samboerskap er ikke et juridisk begrep. Blant de viktigste forskjellene mellom samboerskap og ekteskap/partnerskap finner vi: PartnerskapslovenEkteskapsloven Ønsker samboerne å formalisere rettigheter og plikter setter de opp en samboeravtale.

Deling av formue ved oppløsing av samboerskap skjer som ved enhver oppløsning av et formuesfelleskap mellom to personer. Det er skillet mellom eneeie og sameie som er avgjørende ved delingen ved oppløsning av samboerskap. 3.6 Samboerskap PartnerskapslovenEkteskapsloven Samboere har ingen arverett uten testament og har heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo.

3.7 Barn og foreldre FNs barnekonvensjon gir barn mange rettigheter (se kortversjonen her). Den gjelder som norsk lov.her Barns medbestemmelsesrett øker med alderen (se bl. §§ 31 og 32) Dersom foreldrene er gift eller samboere, antas faren å være han som bor sammen med moren. Foreldreansvaret omfatter både omsorgsplikt og forsørgelsesplikt overfor barnet.

Fra barnet er 7 år, skal barnet få si sin mening Fra barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener Fra barnet er 15 år avgjør barnet enkelte spørsmål alene Foreldrene skal gi barnet stadig større grad av selvbestemmelsesrett frem til myndighetsalderen 3.7 Barn og foreldre

Foreldrenes ansvar overfor barnet er regulert blant annet av barneloven § 30: 3.7 Barn og foreldre

3.8Mindreåriges og andre umyndiges rettsstilling. Mindreårige er de som er under 18 år, jf. vgml. § 1. Som hovedregel kan mindreårige ikke råde over egne midler eller inngå bindene avtale, jf. vgml. § 2. Her et eksempel på hvordan forarbeidene kaster lys over innholdet i lovteksten (hva menes egentlig med ”midler”?):

3.8Mindreåriges og andre umyndiges rettsstilling Unntak fra den begrensede disposisjonsevnen er knyttet til Arbeidsforhold råderett over visse økonomiske midler disposisjoner knyttet til daglige hushold. Når en mindreårig har inngått en avtale uten å ha rettslig disposisjonsevne, er avtalen i utgangspunktet ugyldig. Dersom kontraktsmotparten viste at han inngikk en avtale med en mindreårig kan kontraktsmotparten ikke fri seg fra avtalen. Personer som handler på vegne av en som ikke har rettslig handleevne, kalles verger. Foreldre er normalt verger for sine barn.

3.9 Samisk rettsoppfatning om familierett Ved oppløsning av ekteskap er det særeie som er hovedprinsippet. Det en tok med inn i ekteskapet tar en med ut Ingen begrensninger i fri råderett over egne eiendeler Ekteskapsloven gjelder i utgangspunktet også for dem som følger samisk rettstradisjon De som ønsker å følge samisk rettstradisjon oppretter derfor gjerne ektepakt med fullt særeie.