Tallregning Basale regneregler Anslå svar. Vurdere rimelighet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”BRØK-, DESIMAL- OG PROSENTPLATER”
Advertisements

PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
”BRØK-, PROSENT- OG DESIMALPLATER”
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Matematikkseminar for skolelaboratoriet i Bergen 5
2. Algebra 2.1 Bokstavregning og parenteser:
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
”TALL-LINJEN” Positive og negative tall
Grunnleggende matematikk
Egenproduserte læremidler
Formler og funksjoner.
Eksempel på oppgaveløsning
Brøk - fra hele til mange deler.
Diagnostisk undervisning  Viktig begrep: misoppfatning  En misoppfatning er en uutviklet begrepsforståelse eller en overgeneralisering.
Diagnostisk undervisning
Utvidelser av tallområdet:
Læreplan VG1T og VG1P - Hva er nytt?
Komplekse tall Naturlige tall
Målene for regning og bruk av regnestrategier
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
i:SEE ”MATTEBOKSEN” Plastkoffert med cuisenairestaver som vi bruker
”MULTIPLIKASJONSBÅNDET” Addisjon og subtraksjon
Subtraksjon Anniken H. Tronrud Karoline L. Egeland Lisa E. Eriksen Per H. Reppe.
INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker
Brøk, desimaltall og prosent
Tallære Matematikk 1 A1A/A1B jan
Fra likninger til funksjoner
M4 onsdag 22. okt.
§4. Irrasjonale og komplekse tall
Fra det kjente til det ukjente…
Fra likninger til funksjoner
Matematikk/literacy LUB tirsdag Elise Klaveness
Matematikk/literacy LUB Elise Klaveness
Kort om algoritmer.
Å jobbe med pluss, minus, gange og dele - algoritmer
Tall og tallregning Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo.
Foreldreskole i matematikk - Du utgjør forskjellen! Eirin Anette Ekeberg
Oppstartsoppgave 2 : 0,5 Diskuter med læringspartneren din (Den som sitter ved siden av deg). Hvordan kan du forklare/vise/konkretisere denne oppgaven.
Algoritmer, regnemåter, regneregler Fagplanen for M1, 3. semester: ordning og systematisering, regnemåter, regneregler, begrunnelser og bevis, vurdering.
Møte for foresatte 1.trinn IBN vår Klassemiljø – sosial kompetanse MÅL: trivsel og faglig utvikling PERSPEKTIV: nå og i framtiden (skolens visjon)
24-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Høsten 2011.
Vi flaskar til! -med brøk  Rik oppgåve!. MÅL Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. (Repetisjon/ aktivere forkunnskapar)
REKNINGREKNING med heile tal, brøk, prosent, desimaltal og bokstavar.
Plan for 1.klasse Uke 1 4. – 8. januar. MandagTirsdagOnsdagTorsdagFredag 1 Norsk Samling 2 Norsk Gym 3 MatteEngelsk Samfunnsfag Norsk 4 MatteK&HMusikkMatte.
Brøkrekning Korleis rekne med brøk.?. Eit undervisningsopplegg. Laga av elevar ved Laga av elevar ved Ytre Solund skule Ytre Solund skule.
Brøk, desimaltall og prosent Matematikk i uke 40, 2008 Avd. for Lærerutdanning, HVE.
Desimaltall.
Brøk Regneartene.
De fire regneartene.
Brøk Brøkbegrepet.
Algebra er bra – hva er algebra?
Omgrepssamling 1. og 2. trinn
Hva er nytt? De fire regneartene..
Multiplikasjon - Leksjon 1: Sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon Lekse til mandag.
Tall og algebra Matematikk 1T
Brøkbegrepet Brøk er ikke no spøk! Samling uke 44
Regnearter og negative tall
LIKNINGER MED EN OG TO UKJENTE.
God undervisning og dybdelæring i matematikk
Impulskonferansen 2015 Innspill Haldor Hove
Diagnostisk undervisning B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til brøk B – Samarbeid
Algebrabrikker Sigbjørn Hals.
- Likninger/ulikheter og konstruksjon
Brøk/prosent/desimaltall

Brøk Brøkbegrepet.
Begynnerkurs i Python Realfagskonferansen 2019 Henrik H. Løvold
Matematikk vg1 1T.
Utskrift av presentasjonen:

Tallregning Basale regneregler Anslå svar. Vurdere rimelighet.

Regneregler positiv · positiv = positiv + · + = + positiv · negativ = negativ + · - = - negativ · positiv = negativ - · + = - negativ · negativ = positiv - · - = +

Eksempel 3 · 4 = ➢ 3 · 4 = 12 + · + = + 4 · (-2) = ➢ 4 · (-2) = -8 + · - = - (-3) · 12 = ➢ (-3) · 12 = -36- · + = - (-5) · (-3) = ➢ (-5) · (-3) = 15- · - = + (-2) · (-2) · (-2) = ➢ (-2) · (-2) · (-2) = 4 · (-2) = -8 ● (-1) · (-1) · 2 = ➢ (-1) · (-1) · 2 = 1 · 2 = 2 ● Regn 1.10

Regnerekkefølge I.Parentesuttrykk II.Potenser III.Multiplikasjon og divisjon IV.Addisjon og subtraksjon

Eksempel ● -2 · (3+1) + 4 · 2³ =Regn ut uttrykket i parentesen. ● -2 · · 2³ =Regn ut potensen. ● -2 · · 8 =Gjør multiplikasjonene. ● = -24Gjør til slutt addisjonen. ● -3² + (2 – 5)² =Uttrykket i parentesen. ● -3² + (3)² = Potensene. ● = 0 Addisjonene. ● Regn 1.12 og 1.13

Hoderegning ● Addisjon og multiplikasjon. ● Rund av oppover på ett ledd. Rund av nedover på neste ledd. ● Subtraksjon og divisjon. ● Rund av oppover eller nedover i begge ledd.

Eksempel ● 184, ,20 ≈ ● = 440 ● 657,50 – 379,45 ≈ ● 660 – 380 = 280 ● 18,5 ∙ 26,3 ≈ ● 20 ∙ 25 = 500 ● 122 : 3,12 ● 120 : 3 = 40 ● Ett ledd opp, ett ned. ● Begge opp eller begge ned. ● Ett ledd opp, ett ned. ● Begge opp eller begge ned. ●

Forkorting og utviding av brøk ● Forkort en brøk ved å dividere med samme tall i teller som i nevner. ● Utvid en brøk ved å multiplisere med samme tall i telleren som i nevneren.

Forkorting av brøk. Eksempler

Forkorting av brøk ● Enklere å forstå med lavest mulig verdi av nevner. ● Av og til ønskelig når man skal addere eller subtraherer to brøker og må ha felles nevner for brøkene. ● Selv om 1/6 = 3/18, vil man ikke få full pott med svar der man ikke har forkortet. ● Løs 1.30 og 1.31, men uten bruk av lommeregner.

Utvidelse av brøk, eksempel ● Utvid brøkene 1/3, 5/6 og 3/8 slik at alle brøkene får 24 som nevner. Løs 1.32 og 1.33

Uekte brøk og blandede tall ● En uekte brøk er en brøk der telleren er større enn nevneren. ● 3/2 er et eksempel på en uekte brøk. ● Et blandet tall består av et heltall og en brøk. ● 1½ er et eksempel på et blandet tall. ● 3/2 = 1½

Regneregler brøkregning ● Ved summering og subtrahering av brøk må man først finne felles nevner. ● Ved multiplikasjon av et helt tall med en brøk, multipliserer vi det hele tallet med telleren. ● Ved multiplikasjon av to brøker, multipliseres teller med teller og nevner med nevner. ● Ved divisjon med en brøk, multipliserer man med den omvendte brøk.

Addisjon av brøker, eksempel ● Vi finner fellesnevneren som her er 8. ● Vi utvider den første brøken slik at begge brøkene får 8 i nevneren. ● Vi summerer tellerne og lar nevneren stå som den er.

Multipliser helt tall med brøk ● Vi multipliserer det hele tallet med telleren. ● Vi forkorter brøken ved å dividerer med 3 i telleren og i nevneren.

Multipliser to brøker ● Multipliser teller med teller og nevner med nevner. ● Forkort ved å dividere med 3 i teller og nevner.

Divider to brøker ● Snu brøken vi dividerer med og multipliser med den omvendte brøken. ● Gang teller med teller og nevner med nevner. ● Forkort ved å dividere med 6 i teller og nevner. ●

Brøkdelen av et tall ● Brøkdelen av et tall finner vi ved å multiplisere brøken med tallet. ● Eksempel regn ut ¾ av 120kr. ● ¾ av 120kr: ¾ ∙120kr = 90kr ● A og B deler en jobb. En uke jobber A 5d og B 2d. Lønn: 2.800kr. Hva skal de ha i lønn? ● A, 5/7 av 2.800kr: 5/7 ∙ 2.800kr = 2.000kr ● B, 2/7 av 2.800kr: 2/7 ∙ 2.800kr = 800kr ● Oppgave

Oppgaver til neste uke ● ● ● ● ● ● ● Installer GeoGebra.