Modul 7: Å være barnets advokat 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

Grunnlegende elementer 7 og Erkjenne konsekvensene av hva traumene har påført ditt barn. 2. Hjelpe ditt barn til å føle seg trygg 3. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelige følelser. 4. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelig atferd 5. Respektere og støtte positive, stabile og vedvarende relasjoner i barnets liv 6. Hjelpe barnet til å utvikle et nytt og «styrke-basert» narrativ (historien om meg) 7. Være barnets «advokat» 8. Foreslå og støtte at barnet kartlegges og evt. behandles for komplekse traumer 9. Ta vare på deg selv - egenomsorg

Kjenn ditt barns team (gruppeaktivitet) Sterk, positiv forbindelse Svak forbindelse Stressfull forbindelse Barnet Foster- foreldre Jurister Helsesøster Leger Andre biologiske familiemedlemmer Biologiske foreldre Lærere Saksbehandlere Terapeaut, BUP 3

Å arbeide som et team  Deler en forpliktelse for ditt barns trygghet, stabilitet og velvære.  Har bestemte ansvarsområder og roller.  Forholder seg til barnet på ulikt vis.  Har ulik kunnskap om barnets traumer. 4 Teammedlemmene som er involvert i ditt barns liv:

5 Jeg følte det som om jeg bare ble sendt rundt uten å egentlig vite hva som foregikk. Ingen forklarte noe til meg. Jeg visste ikke engang hvilke rettigheter jeg hadde….hvis jeg hadde noen. Ingen forklarte meg meningen med fosterhjem! Ingen fortalte meg hvorfor jeg var blitt fjernet fra min mor. Jeg visste at det foregikk uheldige ting, men ingen forklarte meg egentlig hva og hvorfor! —Luis Hochman, G., Hochman, A., & Miller, J. (2004). Foster care: Voices from the inside. Washington, DC: Pew Commission on Children in Foster Care. Available at

Traumeinformert ”advokat”  Hjelp andre til å forstå hvilken påvirkning traumene har hatt på ditt barns liv.  Fremhev viktigheten av psykologisk trygghet.  Del strategier som kan hjelpe ditt barn til å mestre overveldende emosjonelle situasjoner og utfordrende atferd. 6 (Fortsetter)

Traumeinformert ”advokat” (fortsettelse)  Støtt de positive, stabile og varige relasjonene i ditt barns liv.  Hjelp andre til å sette pris på ditt barns styrker og resiliens.  Vær en pådriver for den spesielle behandlingen / tilrettelegging som ditt barn trenger på grunn av traumer.  Vit når du trenger støtte og veiledning. 7 (Fortsetter)

”Advokat” i praksis (gruppeaktivitet)  Hva komplekse traumer er.  Hvordan traumene påvirker ditt barn.  Ditt barns styrker og resiliens (motstandskraft).  Hva ditt barn trenger. 8 Hjelp dine teammedlemmer å forstå...

Relasjon til biologiske foreldre  Respekter relasjonen barnet har til sine foreldre og andre familiemedlemmer.  Vær forberedt på konflikt og til og med fientlige utspill, fra foreldre og andre familiemedlemmer.  Bruk dine “traumebriller” når du samspiller med foreldre og andre familiemedlemmer. 9

Det er gått nesten 11 år nå siden min sønn kom i fosterhjem. Relasjonen jeg har fått til hans fosterforeldre har hatt avgjørende betydning for det forholdet min sønn og jeg har i dag. Min sønn har tilbrakt så mange netter og helger og vært på så mange ferier med dem.... jeg har også fått anledning til å sitte barnevakt for deres yngste datter. Det føles spesiellt godt å vite at de stoler på meg. Nå er vi en like stor del av deres liv, som de er i våres.... Jeg er ikke lenger så sint, sjalu og fordømmende person, men en som kan sette pris på de fordelene min sønn har av å få omsorg fra denne familien. De tok han inn i sitt hjerte og sitt hjem! 10 —L. M., mor Heaven sent. Rise Magazine (2005). Available at

Når jeg tenker på mitt barn (gruppeaktivitet)  Hvem er de tre viktigste nøkkelpersonene i ditt barns liv?  Hvordan kan dere arbeide mer effektivt sammen for å hjelpe barnet ditt?  Hvordan kan bruk av “traumebriller” forandre måten du jobber sammen med andre teammedlemmer eller foreldre? 11

Pause! 12

For å hjelpe ditt barn å heles…  Vite når ditt barn trenger hjelp.  Lære om traumebevisste verktøy.  Forstå basisen i traumebevisst terapi.  Still spørsmål hvis du er usikker på om han henne får den hjelpen som trengs. 13

Når skal du søke hjelp Når du:  Føler deg overveldet Når ditt barn:  Avdekker reaksjoner som forstyrrer dagliglivet, barnehage eller skole.  Snakker om å begå handlinger som kan skade seg selv eller andre.  Har problemer med å sovne, har mange oppvåkninger I løpet av natta, eller har gjentatte mareritt.  Hyppig klager over fysiske smerter som legen ikke finner ut av. 14 (Fortsetter)

Når skal du søke hjelp (fortsetter) Når ditt barn:  Spør om å få snakke med noen om han eller hennes traumer.  Snakker om og om igjen over noen aspekt av traumene- virker fastlåst og mangler retning.  Ser ut til å være plaget av skyld og selvbebreidelse.  Uttrykker følelser av hjelpeløshet og håpløshet. 15

Traumekartlegging  Samle informasjon om hele traumehistorien.  Supplere med input fra deg og andre som omgåes barnet nå.  Skal brukes til å bestemme hva slags behandling barnet trenger. 16 Traumekartlegging er viktig for alle barn som har opplevd traumer. Det går ut på å:

Basisen i traumebevisst behandling  Vitenskapelig basert.  Inkluderer mange metoder (eklektisk tilnærming) til traumeforståelsen.  Baserer seg på en klar plan som involverer fosterforeldre.  Traume-fokusert. 17 Sentrale elementer i effektiv behandling:

Ineffektiv eller skadelig behandling  Behandling som lover helbredelse.  Behandling som bruker hypnose eller medikamenter for å fremprovosere undertrykte minner.  "Gjenfødelse".  Behandling som tilbys av uautoriserte, eller aktører utenfor det ordinære helseapparatet. 18 Pass opp for:

 Manglende forståelse for hvor dyptgripende effektene av traumene er og underrapporering.  Målet for behandlingen er uklar. 19 Traumeinformert terapi og utfordringer i dagens samfunn: (Fortsetter)

 Ustabil omsorg  Terapi ser ut til å forvirre og stresse barnet  Ikke traumebevisste behandlere/veiledere tilgjengelig Traumeinformert terapi og utfordringer i dagens samfunn: (fortsetter) 20

 De fleste traumatiserte barn trenger ikke medisinering.  Norge har en restriktiv holdning til medisinering av barn.  Noen barn vil likevel ha behov for medisiner i en kortere periode. 21 Medisinering av traumer?

Situasjon 1:  Fosterbarnet opplever seg ikke forstått og følelsesmessig møtt av lærerne. Situasjon 2:  Du er ikke involvert i ditt barns terapi, og viktig informasjon er ikke blitt delt med deg. Sett dine ferdigheter som barnets advokat ut i livet (gruppeaktivitet) 22

Ressurser i vårt nettverk (gruppeaktivitet) 23

Modul 7: Takk for i dag 24